Ofte stilte spørsmål om opptak til politiutdanningen

Dersom du ikke finner svar på det du lurer på her, kan du bruke sidene om de ulike opptakskravene.

Se alle opptakskrav

Vi har også laget en egen side som beskriver søknadsprosessen trinn for trinn.

Les om hvordan du søker opptak

Søknadsprosess

• Når er søknadsfristen?

  Søknadsfristen er 1. mars hvert år. Det er ikke mulig å få utsatt søknadsfristen.

• Hvorfor må jeg sende følgebrev, legeerklæring og politiattest via Digipost?

  Både følgebrev, legeerklæring og politiattest er obligatorisk å sende inn for alle søkere. Dokumentene inneholder sensitive personopplysninger, og denne typen informasjon skal du ikke laste opp hos samordnaopptak.no. Dersom du laster opp denne type informasjon på samordnaopptak.no vil den bli slettet.

  Du må sende inn følgebrev, legeerklæring og politiattest via Digipost, til "Politihøgskolen - opptak".

• Når får jeg svar på søknaden min?

  Endelig svar på søknaden din får du i hovedopptaket den 20.juli. Du finner svar på søknaden ved å logge inn på samordnaopptak.no.

Generell studiekompetanse

• Hvordan dokumenterer jeg generell studiekompetanse?

  Generell studiekompetanse kan dokumenteres på en rekke ulike måter.

  Les om hvordan du dokumenterer generell studiekompetanse

• Hva er godkjent dokumentasjon?

  Det er kun vitnemål og kompetansebevis som er godkjent dokumentasjon på resultater fra videregående opplæring. Du kan ikke bruke utskrift av eksamensprotokoll, utskrift fra PrivatistWeb eller halvårsvurderinger.

  Det er ditt eget ansvar å sende inn riktig dokumentasjon til riktig tid.

  Se eksempler på godkjent dokumentasjon på samordnaopptak.no

• Jeg får generell studiekompetanse i slutten av vårsemesteret - kan jeg søke opptak?

  Nei. Det er krav om at du må ha generell studiekompetanse senest 1. mars det året du søker opptak. Dersom du først fullfører videregående opplæring og får generell studiekompetanse til våren, altså i mai eller juni, må du vente til neste år med å søke opptak.

• Jeg har utdanning fra utlandet - kan jeg søke opptak?

  Ja, du kan søke opptak. Søkere med utdanning fra utlandet kan også tas opp til Politihøgskolen dersom de dekker alle opptakskravene - inkludert kravet om generell studiekompetanse og karakterkravet i norsk.

  Du må dokumentere at utdanningen din tilsvarer generell studiekompetanse. Hvilken dokumentasjon du må sende inn avhenger av hvilket land du har tatt utdanning i.

  Du kan lese om hvordan du søker, og dokumenterer utenlandsk utdanning på samordna opptak.no.

  Søkere med utenlandsk utdanning må også dekke Politihøgskolens karakterkrav i norsk.

  På samordnaopptak.no kan du lese om hvordan karakterkravet i norsk dekkes om du har utdanning fra utlandet.

• Jeg vil søke etter 23/5-regelen - hva må jeg gjøre?

  23/5-regelen er en alternativ måte å dokumentere at du har generell studiekompetanse.

  Minimumskravene for å være en 23/5-søker er at du:

  • fyller 23 år eller mer i opptaksåret
  • har 5 år praksis/erfaring
  • har bestått alle studiekompetansefagene

  Du søker opptak på vanlig måte gjennom samordnaopptak.no. Du må sende søknad innen fristen 1. mars.

  For mer informasjon om 23/5-regelen kan du lese her.

Realkompetanse

• Hva er realkompetanse?

  Realkompetanse er en unntaksordning hvor du kan få opptak til politiutdanningen selv om du ikke har generell studiekompetanse.

  Du kan kun søke opptak på grunnlag av realkompetanse dersom du ikke har generell studiekompetanse.

  Som realkompetansesøker må du dekke alle opptakskravene, med unntak av kravet om generell studiekompetanse.

  Les mer om realkompetanse

• Hvordan søker jeg opptak med realkompetanse?

  Du må søke gjennom samordnaopptak.no. Muligheten til å søke åpner 1. februar, og søknadsfristen er 1. mars.

  Gå til samordnaopptak.no.

• Hvordan dokumenterer jeg realkompetanse?

  Du dokumenterer relevant arbeidspraksis med attest fra arbeidsgiveren din.

  Attester må inneholde:

  Informasjon om start- og sluttdato (perioden du har vært ansatt), samt stillingsprosent eller antall arbeidede timer totalt. Attester bør også inneholde stillingsbeskrivelse eller informasjon om stillingsinnhold, slik at Politihøgskolen kan vurdere om praksisen din er relevant eller ikke.

  Relevant utdanning dokumenteres med vitnemål, kompetansebevis eller karakterutskrift.

• Hva regnes som relevant praksis?

  Politihøgskolen vurderer om du har nok relevant praksis på bakgrunn av den dokumentasjonen du sender inn. Det er strenge krav til hva som vurderes som relevant praksis.

  Eksempler på relevante arbeidsgivere er:

  Forsvaret, Sivilforsvaret, Fengselsvesenet, Brann- og redningsetaten, Tollvesenet, Politi- og lensmannsetaten, helsevesenet eller vekterfirma. Det stilles krav om at du har hatt relevant stillingstype, eller relevante oppgaver. Du kan for eksempel ha jobbet som ambulansearbeider, vernepleier, vekter, offiser, fengselsbetjent, osv.

  Eksempler på utdanning som regnes med er:

  Videregående, teknisk fagskole, folkehøyskole, høyere utdanning, befalsskole, Tollskolen og Fengselsskolen. Du kan få inntil to år med utdanning regnet som relevant praksis.

  Annet som kan regnes med er:

  Førstegangstjeneste regnes som relevant praksis. Unntaksvis vil du kunne få uttelling for kurs. Kurs må være relevant, og ha hatt en varighet på minst tre måneder.

• Hva regnes ikke som relevant praksis?

  Siden det er ganske strengt hva som vurderes som relevant praksis, vil veldig mange former for praksis vurderes som ikke relevant.

  Noen få eksempler på praksis som ikke anses relevant er om du har jobbet som butikkmedarbeider, elektriker, snekker, kokk, servitør, guide, renholdsarbeider, lagermedarbeider, eller med salg.

• Hvordan rangeres jeg som realkompetansesøker?

  Realkompetansesøkere rangeres på grunnlag av en helhetlig skjønnsmessig vurdering, og deltar i konkurransen om studieplass på grunnlag av den vurderingen.

Karakterkrav i norsk

• Jeg er avgangselev i år og får ikke norskkarakter før til våren - kan jeg søke opptak?

  Nei. Dersom du først blir ferdig med videregående og eksamen i norsk til våren kan du ikke søke opptak. Du må dekke karakterkravet i norsk og ha generell studiekompetanse innen 1. mars det året du søker opptak.

• Hvilke norskkarakterer regnes med i karakterkravet?

  Karakterkravet vurderes ut fra karakterene dine i norsk hovedmål skriftlig. Vi vurderer gjennomsnitt av standpunkt- og eksamenskarakter i norsk hovedmål skriftlig, og gjennomsnittet må være 3 eller høyere.

  Eksempel:

  Dersom du har 2 i standpunkt og 3 på eksamen har du 2,5 i snitt, og dekker ikke karakterkravet i norsk. Dersom du har 2 på eksamen og 4 i standpunkt har du 3 i snitt, og dekker karakterkravet i norsk.

• Kan karakterkravet i norsk dekkes på andre måter?

  Ja. Så lenge du har tatt studiekompetansefaget norsk (393 timer) i videregående opplæring, kan du dekke karakterkravet dersom du har:

  • minst 60 studiepoeng høyere utdanning med norsk som undervisningsspråk, med gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller
  • minst 15 studiepoeng i faget norsk fra høyere utdanning, uansett karakter.

• Kan jeg ettersende dokumentasjon på karakterkravet i norsk?

  Nei. Karakterkravet i norsk må være dekket innen 1. mars det året du søker opptak.

Førerkort klasse B

• Jeg har kun førerkort for bil med automatgir - er det godkjent?

  Ja, det er godkjent. Vi anbefaler likevel at du har førerrett for bil med manuelt gir. Det er fordi du i andre studieår skal ut i praksis, og det er ikke sikkert praksisstedet har tilgang på bil med automatgir.

• Jeg fikk førerkort senere enn fristen 1. august - kan det gjøres unntak?

  Nei. Kravet om førerkort innen 1. august er fastsatt i forskrift, og det kan ikke gjøres unntak. Du skal ha utrykningskjøring i andre studieår, og for at du skal kunne være med på det må du ha hatt førerkort klasse B i minst to år.

• Jeg har førerkort fra et annet land - er det godkjent?

  Dersom du har førerkort klasse B fra et annet EU eller EØS-land er det godkjent på lik linje med norsk førerkort.

  Viktig: Politihøgskolen kontrollerer om søkere dekker kravet om førerkort direkte med Statens vegvesen, slik at man ikke trenger laste opp dokumentasjon på førerkort. Men, Statens vegvesen har kun informasjon om at du har førerkort dersom førerkortet ble tatt i Norge. Dersom du har førerkort fra utlandet må du altså selv dokumentere dette. Du dokumenterer det ved å laste opp bilde av forsiden og baksiden av førerkortet på samordnaopptak.no.

  Dersom du har førerkort fra et land utenfor EU eller EØS må du ta kontakt med Statens vegvesen for å få utstedt dokumentasjon på at det er godkjent som førerkort klasse B, og laste opp dette på samordnaopptak.no.

  Les mer på statensvegvesen.no

• Hvordan dokumenterer jeg førerkort klasse B?

  Dersom du har tatt førerkortet i Norge trenger ikke sende inn dokumentasjon på at du har førerkort klasse B. Politihøgskolen sjekker dette direkte med Statens vegvesen.

  Dersom du har tatt førerkort i utlandet må du laste opp bilde av både forsiden og baksiden av førerkortet på samordnaopptak.no.

Statsborgerskap

• Jeg har dobbelt statsborgerskap - er det godkjent?

  Ja, det er godkjent. Så lenge du i Folkeregisteret er registrert med norsk statsborgerskap innen 1. mars det året du søker opptak, kan du også ha et annet statsborgerskap.

Plettfri vandel

• Hvordan får jeg politiattest?

  Du må søke om å få politiattest, og søknaden må sendes til politiet. Du skal søke om politiattest på nett. Vi anbefaler at du søker om politiattest så raskt som mulig etter at du har søkt opptak til politiutdanningen på samordnaopptak.no.

  For å søke om uttømmende og utvidet politiattest må du ha bekreftelse på gyldig formål. Du skal bruke kvitteringen på at du har søkt opptak som formålsbekreftelse når du søker om politiattest. Kvitteringen finner du i innboksen din på samordnaopptak.no. Du lagrer kvitteringen ved å ta et skjermbilde av den, og laster opp skjermbildet når du søker om politiattest.

  Søk om politiattest på politiet.no

  Når du søker om politiattest skal du velge kategori "Studenter" og formål "Student - Politihøgskolen".

  Les mer om kravet om plettfri vandel

• Jeg har merknad på politiattesten min – betyr det at jeg ikke kan få opptak?

  Om du har fått bot, vedtatt forelegg, ubetinget eller betinget fengsel, samfunnsstraff eller andre strafferettslige reaksjoner kommer dette på politiattesten din, og du har i utgangspunktet ikke plettfri vandel. Men alle søkere vurderes individuelt, og du kan etter en konkret vurdering anses å ha plettfri vandel selv om du har merknad på politiattesten din.

  Når Politihøgskolen vurderer om du har plettfri vandel selv om du har noe på politiattesten, ser vi blant annet på hva slags lovbrudd det er snakk om, om lovbruddet var alvorlig eller mindre alvorlig, ilagt straffereaksjon, og om lovbruddet skjedde langt tilbake i tid. Et eksempel på et lovbrudd som kan innebære at du likevel anses å ha plettfri vandel kan være dersom du for noen år siden har fått forelegg for å ha kjørt for fort, men ikke mistet førerkortet.

  Praksis ved alvorlige lovbrudd

  Politihøgskolen har en streng praksis ved vurdering av vandelskravet dersom du har begått alvorlige lovbrudd. Dette gjelder for eksempel kjøring i ruspåvirket tilstand, voldshandlinger eller narkotikaforbrytelser. Søkere med slike og andre alvorlige forhold på politiattesten vil bli vurdert konkret, men vil i de fleste tilfeller ikke oppfylle kravet om plettfri vandel.

• Jeg har en gammel politiattest – kan jeg bruke den?

  Nei, du må sende inn en ny politiattest.

  Politiattesten må være utstedt etter 1. februar det året du søker opptak, og den må ha formålet "Student - Politihøgskolen". Det er viktig at attesten har riktig formål, og at den er uttømmende og utvidet.

• Jeg har søkt om politiattest - hva om jeg ikke får den i tide?

  Når man søker om politiattest får man oppgitt ca. 2-3 ukers behandlingstid. Som regel går det likevel raskere enn dette.

  Dersom du først mottar politiattest etter innsendingsfristen 20. mars må du sende den inn med en gang du mottar den. Husk at politiattest skal sendes via Digipost til "Politihøgskolen - opptak".

  Dersom du sender dokumentasjon etter frist kan vi ikke garantere at den blir behandlet.

Medisinske krav

• Hvordan dokumenterer jeg de medisinske kravene?

  Du dokumenterer at du dekker de medisinske kravene ved å sende inn en fullstendig utfylt utgave av Politihøgskolens legeerklæring.

  Last ned legeerklæringen.

  Legen du går til må ha autorisasjon til å praktisere i Norge, men det er ikke et krav at du går til din fastlege. Husk at det kan være behov for tilleggsinformasjon om helsen din dersom du har en sykdom eller diagnose. For mer informasjon, les de medisinske retningslinjene og legeerklæringen.

  Les de medisinske retningslinjene.

• Er noen diagnoser diskvalifiserende?

  Ja, noen diagnoser gjør at du ikke kan tas opp til politiutdanningen.

  Nedenfor kan du se en kort oversikt over noen diagnoser vi ofte får spørsmål om. Noen av diagnosene er diskvalifiserende, mens andre gjør at vi trenger tilleggsinformasjon for å kunne vurdere om du dekker opptakskravene.

  Diagnoser som er diskvalifiserende

  • Diabetes type 1
  • Epilepsi med anfall og/eller bruk av legemidler mot epilepsi i løpet av de siste 10 år
  • Alvorlig grad av kronisk inflammatorisk tarmsykdom som Crohns eller ulcerøs kolitt
  • Total fargeblindhet (akromatopsi)
  • Pågående psykisk lidelse
  • Alvorlig sinnslidelse eller psykotisk lidelse som schizofreni eller bipolar affektiv lidelse (type 1)

  Diagnoser hvor vi trenger ekstra dokumentasjon

  • Allergi med alvorlig straksreaksjon (anafylaksi)
  • Astma
  • Barneepilepsi eller rolandisk epilepsi
  • Tidligere/avdiagnostisert ADHD eller ADD
  • Sykdomshistorie med psykisk lidelse som angstlidelse, depressiv lidelse, traumelidelse eller spiseforstyrrelse
  • Bipolar affektiv lidelse type 2
  • Milde former for kronisk inflammatorisk tarmsykdom
  • Milde former for leddsykdom
  • Søvnapné

• Kan jeg bruke en gammel legeerklæring?

  Legeerklæringen skal sendes inn via Digipost senest 20. mars, og skal ikke være eldre enn 6 måneder når du sender den inn. Dersom legeerklæringen din er fylt ut for mer enn seks måneder siden når du sender den inn, må du dra til lege for å fylle den ut på nytt.

  Du må bruke Politihøgskolens egen legeerklæring. Det går fint dersom du har brukt et gammelt skjema (f.eks skjema merket "Opptak 2020", "Opptak 2021" eller "Opptak 2022"), så lenge det ikke er mer enn seks måneder siden legeerklæringen ble fylt ut.

• Kan legen min gjøre alle nødvendige undersøkelser?

  Fastlegen din kan sannsynligvis gjøre de fleste av undersøkelsene som må til for å kunne fylle ut legeerklæringen din. Du bør likevel så tidlig som mulig ta kontakt med legen din for å få informasjon om hva hun kan gjøre, og hva du eventuelt må gjøre andre steder.

  Det er for eksempel ikke sikkert at du kan ta den nødvendige synstesten hos din lege. Da må du dra til optiker for å få fylt ut den delen av legeerklæringen som omhandler syn.

  Det er heller ikke uvanlig at du må til et annet sted for å få tatt en hørselsundersøkelse. Dette vil legen din kunne informere deg mer om.

  Vi anbefaler deg å starte prosessen med å fylle ut legeerklæringen så tidlig som mulig. Husk likevel at legeerklæringen og vedleggene maksimalt kan være seks måneder gamle når du sender dem inn.

• Jeg er i utlandet – kan en lege her fylle ut legeerklæringen?

  Legen du går til må ha autorisasjon til å praktisere i Norge. De fleste leger i utlandet har ikke slik autorisasjon. Dersom du finner en lege i utlandet med norsk autorisasjon kan hun fylle ut legeerklæringen.

• Må legeerklæringen fylles ut for hånd?

  Politihøgskolens legeerklæring er et PDF-skjema som du og legen din kan fylle ut digitalt dersom dere ønsker. Men, skjemaet skal signeres og stemples av legen til slutt og dette må gjøres på papir.

  Husk at både du og legen må signere legeerklæringen for at den skal kunne behandles.

Fysiske tester

• Hva er poenggrensen for å få innkalling?

  Poenggrensen varierer fra år til år, og vi vet ikke hva poenggrensene blir på forhånd.

  Kun et utvalg søkere får innkalling til opptaksprøver. Du konkurrerer om plass ved opptaksprøvene på bakgrunn av konkurransepoengsummen du har 1. mars.

  Slik foregår konkurransen om plass ved opptaksprøver

  Konkurransen foregår ved at alle søkere som dekker opptakskravene og har gjennomført PC-tester rangeres etter poengsum. Så kalles et visst antall av de øverst rangerte inn. Poengsummen til den siste søkeren som kalles inn blir poenggrensen for å komme med på opptaksprøver. Vi vet derfor ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få innkalling til opptaksprøver.

  I 2019 ble 1510 kalt inn, og poenggrensen var 41,7 poeng.
  I 2020 ble 810 kalt inn, og poenggrensen var 48,8 poeng.
  I 2021 ble 850 kalt inn, poenggrensen var 50,6 poeng.
  I 2022 ble alle som dekket opptakskravene kalt inn.
  I 2023 ble 1221 kalt inn, poenggrensen var 46,2.

• Når gjennomføres fysiske tester?

  Fysiske tester avholdes vanligvis fra midten av mai til starten av juni.

  Les her for nærmere informasjon om fysiske tester.

• Gis det noen form for reisestøtte i forbindelse med fysiske tester?

  Politihøgskolen har for 2024 fått tildelt midler over statsbudsjettet for å gi søkere fra Nordland, Troms og Finnmark økonomisk støtte til reisekostnader i forbindelse med gjennomføring av fysiske tester ved årets opptak til Bachelor - politiutdanning.

  Les mer om reisestøtteordningen

• Hvordan melder jeg meg på til fysiske tester?

  Dersom du konkurrerer deg til plass ved fysiske tester får du e-post med informasjon om påmelding. I e-posten vil det være en lenke til et nettsted hvor du må registrere deg, og så velge dato og klokkeslett. Nettstedet åpner på det tidspunktet som blir oppgitt i e-posten. Du kan ikke melde deg på før nettstedet åpner.

  Påmelding skjer etter "førstemann til mølla"-prinsippet. Du kan kun velge mellom de tidspunktene som er tilgjengelige. Du må selv logge inn i tjenesten og melde deg på, og du kan ikke melde deg på ved å ringe eller sende e-post til oss.

• Når får jeg innkalling til fysiske tester?

  Vi sender ut e-post med informasjon om påmelding til fysiske tester i starten av mai. E-posten sendes kun til de søkerne som har konkurrert seg til plass på fysiske tester.

  E-posten sendes til den e-postadressen du er registrert med på samordnaopptak.no.

  Dersom du ikke har konkurrert deg til plass på fysiske tester vil du få varsel om dette.

  Konkurranse om plass

  Kun et utvalg søkere får mulighet til å melde seg på til fysiske tester. Du konkurrerer om plass med den konkurransepoengsummen du har oppnådd innen 1. mars.

  Konkurransen foregår ved at alle søkere som dekker opptakskravene og har gjennomført PC-tester rangeres etter poengsum. Så kalles et visst antall av de øverst rangerte inn. Poengsummen til den siste søkeren som kalles inn blir poenggrensen for å komme med. Vi vet derfor ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få innkalling til opptaksprøver.

• Kan jeg få utsatt eller fremskyndet opptaksprøvene pga. spesielle forhold?

  Nei. Opptaksprøver må gjennomføres i den perioden vi har satt av, og de må gjennomføres ved ett av våre opptakssteder. Dersom du ikke har anledning til å gjennomføre opptaksprøvene i den perioden som satt av kan du ikke være med i opptaket.

Egnethetsvurdering

• Hva måles under egnethetsvurderingen?

  Gjennom egnethetsvurderingen vurderes du opp mot seks kompetanser. Disse kompetansene er:

  Åpenhet og inkludering

  Du viser respekt og nysgjerrighet overfor annerledeshet, og er aktivt inkluderende.

  Samhandling

  Du samarbeider godt med andre, viser empati og gode kommunikasjonsferdigheter.

  Modenhet

  Du fremstår som trygg, engasjert, tillitsskapende og viser selvkontroll i krevende situasjoner.

  Handlekraft

  Du er en strukturert og besluttsom person som tar ansvar, gjør selvstendige vurderinger og viser mot.

  Analytisk evne

  Du viser evne til læring og til å se essensen i en kompleks fremstilling. Du er reflektert og gjør rasjonelle vurderinger.

  Integritet

  Du evner å handle og opptre på en saklig måte, og ut fra høy etisk standard. I vurderingen av integritet inngår eventuelle opplysninger fra politiets systemer og registre.

• Hvordan gjennomføres egnethetsvurdering?

  Gjennomføre digitale tester og videointervju

  I april må alle søkere gjennomføre tre digitale tester og et videointervju for å komme videre i opptaket til Politihøgskolen. De digitale testene består av én personlighetstest, og to tester av analytisk evne. Videointervjuet består av forhåndsdefinerte spørsmål, hvor du spiller inn dine svar. Deretter vil et utvalg søkere som dekker opptakskravene, og som har gjennomført både digitale tester og videointervju, bli innkalt til fysiske tester.

  Grunnvurdering

  Dersom du består de fysiske testene skal Politihøgskolens opptaksnemnd vurdere om du er egnet basert på dine resultater på digitale tester og videointervju. Denne vurderingen kalles grunnvurdering.

  Dersom nemnda etter grunnvurdering vurderer at du er egnet, er du ferdig med egnethetsvurdering. Da er du funnet kvalifisert for opptak og er med i konkurransen om studieplass.

  Utvidet intervju

  Dersom nemnda er usikre på om du er egnet – enten basert på testresultatene dine, videointervjuet ditt, eller informasjonen om deg i politiets registre, gis du anledning til å gjennomføre et utvidet intervju via Teams.

• Når gjennomføres egnethetsvurdering?

  Egnethetsvurdering vil avholdes i juni.

  Les her for nærmere informasjon om tidsperiode for egnethetsvurdering.

• Jeg har bestått egnethetsvurderingen før - må jeg ta den på nytt?

  Ja. Alle søkere må gjennomføre og bestå egnethetsvurdering det året de søker opptak. 

Andre spørsmål

• Hva er poenggrensen for opptak?

  Poenggrensen varierer fra år til år, og er ikke noe Politihøgskolen fastsetter. Den bestemmes av poengsummene til søkerne.

  For å få opptak til politiutdanningen må du dekke alle opptakskravene, inkludert å bestå opptaksprøvene. Dersom du gjør det er du en kvalifisert søker, og er med i konkurransen om studieplass.

  Konkurranse om studieplass

  Konkurransen foregår ved at alle kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoengsum. Så tilbys det studieplasser fra toppen av lista og nedover frem til alle studieplassene er fylt opp. Poengsummen til den siste søkeren som får tilbud om studieplass er poenggrensen for opptak. Vi vet ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få tilbud om studieplass.

  Dersom du har høyere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om studieplass. Dersom du har lavere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om å stå på venteliste.

  Her kan du regne ut konkurransepoengsummen din.

  Poenggrensene i 2023

  Oslo: 54,5
  Stavern: 53,1
  Bodø: 51,4

  Poenggrenene i 2022

  Oslo: 52,8
  Stavern: 51,4
  Bodø: 50,0

  Poenggrensene i 2021

  Oslo: 56,5
  Stavern: 53,3
  Bodø: 51,8

• Hva er forskjellen på 23/5-regelen og realkompetanse?

  Fordi både 23/5-regelen og realkompetanse inneholder krav om praksiserfaring, er det veldig lett å blande disse to.

  Enkelt forklart er 23/5-regelen bare en alternativ måte å dokumentere generell studiekompetanse på, mens realkompetanse er et unntak fra kravet om generell studiekompetanse.

  Realkompetanse

  Du kan kun søke opptak på grunnlag av realkompetanse dersom du ikke har generell studiekompetanse. Du må fylle 25 år eller mer i opptaksåret, og du må ha minimum fem år relevant praksiserfaring. Som realkompetansesøker må du også dekke alle opptakskravene, inkludert karakterkravet i norsk.

  Som realkompetansesøker kan du ikke rangeres. Politihøgskolen gjør en helhetlig skjønnsmessig vurdering av søknaden din, og du konkurrerer om plass på bakgrunn av den vurderingen.

  Les mer om realkompetanse

  23/5-regelen

  Kravene for å søke opptak etter 23/5-regelen er at man fyller 23 år eller mer i opptaksåret, har tatt alle studiekompetansefagene, og har fem års praksiserfaring. Under 23/5-regelen stilles det ikke krav om at praksisen må være relevant. Som 23/5-søker må du også dekke alle opptakskravene, inkludert karakterkravet i norsk.

  Dersom du har generell studiekompetanse både etter 23/5-regelen og på annen måte regner vi ut hvilket grunnlag som er best for deg, og bruker alltid det som gir deg mest poeng.

  Les mer om 23/5-regelen

• Er det aldersgrense for å få studieplass?

  Nei. Vi har verken øvre eller nedre aldersgrense, så lenge man dekker alle opptakskravene.

• Kan jeg søke andre utdanninger samtidig som jeg søker politiutdanningen?

  Ja, til sammen er det mulig å føre opp ti studievalg i søknaden hos samordnaopptak.no.

• Må jeg ha avtjent verneplikt/vært i førstegangstjenesten?

  Nei. Det er ikke krav om at du må ha vært inne til førstegangstjeneste.

  Førstegangstjeneste, siviltjeneste, folkehøgskole, fagskole eller 60 studiepoeng fra høyere utdanning gir alle to tilleggspoeng i opptaket. Det gis maksimalt to tilleggspoeng i denne kvoten. Det vil si at dersom du har gjennomført både førstegangstjeneste og folkehøgskole får du bare to poeng totalt.

• Er det noe type utdanning/studium som gir meg en fordel i opptaket?

  Nei, det er ingen bestemte utdanninger som vil påvirke sjansen din for å få studieplass.

  Men, høyere utdanning på 60 studiepoeng eller mer vil gi to tilleggspoeng i opptaket. 30 - 59 studiepoeng gir ett tilleggspoeng. Alle kvalifiserte søkere konkurrerer om studieplass på bakgrunn av konkurransepoengsum, og jo høyere poengsum du har, jo bedre stiller du i konkurransen om studieplass.

  Videre kan det for din egen del være lurt å studere fag som kan gi kunnskaper eller nyttige perspektiver inn i politiutdanningen. Eksempler her kan være psykologi, sosiologi, statsvitenskap, kriminologi, idrett eller juridiske fag.

• Jeg har bestått opptaksprøvene - betyr det at jeg får studieplass?

  Forhåpentligvis! Dersom du dekker alle opptakskrav - inkludert å ha bestått opptaksprøvene - er du en kvalifisert søker og er med i konkurransen om studieplass.

  Konkurranse om studieplass

  Konkurransen foregår ved at alle kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoengsum. Så tilbys det studieplasser fra toppen av lista og nedover frem til alle studieplassene er fylt opp. Poengsummen til den siste søkeren som får tilbud om studieplass er poenggrensen for opptak. Vi vet ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få tilbud om studieplass.

  Dersom du har høyere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om studieplass. Dersom du har lavere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om å stå på venteliste.

• Når og hvordan dokumenterer jeg karakterforbedring eller tilleggspoeng?

  Et lurt tips er å sende inn dokumentasjon på karakterforbedringer og tilleggspoeng så tidlig som mulig.

  Dokumentasjon før opptaksprøver

  Du skal konkurrere om plass ved opptaksprøver. Det gjør du basert på konkurransepoengsum. Derfor er det viktig at du sender inn all dokumentasjon du har på tilleggspoeng og karakterforbedringer slik at poengsummen din blir så høy som mulig. Dokumentasjonsfristen er 20. mars. Det betyr at du senest må ha lastet opp dokumentasjonen på samordnaopptak.no den 20. mars.

  I konkurransen om plass ved opptaksprøver legger vi til grunn den poengsummen du har oppnådd innen 1. mars det året du søker opptak.

  Dokumentasjon etter opptaksprøver

  Dersom du blir kalt inn til opptaksprøver er du med videre i opptaket. Da kan du ettersende dokumentasjon på karakterforbedringer eller tilleggspoeng helt frem til 1. juli. I konkurransen om studieplass i hovedopptaket bruker vi den poengsummen du har dokumentert innen 1. juli det året du søker opptak.

  Les om hvordan du dokumenterer karakterforbedringer og nye fag

  Les om hvordan du dokumenterer tilleggspoeng

  Her kan du regne ut konkurransepoengsummen din

• Er det mulig å få utsatt søknadsfristen?

  Nei. Du må ha levert søknad innen søknadsfristen 1. mars. Du søker gjennom samordnaopptak.no.

• Jeg står på venteliste - hva skjer videre?

  Dersom du ikke når opp i konkurransen om studieplass i hovedopptaket, får du tilbud om å stå på venteliste. Dersom du ønsker å stå på venteliste må du takke ja til det innen fristen som står i tilbudsbrevet ditt.

  Etter at svarfristen i hovedopptaket er passert vil det gjennomføres et suppleringsopptak. Det betyr at det sendes ut nye tilbud om studieplass, dersom noen takket nei til studieplass i hovedopptaket.

  I det første suppleringsopptaket vil søkere som står på venteliste og får nytt tilbud, miste det gamle tilbudet sitt. Det betyr at dersom du fikk et tilbud i hovedopptaket, men får nytt tilbud i suppleringsopptaket, så mister du tilbudet fra hovedopptaket. Du må svare på det nye tilbudet innen fristen som står i tilbudsbrevet ditt.

  I de neste suppleringsopptakene vil du ikke miste tidligere tilbud før du eventuelt takker ja til et nytt. Men, dersom du takker ja til det nye tilbudet, så mister du det gamle. Du kan altså ikke være registrert med mer enn ett Ja-svar hos på samordnaopptak.no.

• Jeg står på venteliste og har ikke fått studieplass ennå - kan jeg møte opp likevel?

  Ledige studieplasser vil bli fylt opp utelukkende basert på rangering på venteliste. Det har altså ingen hensikt å møte til skolestart dersom du ikke har fått studieplass. Vi ber om at du ikke møter opp dersom du ikke har fått studieplass.

• Kan jeg få jobb i politiet uten å ha politiutdanning?

  Det er mange stillinger i politietaten som ikke krever politiutdanning. Forskjellen er at man da blir ansatt i en såkalt "sivil stilling", og at man ikke er polititjenesteperson.

  Det finnes mennesker i politiet som er jurister, psykologer, samfunnsvitere, som har utdanning innen HR, IT, økonomi, regnskap, kommunikasjon eller ledelse - for å nevne noe. Disse har gjerne ikke "klassiske politioppgaver", men det er også flere personer med bakgrunn innen for eksempel økonomi eller IT som jobber med etterforskning av økonomisk kriminalitet eller datakriminalitet.

  For informasjon om hvilken utdanningsbakgrunn eller hvilken erfaringsbakgrunn som kreves i ulike sivile stillinger i politietaten, bør du ta direkte kontakt med det distriktet eller særorganet hvor du ønsker å jobbe. Du kan også lese på stillingsannonser, hvor det beskrives hvilken bakgrunn man ser etter.

  Gå til kontaktinformasjon til politidistrikt

  Gå til kontaktinformasjon til særorgan i politietaten

  Gå til oversikt over ledige stillinger i politiet

• Må man sikkerhetsklareres for å komme inn på politiutdanningen?

  Man trenger ikke sikkerhetsklarering for å kunne tas opp som student ved Bachelor – politiutdanning. Det blir heller ikke gjennomført sikkerhetsklarering i løpet av utdanningen. Det betyr at man kan gjennomføre politiutdanningen uten å være bekymret for sikkerhetsklarering i løpet av studietiden.

  Det er imidlertid slik at for noen stillinger eller funksjoner i politiet, så kreves det sikkerhetsklarering. Dette gjelder de færreste stillinger i politiet. Det betyr at man kan ta utgangspunkt i å gjennomføre politiutdanningen, for så å jobbe i patrulje, som forebygger eller etterforsker uten å trenge sikkerhetsklarering. 

  Det er likevel viktig å være klar over at man kan bli ekskludert fra enkelte stillinger eller funksjoner i politiet dersom man er fra, eller har tilknytning til, utvalgte land, jf. PST sin årlige trusselvurdering og øvrig informasjon fra PST. Tilknytning kan gjelde for eksempel samboer, kjæreste eller andre nærstående personer. Sikkerhetsklarering vurderes individuelt av Sivil klareringsmyndighet. Landbakgrunn kan altså ha betydning for om man kan få enkelte stillinger som krever sikkerhetsklaring, etter at man er ferdigutdannet.

  For mer informasjon om sikkerhetsklarering, se nettsidene til Sivil klareringsmyndighet

• Er det vanskelig å få jobb i politiet?

  I mange år har politiutdanning gitt jobb, med litt ventetid. Nå ser vi at flere må vente lengre enn før. Politiutdanningen er et høgskolestudium uten plikttjeneste og jobb på forhånd. Den enkelte gjennomfører studiet og søker så jobb der de ønsker og ut fra interesse. Ofte må man starte i et vikariat og søke seg til jobber mange forskjellige steder i landet.

  Politihøgskolen håper at jobbsituasjonen er bedre om noen år. Selv om det er viktig å være klar over at jobbsituasjonen for nyutdannede i politiet kan variere fra år til år, så anbefaler vi deg å søke hvis du drømmer om å bli politi.

• Jeg har politiutdanning fra et annet land enn Norge. Kan jeg jobbe som politi i Norge?

  I dialog med Politidirektoratet vil Politihøgskolen kunne tilby personer med utenlandsk politiutdanning en skriftlig prøve for å tilegne seg dokumentert tilfredsstillende kunnskap innen lovgivning og annet regelverk som anses å være av særlig betydning for politiyrket i Norge. Denne ordningen tilsvarer ikke en godkjenning eller autorisasjonsordning, men er et tilbud for å øke egen kompetanse. Det vil deretter være opp til den enkelte politimester å avgjøre om du kvalifiserer til politijobb. Du kan lese mer om prøven her: Personer med utenlandsk politiutdanning – Prøve i norsk lovgivning og annet regelverk.

Finner du ikke svar på det du lurer på?

• Send e-post, ring eller snakk med oss i sosiale medier

  Har du et spørsmål du ikke finner svaret på, eller du av andre grunner vil komme i kontakt kan du sende oss en e-post på opptak@phs.no, eller ringe oss på 23 19 99 00.

  Du finner oss også på sosiale medier:
  @politihogskolen - Instagram
  Bli politi - Facebook