Doktorgradsprosjekter

Dette prosjektet handler om vurdering (eng. evaluative judgement) i høyere utdanning. Her går jeg bak karakterene og undersøker hvordan sensorers karakterbeslutninger formes og utøves i samsensur når komplekse studentarbeider skal vurderes og karaktersettes. Prosjektet bruker bacheloroppgaven ved Politihøgskolen som empirisk kontekst og bygger på observasjonsdata fra reelle sensormøter og samsensurmøter, samt fokusgruppeintervjuer gjennomført i forlengelse av samsensuren. Målet er å utvikle ny kunnskap om de vanligvis skjulte prosessene som leder frem til karakterbeslutninger, og dermed styrke arbeidet med rettferdige og konsistente vurderinger av studentarbeider.

Doktorgradsprosjektet undersøker grooming, en gradvis manipulasjonsprosess der en voksen gjerningsperson bygger tillit og emosjonell tilknytning for å utnytte den andre seksuelt eller økonomisk. Prosjektet kobler to felt som sjelden sees i sammenheng: seksuell utnyttelse og overgrep mot barn, og kjærlighetssvindel og bedrageri mot voksne via digitale medier. Det spør hva som gjør grooming mulig, og hva som fremmer og hemmer at det lykkes, fra enkeltpersoner og relasjoner til digitale plattformer og samfunn. Målet er å bidra til bedre forebygging, etterforskning og støtte til dem som rammes.

Prosjektet består av to ulike studier som ser på fysisk form og grad av aktivering (målt gjennom puls, pulsvariasjon og pust) for å få mer kunnskap om stress og beslutninger i operative settinger. Begge studiene gjennomføres som realistiske eksperimenter på erfarne polititjenestepersoner. Studie 1 og 2 ser også på om politiets maktbruk påvirkes av psykisk sykdom hos vedkommende som oppdraget gjelder.

Doktorgradsprosjektet mitt undersøker hvordan ulike liberaldemokratier håndterer politisk ekstremisme i sine forsøk på å forebygge politisk vold og terrorisme. Blant annet ser jeg på hvordan forebygging på dette feltet kan gi staten økt kontroll og hvilke konsekvenser dette kan ha for demokratiet og individuelle friheter. Målet er å forstå når, hvordan og hvorfor noen land går lenger enn andre (liberaldemokratisk overtramp) i slike tiltak.

Prosjektet undersøker påtalefaglig etterforskningsledelse som praksis. Studien anvender Leadership-as-Practice (LAP) og Leadership-as-Practice Development (LaPD) som teoretiske rammer og søker å utvikle ny kunnskap om hvordan påtalefaglig etterforskningsledelse utøves i praksis. Prosjektet er designet som et kvalitativt casestudie basert på observasjon, intervjuer og dokumentanalyse. Formålet er å bidra til bedre kvalitet i politiets etterforskning.

PhD-prosjektet "Regulated Entities – Gatekeepers and Professional Enablers of Money Laundering" undersøker i hvilken grad rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven etterlever anti-hvitvaskingsregelverket, og i hvilken grad systemet effektivt bidrar til å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet.

Formålet med prosjektet er utrede de rettslige rammene for politiets bruk av skytevåpen, særlig hvor disse rammene i praksis viser seg å være uavklarte.

Gjennom tre empiriske artikler undersøker denne avhandlingen hvordan stress forstås og måles i politiet og hvordan metodiske valg påvirker troverdighet, sammenheng og tolkbarhet i empiriske funn. Rabbing ser på hvordan politiarbeidet og politiorganisasjonen har utviklet seg over tid. Hon peker på en sprikende teoretisk forankring i studier om stress i politiet, noe som reduserer kvaliteten på forskningsfunnene.  Når teori og analysemetoder stemmer overens, vil forskning på stress i politiet gi mer mening og faktisk treffe hverdagen i politiet.

Prosjektet er basert på den grunnantakelsen at måter å tenke på kan ha betydning for beslutningstaking i operativt politiarbeid under kritiske situasjoner. Deltakerne i studien er tredjeklasser studenter ved Politihøgskolen. Vi har undersøkt deres måter å tenke på, beslutningsprosesser samt sammenhengen mellom de to. Data er hentet inn ved hjelp av spørreskjema, observasjon av atferd i en simulert, kritisk scenario øvelse, samt debriefing intervjuer og dybdeintervjuer.

Prosjektet undersøker hvordan kriminalitet varierer over tid og rom i Oslo, og i hvilken grad disse mønstrene er stabile. Prosjektet bygger på geokodet politiregisterdata og anvender datadrevne metoder for å analysere kriminalitet på et detaljert geografisk nivå. Målet er å evaluere ulike statistiske metoder som brukes i stedsbasert kriminalitetsanalyse og prediktivt politiarbeid, med særlig vekt på deres relevans og ytelse i en norsk kontekst.