Indre motivasjon kan avgjøre fysisk form i politiet

Av Silje Pileberg

I flere år har forskere pekt på en bekymringsverdig tendens: Polititjenestepersoners fysiske form reduseres utover i yrkesløpet.

Forskerne Thomas Dillern og Ole Ragnar Jenssen ved Politihøgskolen har nå sett nærmere på hvor viktig politifolks motivasjon er for at de skal fortsette å holde kroppen aktiv, også etter endt studieløp.

– Det interessante er at vi får en bekreftelse på at studentenes motivasjon påvirker aktivitetsnivået deres, sier Thomas Dillern.

I en studie publisert i tidsskriftet International Journal of Emergency Services har Dillern og Jenssen samlet inn data fra 258 førsteårsstudenter ved Politihøgskolen. Planen er å følge dem opp videre i det tredje året av utdanningen og tre år etter endt utdanning.

OVERSKUDD: I møte med barn og ungdom er det definitivt et pluss med et visst overskudd… Nå kreves det nok ikke alltid en så aktiv involvering som bildet viser her, men litt ekstra guts kommer godt med. Foto: Kåre Magnar Hansen

En utsatt yrkesgruppe

Politifolk er en del av nødetatene, på samme måte som brann- og ambulansepersonell. Dillern og Jenssen påpeker at folk i slike jobber er eksponert for både yrkesskader og uforutsette kritiske situasjoner, som trafikkulykker, naturkatastrofer og arrestasjonssituasjoner. Alt dette stiller store krav til muskel- og skjelettsystemet.

For å håndtere krevende oppgaver og minske risikoen for jobbstress og skader, må nødetatspersonell ha et visst nivå av fysisk form, ifølge forskerne. Og de formidler også følgende:

– Det er jo en debatt om hvor mye det legges til rette for trening i arbeidstiden i politietaten, men vårt utgangspunkt er at motivasjon uansett er en viktig faktor for den enkelte.  

Flere studier har imidlertid konkludert med at mange i disse yrkesgruppene har en fallende form utover i karrieren. I en studie fra 2014 fant Dillern, Jenssen og forsker Pål Lagestad at fysisk prestasjon blant norske politifolk var redusert med 10-32 prosent etter 16 år i yrket, sammenlignet med da de ble uteksaminert fra Politihøgskolen. 

Den indre motivasjonen er sterkest

– Vi har nå begynt på en ganske omfattende datainsamling der vi ser på politistudenters motivasjon for å være i aktivitet og hvor mye aktivitet de faktisk er i. Vi ønsker å studere om dette endres, og hvordan det endres, utover i karrieren, sier Ole Ragnar Jenssen.

Studentene har svart på spørreskjemer som kartlegger både trening og motivasjon. Resultatene fra førsteårsstudentene tyder på at motiverte studenter trener mer.

– Vi har også ulike kategorier av motivasjon: de beveger seg fra en sterk indre motivasjon til en sterk ytre motivasjon, eller til ikke å være motivert i det hele tatt. Våre funn tyder på at det er de indre motivene som blir viktige for studentene når de velger å være i aktivitet, sier Thomas Dillern.

Har du en indre motivasjon, innebærer det at du har lyst til å gjøre noe; lysten kommer innenfra.

– Da finner du en egenverdi i aktiviteten du utfører. Du kjenner en form for relasjon og mestringsfølelse i forhold til det du gjør, utdyper Dillern.

– Hvis vi som utdanningsinstitusjon klarer å bevege studentene mot en indre motivasjon mens de studerer, er sjansen trolig mye større for at de opprettholder aktivitetsnivået etter endt utdannelse, mener Jenssen. Og legger til at dette er noe de ønsker å undersøke i de videre studiene.

STUDENTER I AKSJON: Politistudentene har en aktiv hverdag, og bra fysisk grunnform er en forutsetning for å gjennomføre studiet, både teoretisk og praktisk. Her fra leiropphold i Stavern i mars 2021. Foto: Erlend Eia Holtung

Gir ikke noen fasit

Hvordan legger man så til rette for en indre motivasjon? Dette er noe Jenssen og Dillern lenge har vært opptatt av i egen undervisning.

– Vi har for eksempel lagt til rette for at studenter skal prøve ut ting selv, og gjerne i samarbeid med andre. Vi skal ikke gi dem en fasit. Undringen skal komme fra dem selv, mens vi er en slags veileder eller tilrettelegger, sier Dillern.

Utover i studieløpet er tanken at studentene skal ta mer og mer ansvar for egen læring, forklarer Jenssen.

– I en treningsøkt kan dette for eksempel innebære at du gir studentene stadig mer ansvar for hva treningen skal inneholde. Men dette gjelder også annen læring, ikke bare den fysiske, understreker han.

NY INNSIKT: Politifolk og annet nødetatspersonell utsettes for større fysiske påkjenninger enn mange andre yrkesgrupper. Derfor må de ikke slutte å trene, mener førsteamanuensis Thomas Dillern (t.v) og høgskolelektor Ole Ragnar Jenssen ved Politihøgskolens avdeling i Bodø. Foto: Politihøgskolen Bodø

Nyttig trening – og dannelse  

Ytre motivasjon skiller seg fra den indre ved at den kommer av en ytre påvirkning, for eksempel lysten på en belønning. I politiutdanningen kan dette innebære å bygge opp en forståelse av at yrket har noen profesjonsspesifikke krav og at treningen gir en nytte når de skal utføre arbeidet sitt.

– Studentene trenger både indre og ytre motivasjon. Vi må sørge for at de har begge deler, sier Dillern.

De to forskerne forklarer at det hele tiden er tette forbindelser mellom det de forsker på og måten de underviser på. De mener at det i dagens politiutdanning – og også i mange andre utdanninger – er for mye vekt på å kontrollere studentenes ferdigheter og oppnåelsen av kunnskapsmålene.

– Dannelsessidene ved utdanningen gis lite oppmerksomhet. Men vi skal ikke bare utdanne gode yrkesutøvere, vi skal også utdanne gode mennesker, sier Dillern og legger til:

– Studentene påvirkes av vår atferd som undervisere og av måten vi legger opp undervisningen på. Dette er igjen med på å påvirke hvordan polititjenestefolkene blir som mennesker.