To nye masteroppgaver

Master i politivitenskap

Vi gratulerer Camilla Sten Abdellaoue med masteroppgaven Første enhets etterforskningsarbeid på åstedet i dødsfallsaker.

Problemstilling

Hva påvirker etterforskningsarbeidet første enhet på åstedet gjør i dødsfallsaker?

• Hvordan påvirker arbeidsprosedyrer første enhets etterforskningsarbeid på åstedet?
• Hvordan påvirker kunnskap første enhets etterforskningsarbeid på åstedet?
• Hvilke andre faktorer påvirker første enhets etterforskningsarbeid på åstedet?

Metode

Studien baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer med fire informanter ansatt ved ordensavdelingen på en politistasjon i Norge. Intervjumaterialet er analysert ved bruk av relevant teori og tidligere forskning. Politiblikket er et viktig utgangspunkt for oppgaven fordi profesjonsutøvelse kan forstås ved å ta utgangspunkt i profesjonsutøvernes blikk.

Funn

Funn indikerer at hva som gjøres av etterforskningsarbeid på åstedet i stor grad er overlatt til første enhets skjønnsutøvelse. Tilstandskontrollen de gjør av dødsfallet er derfor viktig. Denne dreier seg hovedsakelig om å vurdere om det er noe mistenkelig ved dødsfallet. Informantenes syn på om dødsfallet er en politioppgave eller ikke, og deres forståelse av begrepet mistenkelig dødsfall, påvirker tilstandskontrollen som blir gjort. Et annet interessant funn er at informantene i liten grad tar i bruk anbefalte arbeidsverktøy og arbeidsmetoder i sitt etterforskningsarbeid på åstedet.

Informantene vurderer egen kunnskap om taktiske etterforskningsskritt som bedre enn sin kunnskap om tekniske etterforskningsskritt. Erfaring og magefølelse trekkes frem som viktige kunnskapskilder. Informantene er allikevel opptatt av at kunnskap om etterforskning er viktig for å etterforske dødsfallssaker på en tilfredsstillende måte på åstedet. Dialog med andre som har mer kunnskap enn dem selv fremholdes som viktig for å vurdere det etterforskningsarbeidet første enhet på åstedet skal gjøre.

Andre faktorer som påvirker, og kan skape stress for den enkelte etterforsker, er pårørende, sanseinntrykk, tid, og tilgjengelige ressurser. Alle de beskrevne faktorene kan redusere evnen til å ta gode beslutninger på åstedet. Selv om informantene er bevisst påvirkningen disse faktorene kan ha, synes det ikke som om de anvender noen strategier for å minimere påvirkningen i sitt etterforskningsarbeid.

Fulltekst i PIA

Erfaringsbasert master i etterforskning

Vi gratulerer Roar Andre Hustveit med masteroppgaven Etterretning vs. Etterforskning: Hvilke muligheter og utfordringer finnes i samhandlingen mellom etterretning og etterforskning?

Bakgrunn og problemstilling

Samhandlingen mellom etterretning og etterforskning er lite omtalt i litteraturen. Etterforskning håndterer det som allerede har skjedd, mens etterretning skal gi kunnskap om det som kan skje i fremtiden. Via etterretningsdoktrinen og ulike strategiplaner skal etterretning være en prioritert funksjon som skal gi beslutningsstøtte til ledere, og føre til at politiet i større grad arbeider kunnskapsbasert.
De to fagfeltene har ulik kultur, og ansvarsfordelingen er delt mellom justisdepartementet og Riksadvokaten gjennom det tosporede system. Denne organiseringen kan føre til utfordringer, samtidig som samhandling kan gi økte muligheter. Forfatteren setter søkelys på akkurat dette dilemmaet gjennom å besvare problemstillingen: Hvilke muligheter og utfordringer finnes i samhandlingen mellom etterretning og etterforskning?

Metode

Studien baserer seg på åtte semistrukturerte intervjuer - fire innen etterretning og de resterende fire fra etterforskning. Intervjuene ble foretatt via videolink av prakatiske årsaker fordi informantene ble rekruttert fra fire forskjellige politidistrikter. Materialet er tematisk analysert.

Funn

Definisjonen av etterretning, og hvor grensen mellom etterretning og etterforskning går, er en utfordring. I masteroppgaven brukes teori og historie for å gi et innblikk i definisjonsspørsmålet. Erfaring viser at den uklare grensen skaper utfordringer ved samarbeid, og det vises til Riksadvokatens rundskriv nr. 3/99 som benyttes som hjelp i grenseoppgangen. Det påpekes også at etterretning har en annen betydning i dag, enn tidligere, og at rundskrivet derfor kanskje bør revideres.

I oppgaven diskuterer også forfatteren hvordan grensen kan tydeliggjøres gjennom økt samhandling. Et moment som trekkes frem er bruk av overskuddsinformasjon. Informanter fra begge fagmiljøer er enige om at det ligger et stort potensiale i å hente ut informasjon fra etterforskning og benytte denne videre i etterretningsprosessen. Dette vil kunne gi økt kvalitet på selve etterretningsproduktene, noe som igjen kan føre til økt bruk av disse og fare for informasjonsoverflod.

Fulltekst i PIA