Disputerte om kritisk fengsling

Knut Mellingsæter Sørensen har tatt steget fra høgskolelektor til PhD. Avhandlingen heter «Hvem i helvete kommer nå? Kriminalomsorgsarbeid i en ekstraordinær kritisk situasjon». Situasjonen var da Anders Behring Breivik ble fengslet på Ila få dager etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Knut M. Sørensen står med en bukett blomster og smiler til kamera.
DOKTORGRAD: Knut Mellingsæter Sørensen disputerte ved UiO, med gode tilbakemeldinger.
FOTO: Janne Helgesen

Disputasen fant sted ved Universitetet i Oslo, Juridisk Fakultet, Institutt for Kriminologi og rettsosiologi, 6. oktober. Veiledere har vært professor Thomas Ugelvik (UiO) og professor Berit Johnsen (KRUS).

Vi lar hovedpersonen selv redegjøre for PhD-prosjektet, under noen overskrifter:  

– Avhandlingen handler om kriminalomsorgsfaglige veivalg og arbeidspraksiser i en ekstraordinær kritisk situasjon, nærmere bestemt fengslingen av Breivik på Ila fengsel og forvaringsanstalt (Fengslingen) få dager etter terrorangrepene 22. juli 2011. Mitt anliggende har vært å studere hvordan norsk kriminalomsorg håndterer slike utfordringer, og jeg har nærmet meg fenomenet gjennom en casestudie av Fengslingen.

Et brudd – noe helt nytt

– Et sentralt poeng i avhandlingen er at Fengslingen representerte noe helt nytt, noe norsk kriminalomsorg ikke hadde håndtert før. Fengslingen var noe utenfor forståelseshorisonten til fengselslederne og - betjentene på Ila. Det var en ukjent størrelse som det ikke fantes noe beredskap for og der nye løsninger måtte finnes umiddelbart. Det er disse innovasjonene avhandlingen handler om. Fengslingen var et brudd med norsk kriminalomsorgspraksis og betjentkultur som fokuserer på å endre og rehabilitere innsatte og på å balansere omsorg og kontroll.

Sikre rettsoppgjøret

– I Fengslingen derimot, var det sentrale nå å få på plass og holde en sikkerhetsmessig forsvarlig struktur. Hovedfokuset var å betrakte Breivik som en sikringsrisiko og sørge for at terroristen ikke fikk skade seg selv slik at Norge fikk et rettsoppgjør med Breivik. Han skulle heller ikke få fortsette volden og skade personell i fengselet, eller rømme for så å fortsette volden slik han gjorde 22. juli 2011. At Fengslingen var sikkerhetsmessig forsvarlig var derfor ansett som helt nødvendig for samfunnssikkerheten og hovedprioriteringen i arbeidet på Ila.

Hovedbidraget

– Avhandlingens hovedbidrag er dette sikkerhetsfokuset der utviklingen og definisjonen av begrepet ‘en ekstraordinær kritisk situasjon i et fengsel’ er sentralt. De fleksible løsninger og standardiseringen Ila iverksatte i Fengslingen kan forstås som et forsøk å «temme» det ukjente og usikre de sto ovenfor. Fengslingen brøt dermed med Coyles (2012) forståelse av arbeid i fengselet at: «It is more important not to get things wrong than to get things right». I Fengslingen forhindret de nettopp at ting ikke gikk galt ved å ha en sikkerhetsmessig aktiv inngripen.

ET BRUDD MED PRAKSIS: Ila fengsel og forvaringsanstalt fikk helt nye utfordringer da Anders Behring Breivik kom dit få dager etter terrorangrepene 22. juli 2011. Et brudd med tidligere praksis, for å sikre et rettsopggjør. Foto: Kriminalomsorgen

Hva er de største utfordringene du støter på i arbeidet med doktorgraden?

– PhD-løpet er en forskerutdanning der jeg tenker at den største utfordringen har vært å skrive gode forskningsartikler.

​​​​​​​​​​​​​​Hva mener du er de viktigste faktorene for å lykkes med doktorgradsarbeidet?

– For å lykkes må en ha en sterk faglig nysgjerrighet som bidrar til å drive arbeidet med avhandlingen fremover. Jeg mener også at utholdenhet er helt sentralt - en PhD er en maraton. Faglig dyktige og støttende veiledere er viktig, men også at familien støtter kandidaten og forstår at en PhD innebærer mye jobb på fritiden.

Har du noen tips til andre som vurderer å ta doktorgrad?                                                                                                                    

– Et tips er å være klar over hva man går til. PhD krever mye arbeid, men når en får eksempelvis publisert sin første artikkel, så er det også veldig tilfredsstillende, avslutter Knut Mellingsæter Sørensen.

Seksjonsleder Janne Helgesen om kollega Knut og hans arbeid:

– Knut er et ganske nytt fjes for mange på PHS. Vi som har jobbet sammen med han fra tidligere på KRUS, og som siden i sommer har jobbet sammen med han i seksjon for ledelse, pedagogikk, forebygging og mangfold (EVU) er enige om at han gjorde en svært god innsats under disputasen og gleder oss over hvordan han: «got all things right!».   

Bedømmelseskomité:

Professor Peter Scharff Smith, Universitetet i Oslo (leder)

Professor mso. Linda Kjær Minke, Syddansk Universitet (1. opponent)

Professor emeritus Odd Einar Olsen, Universitetet i Stavanger (2. opponent)

Komiteens vurdering av avhandlingen: 

  • Doktoranden har gennemført en meget vellykket og verdifuld indsamling af data om dette særdeles relevante tema.
  • Valget af teori er vellykket, og diskussionerne om den bureaukratiske organisering og de teoretiske anslag er relevante.
  • Samlet set utgør afhandlingen et grundigt, spændende og relevant empirisk bidrag til den kriminologiske fængselsforskning i Norge såvel som internationalt.

Da er det bare å gratulere!

Og informere om at selve avhandlingen blir publisert av UiO om et par uker. Da vil den også bli formidlet her, tilnyttet denne artikkelen. Interesserte kan også kontakte den nyslåtte PhD: knut.mellingsaeter.sorensen@phs.no