Hundre år med politiutdanning i Norge

Det begynte med 24 elever. Hundre år senere har Politihøgskolen 5000 studenter fordelt på en rekke studier. Nå skal utdanningens utvikling gjennom 100 år markeres. Og hedres.

Bilde av personer på statens politiskole som lærer signalementslære i 1933.
LANG HISTORIE: Utdanningen har endret seg mye gjennom hundre år. Her fra undervisning i signalement i 1933. Foto: Alf Endsjø, Norsk politihistorisk selskap.

Av: Silje Pileberg, frilansjournalist
      Birgitte Ellefsen, førsteamanuensis Politihøgskolen

Den 10. januar 1920 møtte 24 menn opp i Schwensensgate 6 på St. Hanshaugen i Oslo. Der ble de ønsket velkommen av skolebestyrer Ola Kvalsund fra Stavanger.

De var Norges første politistudenter, eller -elever, som det den gang het. Alle arbeidet som lensmenn, politibetjenter eller konstabler, og de hadde fått innvilget lønnet permisjon fra stillingene sine i de tre månedene utdannelsen varte. Den yngste var 25, den eldste 43.

Å finne bosted til dem hadde ikke vært enkelt. Staten skulle dekke kost og losji, men til tross for flere annonser i Oslo-avisene var det fortsatt elever som manglet bolig da skolestart nærmet seg. Problemet ble løst ved at fengselsdirektøren ryddet to rom i Landsfengselet i Storgata.

Samarittgjerning og boksing

Lensmannsordningen går helt tilbake til 1200-tallet, Trondheim fikk landets første politimester i 1686, og i 1859 ble det første profesjonelle konstabelkorpset etablert i Oslo. Politiets ledere hadde gjerne juristutdannelse, men politibetjentene og konstablene hadde sjelden mer enn folkeskole og en kortere militær utdanning før de begynte å arbeide i politiet. I 1905 ble Norsk Politiforbund etablert, og fra første stund kjempet fagforeningen for en fagutdanning for politiet.

De første politielevene ble undervist i fagene lovkunnskap, forvaltningslære, etterforskning, politikunnskap, politirapport, signalement- og identifiseringslære, samarittgjerning og elementær rettsmedisin, norsk, gymnastikk, arrestasjonstriks og boksing.

Nazifisert politiutdanning i krigsårene

I 1928 ble politiutdanningen utvidet fra tre til seks måneder. 1920- og 30-årene var preget av økonomisk krise, arbeidsledighet, streiker og demonstrasjoner, og det var uenighet om hvordan politiet skulle håndtere dette. I politikken og i politiet oppsto splittelser mellom dem som mente at man skulle bruke minst mulig makt, og dem som ville ha hardere metoder. Politiskolens elever ble innkalt til ekstraordinær innsats ved store konflikter, og utdanningen fikk et mer militært preg.

Statens-politiskole-1933-svommetrening-Politihogskolen.jpg

Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945, ble politiutdanningen gjenstand for sterk politisk kontroll. I 1941 etablerte okkupasjonsmakten en tre måneders politirekruttutdanning på Kongsvinger, der politi- og militærbefal underviste i militær eksersis, skyting og nazistisk ideologi. Etter dette ble rekruttene sendt til politiskolen i Oslo, der de fikk samme undervisningen som før krigen, men med mer vekt på eksersis og ideologi.

Etterkrigstidens politiutdanning

"Statens Politiskole har under okkupasjonen vært i drift etter nazistisk påbud. Skolesjefen og flere av skolens lærere er suspendert og deres forhold er under granskning. Noe resultat av den foretatte granskning foreligger ennå ikke. Det har den største betydning at undervisningen ved Politiskolen snarest mulig må settes i gang og at ingen må bli fast ansatt i politiet uten å ha gjennomgått skolens konstabelkurs."

Dette skrev Rikspolitisjefen i sin rapport til Justisdepartementet i november 1945.

Skolesjefen og lærerne i Oslo fikk sine stillinger tilbake, men mange av de som hadde tatt sin utdanning under det nazistiske regimet ble suspendert. Det var behov for å utdanne nye krefter, og myndighetene ønsket seg en politiutdanning med vekt på demokratiske og humanistiske idealer.

Statens Politiskole byttet navn til Politiskolen og flyttet inn i Gardekasernens gamle lokaler på Majorstuen, der den fortsatt er i dag. I 1951 ble utdanningen utvidet til ett års aspiranttid fulgt av ett års undervisning på Politiskolen. Aspirantene ble rekruttert lokalt, og tilbragte det første praksisåret i ordenstjeneste der de fikk opplæring av erfarne tjenestemenn. Deretter reiste de til Oslo der de ble innkvartert i skolens lokaler og ble undervist i teoretiske fag.

De første kvinnene

Politiutdanningen hadde i prinsippet vært åpen for kvinnelige elever fra første stund, men det var først i 1958 at kvinner ble formelt likestilt med menn ved ansettelse i politiet. I 1959 ble de første kvinnene tatt opp som aspiranter, og året etter kom de til Politiskolen i Oslo for å ta den teoretiske delen av utdannelsen.

De kom til en utdanning som var utformet av og for menn. Skolen var ikke tilrettelagt for å huse elever av begge kjønn, og da det ikke fantes eget bad til dem måtte de kvinnelige elevene ha gymnastikkundervisning på kveldstid.

Fra 1970-tallet ble det stadig flere kvinner som søkte seg til politiutdanningen, og i 2020 utgjør kvinner halvparten av de som tar bachelorutdanning i politi.

Et høyskoleutdannet politi

I 1981 leverte Politirolleutvalget 10 grunnprinsipper for norsk politi, og det ble satt i gang diskusjoner om hvordan man best kunne utdanne et politi som kunne leve opp til disse prinsippene. Mange mente at det var behov for en mer omfattende utdanning som kunne gi politielevene en dypere kunnskap om menneskene og samfunnet som politiet skulle tjene.

I 1992 ble Politiskolen til Politihøgskolen. Utdanningen ble treårig, med det andre året som et praksisår, slik det fortsatt er i dag. Samme år ble det etablert en forskningsavdeling som skulle bidra til å gjøre utdanningen og politiets innsats mer kunnskapsbasert.

I 2004 ble utdanningen akkreditert for bachelorgrad, og i 2006 ble det etablert en masterutdanning i politivitenskap.

I 1997 ble det etablert avdeling for bachelorutdanning i Bodø, og i forbindelse med ekstraordinære studentopptak ble det etablert bachelorutdanningstilbud ved Politihøgskolens utdanningssteder i Kongsvinger (2009) og Stavern (2010).

Fra 2009 ble det tatt opp ca. 720 studenter årlig, en kraftig økning grunnet den vedtatte bemanningsøkningen i norsk politi frem mot 2020. Over flere år var det da over 2100 studenter under utdanning i bachelorstudiet, i fire tverrvitenskapelige fagområder. Fra 2018 ble studentopptaket redusert til 550 årlig, og fra høsten 2020 til om lag 400. Bachelorutdanningen gjennomføres i Bodø, Oslo og Stavern. Kongsvinger har fortsatt opplærings- og utdanningsaktiviteter.

Avslutning-bachelor-politiutdanning-oslo-radhus-Politihogskolen.PNG

Omfattende programmer og raske endringer

Politihøgskolen tilbyr også et mangfold av programmer på ulike nivåer, som for eksempel videreutdanning i forebygging, etterretning og politiledelse eller erfaringsbasert master i etterforskning. I tillegg har høgskolen samarbeid med flere etater og eksterne aktører om utdanninger. Drøye 3000 studenter har årlig benyttet seg av disse tilbudene hos avdelingen for Etter- og videreutdanning.

I en tid der samfunn, teknologi og kriminalitet endres raskt, må politiet og utdanningen holde følge.

- I dag er digitalt politiarbeid et prioritert tema i politiutdanningen. For bare ti år siden var det mindre forståelse for at man som politibetjent trenger kunnskap om hvordan man søker etter og sikrer digitale spor i etterforskning av nær sagt all kriminalitet, eller hvordan man kan bruke digitale verktøy i det forebyggende arbeidet, sier førsteamanuensis Vanja Lundgren Sørli ved Politihøgskolen.

100 år med politiutdanning, og store endringer. Gjennom alle disse årene har politiutdanningen blitt regnet som viktig - for politietaten og samfunnet. Det vil den nok også være de neste 100 år.