Trenger norsk politi profileringsgrupper i etterforskning av alvorlige saker?

Bakgrunn og problemstilling

Norsk politi har aldri hatt noen etablert tradisjon for bruk av profilering i drapssaker eller tilsvarende alvorlige saker. Enkelte ganger, særlig på 1990-tallet, samarbeidet norsk politi med svenske kollegaer som nylig hadde opprettet sin profileringsgruppe. Både Sverige og Storbritannia har hatt etablerte profileringsgrupper i egen politietat de siste drøye tjue årene. På hvilken måte er det disse gruppene bidrar inn i etterforskning av alvorlig kriminelle handlinger, og har feltet utviklet seg etter at FBI i stor grad påvirket europeisk politi med sine kunnskaper på feltet?

Målet med studien er å samle informasjon om profilerere og deres arbeid, og diskutere om norsk politi bør bruke profileringskompetanse ved etterforskning av større kriminalitetssaker slik som man gjør i Sverige og Storbritannia.

Metode

Profilerere i Sverige og Storbritannia ble intervjuet for å belyse praksis og utvikling. Data fra intervjuene ble analysert ved hjelp av SWOT og IGLO.
SWOT-analyse benyttes bl.a. ved kartlegging av en organisasjons sterke og svake sider, samt for å identifisere eventuelle trusler og muligheter som kan påvirke videre utvikling. SWOT er akronym for de engelske ordene strengths, weaknesses, opportunities, og threats.

IGLO-metoden brukes for å få overblikk når organisasjoner skal prioritere og planlegge, og bidrar til å klargjøre hva de enkelte nivåer av organisasjonen kan bidra med.

Funn

Svarene i analysen gir grunnlag for at også norsk politi bør vurdere å etablere kompetanse med tilsvarende funksjoner som Sverige og UK kan vise til.

"Profiling in Sweden and UK Police Services: Strengths, weaknesses, opportunities and threats" er skrevet som en del av den erfaringsbaserte masteren i etterforskning ved PHS.

Les oppgaven i fulltekst i PIA