Har evaluert ordningen med radikaliseringskontakter i politiet

Prosjektet ble utført på oppdrag fra Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Evalueringsrapporten, som ble overlevert Politidirektoratet 1. september, kaster nytt lys på politiets innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Rapporten kan leses her.

Avdekker flere grunnleggende utfordringer med ordningen

Evalueringen bygger blant annet på intervjuer gjort med 59 personer fra politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politidirektoratet og flere nasjonale og lokale samarbeidspartnere.

Charlotte Tandberg, som sammen med Jacob Ravndal står bak rapporten, sier at utfordringene de peker på i stor grad må sees i sammenheng med at prosessen som ledet frem til etableringen av ordningen ikke nødvendigvis var veldig gjennomtenkt:

– For oss fremstår det som ganske tydelig at radikaliseringskontaktordningen ble innført som en slags respons på et politisk press heller enn som følge av en behovsorientert tankegang eller en negativ utvikling i kriminalitetsbildet innen dette virkeområdet.

FØRSTEFORFATTER: Charlotte Tandberg. Foto: Politihøgskolen.

Slik forskerne ser det, har dette medført at det i utilstrekkelig grad ble satt av tid til å planlegge og sikre at ordningen ble utviklet på en måte som var hensiktsmessig både med tanke på de juridiske, institusjonelle og praktiske rammene den skulle virke innenfor.

– Dette har i sin tur skapt en rekke utfordringer for ordningen, så vel som for alle de som jobber med den på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå, sier Tandberg.

En av hovedkonklusjonene er et forslag om å tegne opp ordningen på nytt, sammen med kommunene. Politiet har også blitt gitt et umulig oppdrag fra myndighetene, mener forskerne.

Evalueringens tre overordnende funn

Tandberg oppsummerer videre evalueringens tre overordnede funn på følgende måte:

– For det første er politiets rolle, ansvar, oppgaver og juridiske rammer innen dette virkeområdet svært uklare. Kort fortalt skyldes det at myndighetene ikke har gitt tilstrekkelige føringer for hvordan dette arbeidet skal organiseres og utføres eller hvordan ansvaret for ulike typer oppgaver skal fordeles mellom for eksempel PST, politiet og kommunene.

– For det andre finner vi at ordningen forstås, organiseres og praktiseres svært ulikt både i og mellom politidistriktene. I praksis betyr det at man i dag ikke kan forvente tilnærmet lik grad eller type oppfølging av den samme bekymringsmeldingen uavhengig av hvor man bor. Det er aldri bra.

– For det tredje mangler kommunene et forpliktende og forankret forvaltningsmessig ansvar, til tross for at de er de som sitter på de viktigste tiltakene. Det er påfallende, og innebærer at det i praksis er opp til hver kommune å velge hvorvidt og i hvilken grad de vil jobbe med dette på en systematisk måte.

Mener at politiet er gitt et umulig oppdrag

Jacob Ravndal, som til daglig leder forskningsprosjektet INCONTEXT ved Politihøgskolen som Tandbergs PHD-avhandling inngår i, forklarer videre:  

– Vår vurdering er at mange av problemene og manglene vi har identifisert gjennom denne evalueringen kun er symptomer på et større problem som ligger i selve oppdraget politiet har fått fra myndighetene.  

Ravndal mener at politiet på mange måter har blitt gitt et umulig oppdrag.  

I KONTAKT MED PUBLIKUM: Politiet har mange oppgaver også i møte med publikum. Rapporten mener politiet har en tilnærmet umulig oppgave når det gjelder dagens ordning for radikalisering. Foto: Espen Strai/Politiet.

– Oppdraget er umulig fordi politidistriktene er bedt om å forebygge et fenomen som i utgangspunktet er PSTs ansvar å håndtere, nemlig politisk vold og terrorisme, forklarer Ravndal og legger til:   

– Politiet har ikke lovlig grunnlag til å iverksette forebyggende tiltak mot personer kun på grunnlag av radikale eller ekstreme holdninger. Dermed er politiets radikaliseringskontakter henstilt til en krevende balanseøvelse, hvor de på den ene siden må sørge for å ikke tråkke i PSTs bed, og på den andre siden for å ikke bli et meningspoliti. Det er også en rekke andre faktorer som gjør at politiet i mange tilfeller står ganske alene med et oppdrag som andre instanser nok er bedre rustet til å utføre.

Foreslår å tegne opp ordningen på nytt

På bakgrunn av denne situasjonen er det etter forskernes vurdering lite hensiktsmessig å komme med anbefalinger som forsøker å bøte på de mange «små» problemene de har identifisert, så lenge roten til disse problemene vedvarer.  

I stedet har Tandberg og Ravndal valgt å legge frem et forslag til hvordan radikaliseringskontaktordningen kan tegnes opp på nytt. Blant annet anbefaler de at kommunene bør få tildelt et overordnet ansvar for tiltakskoordinering for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, hvilket forskerne finner at det i dag stort sett er politiet som har tatt på seg.

– Dette er i så fall en beslutning som må tas på regjeringsnivå, sier Ravndal.  

Forskerne legger videre frem flere anbefalinger for ansvarsfordeling mellom politiet, PST og kommunene, for hvordan ordningen bedre kan organiseres internt i politiet, og for oppgavedeling.

Ikke en kritikk av politiets innsats

Tandberg sier at de fleste av dem som er del av denne ordningen samlet sett opplever at ordningen i stor grad bidrar positivt mot målet om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme:

– Mange, både i politiet og PST, understreker at ordningen med radikaliseringskontakter i politiet på generelt grunnlag både er viktig og et steg i riktig retning for å kunne hjelpe, forebygge, avdekke og avverge på et tidligere stadium på tvers av politidistriktene. Det er positivt. Det de er mindre fornøyde med, er blant annet organiseringen av ordningen og de mange uavklarte spørsmålene rundt politiets mandat, ansvar, forventninger og oppgaver.

Hun understreker videre at utfordringene som fremsettes i evalueringen ikke må tolkes som en kritikk av politiets faktiske innsats og arbeid på dette området.

– Tvert i mot er vår oppfatning at radikaliseringskontaktene og andre i politiet som jobber på dette feltet er svært dedikerte og profesjonelle, og at de har løst oppdraget sitt på en tilfredsstillende måte tatt i betraktning deres mangelfulle retningslinjer, avklaringer og verktøy.

Rapporten vil bli lagt frem og diskutert på et åpent seminar på Politihøgskolen den 18. oktober. Les mer om programmet og meld deg på her.

Det vil bli mulighet til å stille spørsmål til forfatterne av rapporten, samt å høre på kommentarer fra flere andre eksperter innen dette feltet.