Nødvendigheten av familievolds- og seksuelle overgrepskoordinatorer
Linda Hoel og Karianne Moen har skrevet artikkelen “Keyless coordinators: The Family and sexual violence coordination scheme and its challenges in protecting human rights in cases involving persons with intellectual disability” i tidsskriftet Nordic Journal of Studies in Policing.
Publisert: 19.05.2023
I denne artikkelen diskuterer forfatterne nødvendigheten av at familievolds- og seksuelle overgrepskoordinatorer inkluderes i sentrale institusjonelle prosesser for å bidra til utvikling og forbedring av politiets etterforskning på vold og seksuelle overgrep. I artikkelen er det et særlig søkelys på personer med psykisk utviklingshemming.
Familievoldskoordinatorordningen ble iverksatt i 2002 og utvidet med seksuelle overgrepskoordinatorer i 2008. Koordinatorene har et distriktsovergripende ansvar for flere viktige aspekter ved politiets håndtering av familievold og seksuelle overgrep.
Fra et organisatorisk perspektiv undersøker studien familievolds- og seksuelle overgrepskoordinatorenes erfaringer med koordinator-rollen – både ordningen generelt og konkret med hensyn til erfaringer med saker som omhandler personer med utviklingshemming. Studien belyser hvordan den etablerte, hierarkiske strukturen og koordineringsordningen kjemper imot hverandre, og hvordan koordinatorene har utfordringer med å bli inkludert i sentrale fora for å ivareta fagfeltet de skal koordinere. Ingen tidligere studier har sett på politiets koordinatorordning fra et koordineringsperspektiv slik denne studien gjør.
Forfatterne baserer seg på organisasjonsteorier som understreker koordinering som «key dimension» i komplekse organisasjoner. Av dette følger at koordinatoren har en «key role» i organisasjonen. Resultat viser imidlertid at politiet i liten grad har utarbeidet andre koordineringsmekanismer som skal sikre at koordinatoren har mulighet til å koordinere personer, kompetanse, ressurser, prosesser og retning for politiets arbeid i feltet. Metodisk benyttes Tjoras (2018) stegvise-deduktive-induktive analysemetode for å utvikle konseptet «keyless coordinators». Konseptet er et teoretisk bidrag til å forklare at koordinatorer mangler koordineringsmekanismer for å komme inn i institusjonelle prosesser hvor saker diskuteres og avgjøres. Videre diskuterer studien hvilken betydning dette har for politiets arbeid med hensyn til å sikre utviklingshemmedes rettssikkerhet når de er i kontakt med politiet.
Studiens praktiske implikasjoner kan være å etablere en organisatorisk ordning, som for eksempel en stab for familievold og seksuelle overgrep, som sikrer gode koordineringsprosesser hvor koordinatorene og relevant kompetanse inkluderes i faglige spørsmål og beslutninger med hensyn til etterforskning.