Tverrfaglig tilnærming til forebyggende politiarbeid

Sammendrag

Det er bred enighet om at det er bedre å forebygge enn å reparere, og at skadene som kriminalitet forårsaker – inkludert kostnader ved etterforskning, påtale og straff – bør unngås. Med dette formålet fremmes og forstås forebyggende politiarbeid som en entydig god og effektiv løsning. Forebygging er imidlertid et elastisk begrep som kan favne ulikt avhengig av kontekst og hvem som definerer. I denne artikkelen analyserer Ellefsen, Bjørkelo, Sunde & Fyfe hvordan forebyggende politiarbeid har blitt forstått og praktisert på tvers av tid og rom. Forfatterne finner at forebygging alltid har vært et ideal for politiet, men at dagens ambisjoner om et politi som har forebygging som sin primærstrategi og som tenker forebygging i alt de gjør, forutsetter tilbakevending til en politirolle som kan være uforenlig med dagens liberale og demokratiske idealer.

Det er behov for en mer helhetlig og tverrfaglig tilnærming i forskning og undervisning på forebyggende politiarbeid, og forfatterne presenterer et teoretisk rammeverk bestående av seks spørsmål som undersøker forebyggende politiarbeid som et samarbeidsprosjekt mellom politiet og andre offentlige og private aktører: 1) Hvordan problemene som skal forebygges defineres og hvem/hva som forstås som en risiko; 2) hvordan forebyggende tiltak er innrettet; 3) hvilke aktører som defineres som eiere av problemene og hvilke roller politiet og andre aktører bør innta i det forebyggende arbeidet; 4) hvilke underliggende rasjonaliteter og logikker som kan påvirke forståelsen, implementeringen og resultatene av forebyggende politiarbeid; 5) hvilke effekter og konsekvenser tiltakene kan ha, og hvordan kan de måles; 6) er det behov for juridiske og etiske begrensninger og retningslinjer?

Les artikkelen i fulltekst i PIA