Sikkerhet i museet – en balansekunst
Forsker Siv Rebekka Runhovde ved Politihøgskolen står bak artikkelen "Risking Munch: The art of balancing accessibility and security in museums" som har blitt publisert i tidsskriftet Journal of Risk Research.
Publisert: 08.09.2020
Munch-tyveriet
Runhovde tar i denne artikkelen for seg historien om risikostyring i to utsatte museer, og innflytelsen fra tidligere utfordringer på samtidens synspunkter om sikkerhetsrollen. Munchs malerier og livsverk ble etter hans død testamentert til byen Oslo og mesteparten av hans kunst har vært på utstilling på Munch Museet i Oslo. Munchs kunst har fått internasjonal berømmelse og er et av Norges største bidrag til kunsthistorien, så det skapte stor oppstandelse når hans malerier (blant annet Skrik og Madonna) ble stjålet i 2004. Tyveriet avslørte den gangen store feil og mangler i sikkerheten rundt utstilte kunstverk.
Sikkerhetsendringer
En rekke faktorer ble lagt frem som grunnlag for hvorfor kunst ble et passende mål for kriminalitet. Tilgjengelighet og kunstformidling, uvisshet om risiko og mangel på finansiering var noen av disse faktorene. Etter tyveriene av Munch-maleriene har det blitt gjort store endringer av sikkerhetsovervåkningen i kunstmuseer. Men selv om disse endringene har ført til mindre tyverier har det også ført til kontraproduktive effekter på ansatte og besøkende.
Interessekonflikt
Resultatene av disse sikkerhetsendringene avslører at ansvaret for å sikre allmennhetens tilgang og ivaretaking av samlinger gir en interessekonflikt mellom fagpersoner som jobber på museer. Utviklingen av forebyggende sikkerhetstiltak som fungerer for både ansatte og besøkende blir utfordret og det ender opp med at ingen er helt fornøyde med tingenes tilstand.