Etterretning i politiet: praksis, utdanning og trening

Om forskergruppen

Etterretning ble iverksatt i norsk politi i 2014 gjennom Etterretningsdoktrinen (POD, 2014) og implementeringen av etterretning er i gang i norsk politi. Forskergruppen, som har en nordisk profil, vil søke kunnskap om etterretning i politiet som kan bidra til å øke og omforene forståelsen for etterretning som begrep, metode og fag. Fokuset på etterretning er avgrenset til politiets samfunnsmandat. Forskergruppen består av forskere, praktikere med ansvar for etterretning i politiet. Medlemmene representerer alle lokalisjoner og nivåer av politiutdanning, som tilbyes ved PHS.

Dette forsker vi på

På en systematisk måte utforsker vi hva etterretning i politiet innebærer fra ulike aspekter som praktiske, sosiale, organisatoriske, epistemologiske, rettslig/juridisk, etiske og fra et styrings- og ledelsesperspektiv. Våre prosjekter er på individ, organisasjons, profesjon og nasjonalt nivå. Vi forsker også på etterretning på ordenspatrulje- og spesialist-nivå, samt grensegangen mellom etterretning og etterforskning, og etterretning og kunnskapsbasert politiarbeid. Du kan lese mer om våre forskningsprosjekter nedenfor.

Gruppens medlemmer

Linda Hoel, Ph.D., avd. Bodø (leder)
Erik Reikrås, PHS
Tove Eriksen, Ph.D-kandidat, UIS, POD
Pam Viktoria Gaarder, PHS
Monica Lillevik, førstelektorkandidat, PHS, avd. Bodø
Beate Rødsand, PHS, Stavern
Birgitte Ellefsen, PHS
Jenny Maria Lundgaard, PHS
Cathrine Filstad, professor, PHS/Høgskolen i Kristiania
Helene O. I. Gundhus, professor, UiO 
Christin Thea Wathne, OsloMet
Hans Martin Grindseth, Fag- og opplæringsansvarlig/etterretning. Møre og Romsdal pd. 
Kjetil Moland, seksjonsleder etterretning, Nordland PD
Heidi Fischer-Norman, Seniorrådgiver, Kripos
Ellen Kittelsbye, POD
Hans Jørgen Bauck, POD
Dag Rohjell, PST
Pia Jansen, Forsvaret/PHS
Espen Bjella Unneberg, Oslo pd/PHS

Våre pågående forskningsprosjekter

Den operative etterretningen i politiet

Erik Reikrås

Ph.d-prosjekt: I 2016 ble etterretning innført som en ny og sentral del av politiets kunnskapsbaserte tilnærming til kriminalitetsbekjempelse, og fungerer i dag som en styringsmodell for å styre og prioritere politiets innsats. Standardisering av kunnskapsprosesser sier derimot lite om hvordan praksis materialiseres i den operative delen av politiorganisasjonen. Siden etterretningsmodellen ble innført i norsk politi har det generelt vært lite forskning på område. Dette forskningsprosjektet søker derfor å dekke det forskningshullet som omhandler den praktiske utførelsen av etterretning i politiet, på et operativt nivå.

Som et ledd i å forstå hvordan etterretning blir utøvet i praksis, vil denne forskningen bruke det institusjonelle logikkperspektivet. Institusjonelle logikker omfatter normer, verdier og praksiser som er internalisert i ulike deler av organisasjonen, og former hvordan aktører fortolker etterretning fra allerede standardiserte mønstre av atferd. Ved deltagende observasjon på patrulje og etterretningsseksjoner, søker forskningen å identifisere ulike logikker som er i spill med hverandre i etterretningsprosessen og hvordan logikkene påvirker etterretningsprosessen i praksis. Der ulike, ofte motsetningsfylte logikker møtes, kan det oppstå institusjonell kompleksitet i det å håndtere ulike fortolkninger og forventninger i sin egen yrkesutøvelse. Formålet med forskningen er å kunne identifisere hvordan etterretningsprosessen fungerer i politiet, hvilke utfordringer som oppstår og hvordan prosessen kan forbedres.         

Intelligence in crisis management 

Linda Hoel og Cathrine Filstad

Fast-burning crises call for efficient police crisis management with respect to collaboration and information sharing. Departure from a community of practice perspective, this study examines how subcultural understandings of the police operational and intelligence analysts, affect collaboration and information sharing during fast-burning crisis. The study is based on in-depth interviews of various crisis managers and leaders in the police.

En etnografisk studie av meningsdannelse og interaksjon om etterretning i politiet 

Linda Hoel og Thomas Dillern

Hvordan skapes, forstås og deles etterretning i politiet, er sentrale spørsmål i denne studien hvor vi undersøker politiansattes meningsdannelser med hensyn til etterretning og hvordan politiansatte opplever interaksjonsprosesser på tvers av enheter knyttet til utvikling, deling og bruk av etterretningsinformasjon i politiets arbeid. Denne etnografiske studien forankres i det sosial-konstruktivistiske perspektivet hvor fokuset er på hvordan sosiale, politiske og kulturelle prosesser bidrar til meningsdannelse i de kontekstene folk befinner seg i (Järvinen & Mik-Meyer, 2005; Lave & Wenger, 1991). Vi undersøker hvordan politiansatte skaper mening av og bestemmer etterretning i politiet. Formålet er å bidra til kunnskap om hvordan interaksjonsprosesser, fortolkninger og diskurser materaliserer seg i erfaringer og setter rammen for politiets praksis med hensyn til utvikling, deling og bruk av etterretningsinformasjon. Studien er praktisk orientert.

Etterretning i forebygging av fremtidig kriminalitet (2021-2024)

Helene O. I. Gundhus og Pernille E. Skjevrak

Prosjektet er del av Nordforsk prosjektet Critical Understanding of Predictive Policing (CUPP). Den norske delpakken utforsker risikohåndteringsverktøy for å forebygge kriminalitet i Norge. Dette innebærer kartlegging av verktøy som er utviklet, samt intervjuer med utviklere, policymakere, jurister og de som anvender verktøyene i praksis.  Vi undersøker spesielt risikovurderingsverktøy brukt for å forebygge ungdomskriminalitet. Et case bygger på intervjuer med politi som deltar i Oslo Sør-satsingen, samt intervjuer med kommunens forebyggerteam, Et annet case ser på risikovurderingsverktøy som brukes for å velge ut ungdommer som skal følges opp. 

Dahl, J.Y; Fyfe, N.R.; Gundhus, H.O.I.; Larsson, P.; Skjevrak, P. & Runhovde, S. R. (2021). Old, New, Borrowed and Blue – Shifts In Modern Policing. British Journal of Criminology. p. 1–17. doi: 10.1093/bjc/azab085.

Gundhus, H.O.I., Skjevrak, P. E., Wathne, C.T. (2022) We Will Always Be Better Than a Spreadsheet. Intelligence Logic and Crime Prevention in Practice. European Journal of Studies in Policing. (6) Online First. doi: 10.5553/EJPS/2034760X2022001009

Algoritmisk styring og politikulturer i endring (2021-2024)

Helene Gundhus og Christin T. Wathne

‘Algoritmisk styring og politikulturer i endring’ (AGOPOL) er finansiert av Norges Forskingsråd, og tar utgangspunkt i en kvalitativ og etnografisk forskning på politiarbeid i Norge, Russland, India, Brasil og Sør-Afrika. Det skal belyse hvordan politiets bruk av kunstig intelligens, algoritmisk styring, digital teknologi og private sikkerhetsselskaper/teknologiselskaper/konsulentselskaper, kan bidra til å endre politiets samfunnsmandat og praksis. Den norske delen av forskningsprosjektet undersøker hvordan digitalisering påvirker kunnskapsarbeid i politiet, med spesielt fokus på etterretning og KUBA. Vi skal til sammen intervjue ca 60 ansatte i et utvalg politidistrikter, politidirektoratet og særorganer, i tillegg til å observere ulike typer kunnskapsbasert politiarbeid i praksis. Vi ser på hvordan etterretning og dataifisering endrer organisasjonslæring i politiet, hvilken rolle digitale logikker og plattformer har for utøvelsen av politiyrket, hvordan etterretning sprer seg til andre etater som skatt og samarbeid med private vaktselskaper. 

Gundhus, H. O., Talberg, N., & Wathne, C. T. (2021). From discretion to standardization: Digitalization of the police organization. International Journal of Police Science & Management. https://doi.org/10.1177/14613557211036554

Gundhus, H.O.I., Talberg, N. & Wathne, C. T. (2022). Investigating at a Distance: Abstractness in Detective Work. In: The Abstract Police: Critical Reflections on Contemporary Change in Police Organisations, J. Terpstra, R. Salet & N. R. Fyfe (eds). Hague: Eleven.

Gundhus, H.O.I., Talberg, N. & Wathne, C. T. (2022). False Reporting in the Norwegian Police: Analyzing Counter-productive Elements in Performance Management Systems, Criminal Justice Ethics, 41:3, 191-214, DOI: 10.1080/0731129X.2022.2146321

Digital grensekontroll i Norden

Bengt Andersen og Helene Gundhus

Forskningsprosjektet ‘Unpacking the contention between openness and security in the Nordic region: Digital public surveillance practices at three state borders’ (DiNoBord) er finansiert av Det svenske litteraturselskapet i Finland, Den svenske riksbankens jubileumsfond med flere under overskriften Future Challenges in the Nordics. Det undersøker bruken av digitale verktøy for å kontrollere de nordiske grenseovergangene, og etterretningsarbeidet står sentralt. Formålet er å øke kunnskapen om hvordan politi og tolletater anvender teknologiske/digitale verktøy i arbeidet med grensekontroll i Norden, med case-studier av og på grenser/grenseområder i Sverige, Danmark og Norge. Målet er å se på spenningen mellom den tradisjonelle «åpenheten» som har preget de nordiske grensene og senere års økte behov for grensekontroll.  Prosjektet undersøker også betydningen av eksisterende standarder, reguleringer og lovgivning – og endringer i disse – for den digitale grenseovervåkningen. Her vil både nasjonale og internasjonale (særlig EU) forordninger/lover bli studert. Prosjektet har en særlig oppmerksomhet på kunstig intelligens og maskinlæring.

Det er satt sammen en tverrfaglig forskningsgruppe med etablerte forskere innen felt/disipliner som designstudier, juss/rettsvitenskap, informasjonsteknologi, sosiologi, kriminologi, antropologi og organisasjonsstudier. I tillegg til vitenskapelige publikasjoner, så har prosjektet som mål å kommunisere funn/resultater til relevante aktører innen politi, toll, IT-designerer, politikere, embetsverk, sivilsamfunnet med flere.

Avsluttet - Risikohåndtering i migrasjonskontroll (2015-2021)

Helene O. I. Gundhus

Migrasjonskontroll er et område hvor etterretning anvendes for å sette i verk operasjoner og utføre utlendingskontroll. I prosjektet undersøkes temaet ut fra intervjuer med ansatte i Kripos, Politidirektoratet, Politiets utlendingsenhet og Oslo Politidistrikt. 

Gundhus, H.O.I. (2016). Å målstyre skjønnsutøvelse: profesjonalisering av politiets utlendingskontroll, Sosiologi i dag. 46(1): 54–79, http://hdl.handle.net/11250/2391370

Gundhus, H.O.I. (2017). Discretion as an obstacle: Police culture, change, and governance in a Norwegian context. Policing: A Journal of Policy and Practice. 11(3): 258- 272, doi: 10.1093/police/pax012

Gundhus, H.O.I. (2018). Reflexivity and theorizing: conceptualizing the police role in migration control. In: Criminal justice research in an era of mass mobility. Routledge: 173-185.

Gundhus, H.O.I.  (2020). Sorting out welfare. Crimmigration practices and abnormal justice in Norway In: Robert Koulish and Maartje Van der Woude (eds). Crimmigrant Nations: Resurgent Nationalism and the Closing of Borders. New York: Fordham.

Gundhus, H.O.I. (2021). Shaping Migrants as Threats: Multilayered Discretion, Criminalization, and Risk Assessment Tools. International Journal for Crime, Justice and Social Democracy. 10(3), p. 56–71. doi: 10.5204/IJCJSD.2041.

Gundhus, H.O.I & Franko, K. (2016). Global Policing and Mobility: Identity, Territory, Sovereignty. I: B. Bradford, B. Jauregui, I. Loader & J. Steinberg. Handbook of Global Policing. London: Sage.

Gundhus, H.O.I. & Jansen, O. (2020). Pre-crime and policing of migrants: Anticipatory action meets management of concerns. Theoretical Criminology. 24(1): 90-109. doi: 10.1177/1362480619873347

Hammer, D., Gundhus Helene, O. I., & Sveaass, N. (2020). Den gode fangen: politiets utlendingskontroll i lys av skjønnsutøvelse og legitimitet. Nordic Journal of Studies in Policing, 7(3), 264-285. doi:10.18261/issn.2703-7045-2020-03-06

Intelligence as a management tool for risk-based prioritises in crime prevention

Tove I.R. Eriksen

Prosjektet er en offentlig sektor-phd, finansiert av Forskningsrådet og Politidirektoratet. Det er så langt planlagt tre artikler hvor 1) skal undersøke sentrale risikodefinisjoner og hvilket perspektiv som er brukt i et utvalg sentrale politidokument, 2) hvorvidt politiets etterretningsproduksjon kan bidra som risikovurderinger på kriminalitet, og 3) i hvilken grad strategiske politiledere har nødvendig kompetanse til å bestille, forstå og bruke etterretning, spesielt etterretningsproduktene.

Bokkapittel i antologi om etterretning/etterretningsanalyse

Tove I.R. Eriksen, sammen med Pia Jansen

Bokkapitlet utforsker begrepene trussel og risiko i politiets etterretningsdoktrine, Politiets trusselvurdering (PTV) 2021 og 2022, og i utvalgt politiforskning. Formålet er å løfte frem noen sentrale utfordringer og bidra til begrepsavklaringer og videreutvikling av etterretningsfaget.

Kriseledelse og innsatsledelse – Gjerdrum raset

Cathrine Filstad og Tone Danielsen

Forskningsprosjektet undersøker stab og operasjonssentralens rolle generelt og innsatsledelse spesielt gjennom intervjuer av de involverte i Gjerdrum raset.

Innsatsledelse

Cathrine Filstad og Anne Rød

Forskningen ser på innsatsledelse i politiet fra utdannelse (de som gjennomgår IL/OL studiet på PHS) og praktisk utøvelse i hele landet. Denne forskningen henger sammen med forrige prosjekt på kriseledelse og innsatsledelse.  Datanalysene har så langt resultert i en artikkel innenfor emosjonell mestring og «the well-being» of police offisers.  Som inkluderer alle involvert i små og store hendelser, inklusive analyser av defuse, debrief, kollegastøtte og debrief

Kontakt oss

Er du interessert i å vite mer om det vi forsker på, eller har du lyst til å opprette et samarbeid, kontakt leder Linda Hoel på telefon: 405 50 811 eller e-post: linhoe@phs.no