Politiarbeid beskrives ofte som et av verdens mest stressende yrker. Selv om de organisatoriske stressfaktorene konsekvent har vist seg mer belastende enn operativt stress, domineres feltet fortsatt av studier av operative oppgaver. For å håndtere den stadig mer komplekse kriminaliteten reformeres og omorganiseres politiorganisasjonene. Disse prosessene har synliggjort behovet for spisskompetanse i oppgaver som tidligere var forbeholdt personell med politiutdanning. Selv om mange funksjoner i politiet i økende grad utføres av sivilt ansatte, er denne gruppen underrepresentert i forskning på politistress. Teoretisk forstås stress gjennom to hovedperspektiver. I stimulus–respons-modeller forstås stress som en respons på eksponering for forhåndsdefinerte eksterne stressorer. I kognitive appraisal-modeller, vektlegges individets fortløpende vurderinger av krav og mestring. Perspektivene, med sine respektive målemetoder, plasseres i avhandlingen som ytterpunkter i hver sin ende av et kontinuum. Stressmodeller plasseres på linjen mellom ytterpunktene ut fra tilknytning til side og synliggjør dermed logiske og nødvendige målemetoder. Avhandlingen argumenterer for at det må være en klar sammenheng mellom teorigrunnlaget og målemetodene som benyttes.
Gjennom tre empiriske artikler undersøker avhandlingen hvordan stress forstås og måles i politiet, og hvordan metodiske valg påvirker troverdigheten, sammenhengen og tolkbarheten i empiriske funn. Den første studien kartlegger hvilke subjektive instrumenter (dvs. spørreskjemaer) som benyttes for å måle stress i politiet internasjonalt. Den andre studien undersøker forekomsten av muskelsmerter i ryggen i forhold til fysisk aktivitet, stress og organisatorisk støtte. Den tredje studien analyserer ulik bruk av The Police Stress Questionnaire, et av de mest benyttede politispesifikke måleinstrumentene i verden. Inkonsekvente stressdefinisjoner, et svakt teoretisk fundament og mangfold i metoder bidrar til motstridende funn i forskning på stress i politiet. Dette vanskeliggjør sammenligning av resultatene og utviklingen av effektive tiltak. Få politispesifikke måleinstrumenter som brukes i politiet er oppdatert i lys av nye stressfaktorer. Bedre samsvar mellom teori, målemetoder og analyse kan bidra til mer helhetlig og praksisnær kunnskap om stress i dagens politiarbeid.
Prosjektet er del av Politistudien.
