Å vurdere kvaliteten av komplekse studentarbeider i høyere utdanning kan være en krevende og i stor grad subjektiv prosess, der grensene mellom riktige og gale vurderinger ofte er uklare. Karakterer er ment å representere nivåer av kompetanse og kan ha stor betydning for studenters utdannings- og karrieremuligheter og for samfunnets muligheter til å sikre seg de best kvalifiserte profesjonsutøverne. Derfor er det viktig at karakterer er rettferdige og riktige. Til tross for at samsensur er hyppig brukt i høyere utdanning for å sikre rettferdighet og konsistens i vurderinger, vet vi lite om hva som faktisk foregår inne i disse ‘vurderingsrommene’ – de fremstår nærmest som svarte bokser. Det er problematisk, fordi enighet om en karakter ikke sier noe om prosessene som har ført frem til denne – som i hvilken grad karakteren er basert på felles diskusjoner, hvilke avveininger og forhandlinger som eventuelt ble gjort eller hvordan vurderingskriteriene ble anvendt og vektet – eller hvordan dette stiller seg på tvers av møter. Dermed vet vi heller ikke om samsensur har den intenderte effekten som antas, nemlig å sikre kvalitet i vurderinger.
I prosjektet åpner jeg denne svarte boksen og undersøker hvordan vurderinger formes og utøves i ulike kontekster av samsensur. Det gjøres gjennom tre ulike analytiske innfallsvinkler fordelt på tre artikler: (1) hvilke begrunnelser sensorene mobiliserer og hvordan de forhandles og ko-produseres i samsensur (publisert), (2) hvordan sensorer organiserer prosessen med samsensur og hvordan ulike organisatoriske tilnærminger påvirker hva som faktisk blir moderert (under arbeid), og (3) hvordan vurderingskriterier brukes og rekonstrueres gjennom vurderingsprosessen – fra innledende sensormøter med formål om å kalibrere sensorenes vurderinger, til senere samsensurmøter hvor endelig karakterer skal besluttes (under arbeid). Prosjektet bygger på et sosiomaterielt perspektiv, der vurderinger forstås som produkter av et pågående samspill mellom menneskelige og materielle elementer – som sensorer, vurderingskriterier og studenttekster – som sammen påvirker hva som trer frem og tillegges vekt, og hva som tones ned, i prosessen med å komme frem til enighet.
Bacheloroppgaven er valgt som empirisk innfallsvinkel fordi den representerer en kompleks studentprestasjon som finnes ved de fleste universiteter og høgskoler. Sensorkorpset ved Politihøgskolen består dessuten av fagpersoner med ulike bakgrunner – blant annet politi, jus, psykologi, sosiologi og kriminologi – som gir et bredt spekter av vurderingsperspektiver. Det rike datagrunnlaget gir et solid grunnlag for å studere hvordan vurderinger formes og utøves i konteksten av samsensur, og vil trolig være relevant også for andre utdanningsinstitusjoner og profesjonsutdanninger.
