Grooming er en gradvis manipulasjonsprosess der en voksen gjerningsperson skaper tillit, tilknytning og hemmelighold for å utnytte den andre seksuelt eller økonomisk. Begrepet er godt kjent fra forskning på seksuelle overgrep mot barn. Det brukes sjeldnere for å forstå kjærlighetssvindel og bedrageri, der voksne lures til å overføre penger til noen de tror er en kjæreste. Doktorgradsprosjektet bygger bro mellom disse feltene. Det undersøker grooming i seksuell utnyttelse og overgrep mot barn via digitale medier (OCSEA), og i kjærlighetssvindel og bedrageri mot voksne via digitale medier (ODARFS).
Prosjektet ser ikke bare på hva gjerningspersonen gjør. Det spør hva som gjør grooming mulig, og hvilke forhold som fremmer og hemmer at manipulasjonen lykkes. Slike muliggjørende faktorer finnes på flere nivåer: hos den enkelte, i relasjonen mellom gjerningspersonen og den utsatte, i utformingen av digitale plattformer og handlingsmulighetene de gir (affordanser), og i samfunnet rundt.
For å fange dette kombinerer prosjektet flere teoretiske perspektiver fra samfunnsvitenskapen i et rammeverk som spenner fra mikro- til makronivå.
Avhandlingen består av tre artikler:
- En sosialøkologisk analyse av hva som muliggjør kjærlighetssvindel og bedrageri via digitale medier, forstått som en form for emosjonell og økonomisk partnervold.
- En kartleggende litteraturgjennomgang («scoping review») om grooming i kjærlighetssvindel og bedrageri via digitale medier.
- En analyse av norske straffesaksdokumenter om grooming av barn og unge via digitale medier.
Kunnskapen kan bidra til bedre forebygging, tidligere avdekking og mer helhetlig etterforskning.
