Styrker læring om mistenkte barn

Tekst og tilrettelegging: Asbjørn Rachlew, Runar Kvernen og Marianne Lund Buset. Foto gjengitt med tillatelse av NRK.

Den 15. oktober 1994 ble fem år gamle Silje Marie Redergård funnet død i en akebakke på Tiller utenfor Trondheim. Silje var delvis naken og påført omfattende skader. Drapsalarmen gikk. Før det var gått et døgn, hadde hennes lekekamerater (4, 5 og 6 år) tilstått til politiet. Politimesteren erklærte saken som oppklart samme kveld. Nå - 27 år senere - stiller NRK Brennpunkt spørsmålet om politiets avgjørelse var rett. I en dokumentar over fire episoder om «Drapet i Akebakken» blir politiets etterforskningsmetoder sterkt kritisert.

GJENÅPNES: NRK Brennpunkt har laget en serie om Silje, som ble drept i akebakken for 27 år siden. En sakkyndig rapport har bidratt til å gjenåpne saken. Foto: NRK

Granskning fra innsiden

I motsetning til de øvrige ekspertene som er med i serien, har politioverbetjent Asbjørn Rachlew (Politihøgskolen) gransket saken fra innsiden. Oppdraget ble gitt av Riksadvokaten, og var todelt: (1) Å gjennomføre en analyse av Silje-saken og (2) med utgangspunkt i analysen, skrive en rapport som kunne tjene som et grunnlagsdokument for det pågående utviklingsarbeidet med politiets avhør av mistenkte barn. I dag arbeider Rachlew på Politihøgskolen hvor han har ferdigstilt rapporten med tittelen: Avhør av mistenkte barn. Silje-saken - en kritisk analyse.  

- Tittelen på rapporten valgte jeg av to årsaker. For det første for å understreke at Silje-saken aldri ble underkastet det kritiske blikket som den burde. For det andre, for å illustrere at mine kritiske konklusjoner kommer fra innsiden av en organisasjon som ønsker å være åpen og selvransakende, forklarer Rachlew

Fredag 3. desember 2021 besluttet førstestatsadvokat Bjørn Soknes å åpne etterforskningen av Silje-saken etter 27 år. Statsadvokaten refererte i den anledning til den sakkyndige rapporten.

Ønsker nytt studie

Politihøgskolens fagansvarlige for avhør, Kristina Jakobsen, er psykolog og har skrevet doktorgrad om politiets avhør av ungdommene som overlevde Utøya. Hun forteller at Politihøgskolen i flere år har manglet fokus på mistenkte barn og personer med utviklingshemming. Temaet har lenge og i tiltagende styrke blitt omtalt i den internasjonale forskningen. Vi har også fått rapporter om norske straffesaker av nyere dato. Silje-saken illustrerer i så måte behovet for videreutdanning. Jakobsen håper og tror at videreutdanningsstudiet «Avhør av mistenkte barn og personer med utviklingshemming» skal kunne tilbys allerede neste år. Forberedende arbeider for et mulig nytt studie er i gang.

- Vi har kunnskapen som trengs. Det handler egentlig bare om å realisere tankene, forteller Jakobsen.

I sin rapport argumenterer Asbjørn Rachlew med at forsinkede utviklingen blant annet skyldes manglende forskning.

- I Norge har vi fem doktoravhandlinger om avhør av barn. Alle handler om fornærmede barn, forklarer Rachlew.

STYRKET LÆRING: Også mistenkte barn må behandles slik at de omfattes av rettssikkerhet, og ut fra den krevende og sårbare situasjonen de er i. Foto: NRK

Utvikling er i gang

Inger-Lise Brøste har vært fagansvarlig på Politihøgskolen for tilrettelagte avhør av barn som vitner og fornærmede siden 2011. Hun er også KREATIV-instruktør og har lang erfaring som etterforsker, særlig knyttet til etterforskning av seksuelle overgrep mot barn.  Om utviklingen av politiets avhør av mistenkte barn, forteller Brøste at fagmiljøet, inkludert kolleger ved barnehusene, har jobbet «i det stille» med å styrke de mistenkte barnas rettssikkerhet, og at fagmiljøets tiltagende bekymringer har ledet frem til konkrete, nasjonale tiltak.

Under årets obligatoriske årlige opplæring (OÅO) i etterforskning har Politihøgskolen bidratt til at tusenvis av kolleger i politi og påtalemyndigheten har fått en oppfriskning av regler for avhøret og mistenkte barns rettigheter. I den forbindelse har fagpersoner ved Kripos og Politihøgskolen utarbeidet en veileder for hvordan disse avhørene skal gjennomføres. Veilederen er vedlagt i Rachlews rapport, forteller Brøste.  Videre utarbeides det for tiden nasjonale retningslinjer for avhør av mistenkte barn på oppdrag fra fagmyndighet. Arbeidet utføres av nasjonal faggruppe for avhør, hvor Politihøgskolen er representert.

- Politiet er klare til å bli bedre. Silje-saken vil løfte frem viktige perspektiver om mistenkte barns rettssikkerhet, og det er på tide! Det barnefaglige perspektivet må tydeligere frem i regelverk og undervisning. Det er barn vi snakker om, ofte svært sårbare barn – typisk nok barn som allerede har mange belastninger i livet sitt ellers, understreker Brøste.

Rachlew understreker at fagutvikling stimuleres best gjennom kritisk forskning, og håper at Silje-rapporten kan tjene som et bidrag i den påbegynte prosessen. Hvorfor kom utviklingen så sent i gang?

- Alle, inkludert meg selv, bør ransake seg selv og spørre hvorfor vi overså de mistenkte barna. Det finnes ingen legitime argument som skulle tilsi at mistenkte barn har mindre behov for beskyttelse enn de fornærmede.

Norges ansvar

Rachlew er enig med Brøste og Jakobsen at norsk politi har tilstrekkelig kunnskap til å utvikle et solid utdanningstilbud relativt raskt.

- Før 2022 ebber ut, kan vi forhåpentligvis se oss selv i speilet og erkjenne at utviklingen kom sent, men godt. 

Dokumentaren om Silje-saken kommer «på tampen» av et år som har vært preget flere vonde saker; Birgitte-saken og Baneheia. Vi skal heller ikke glemme at det ikke er lenge siden vi måtte granske straffeprosessene mot Fritz Moen og Sture Bergwall (Thomas Quick), legger Rachlew til.  

- De vanskelige og vonde gjenopptakelsesprosessene vi har opplevd i senere tid har flere fellesnevnere. At måten politiet gjennomfører sine avhør på har avgjørende betydning for rettssikkerheten, er utvilsomt en av dem, understreker Rachlew

I et internasjonalt perspektiv er norsk politi kommet langt. Det skulle bare mangle – det er vi moralsk forpliktet til, mener Rachlew.

Europarådets torturkomité (CPT) omtaler utviklingen når det gjelder avhørsmetoder i Norge som et paradigmeskifte, og fremhever Norge som eksempel til etterfølgelse.

- Dersom Norge - privilegerte som vi er - ikke tar utviklingskostnadene og viser vei; viser at det er mulig å utdanne et effektivt politi som arbeider i tråd med menneskerettighetene, hvem skal da gjøre det? Spør Rachlew retorisk.

Bli bedre kjent med Asbjørn Rachlew