Legges det godt til rette for tolking i avhør?

Nytt år, ny forskning! Første ut er Maj-Iren Mork Johansen og Anita Lian med en erfaringsbasert master i etterforskning. Avhandlingen heter "Legges det godt til rette for tolking?: En kvantitativ undersøkelse om tolkemedierte politiavhør." I oppgaven blir det blant annet undersøkt om det blir lagt til rette for tolking i norske politiavhør.

UNDERSØKELSE: Resultater viser blant annet en generell mangel på formell opplæring i bruk av tolk i politiet.

Bruk av tolk i politiavhør

Denne oppgaven handler om tolkemedierte politiavhør, det vil si avhør hvor kommunikasjonen skjer via tolk. Politiavhøret blir regnet for å være politiets viktigste og mest anvendte etterforskningsmetode, hvor formålet er å innhente så nøyaktig og pålitelig informasjon som mulig. Måten avhør gjennomføres på vil ha stor betydning for etterforskningens kvalitet, og som potensielt bevis er avhøret sårbart for påvirkning. Et dårlig gjennomført avhør kan svekke rettssikkerheten og i ytterste konsekvens bidra til en uriktig domfellelse. Kvaliteten på tolkemedierte avhør vil i stor grad avhenge av tolkens kvalifikasjoner, men samtidig løftes kompetanse og opplæring hos tolkebrukeren frem som en viktig forutsetning for god tolking. Forskning viser at god kvalitet på tolking fordrer tilrettelegging fra tolkebruker, helt fra tolken bestilles og til samtalen er avsluttet og evaluert. Ved å gjøre undersøkelser knyttet til etterforskeres praksis, kompetanse og opplæring har vi søkt å belyse hvorvidt det legges til rette for tolking i norske politiavhør.

Metode

Det er gjennomført en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse blant etterforskere som har erfaring med å bruke tolk i avhør. Data ble samlet inn via et nettbasert spørreskjema, og undersøkelsen ga en svarprosent på 28 prosent. Nettoutvalget (N=339) anses å være representativt for populasjonen norske etterforskere, men grunnet lav svarprosent må man være forsiktige med å generalisere ut fra funnene.

Funn

Resultatene viser at det er til dels stor variasjon i respondentenes selvrapporterte praksis, kompetanse og opplæring i hvordan tolkemedierte avhør forberedes, gjennomføres og evalueres. Selv om noen synes å legge godt til rette for tolking, synes mange etterforskere å ha manglende kunnskap om tolkens rolle og betydningen av å samhandle med tolken før, under og etter avhør. Mange etterforskere opplever at det er vanskelig å få til et godt avhør når kommunikasjonen skjer via tolk, og at politiets avhørsmetodikk mister mye av sin tilsiktede funksjon. Flere har erfart å måtte avbryte avhør grunnet forhold ved tolkingen, eller at det har kommet innsigelser til avhør hvor de har brukt tolk. Respondentene peker også på organisatoriske forhold som har betydning for deres egen tilrettelegging, hvor vansker med å skaffe kvalifisert og kompetent tolk er særlig fremtredende. Videre har undersøkelsen påvist en generell mangel på formell opplæring i bruk av tolk i politiet. Samlet sett tilsier resultatene at det kan ligge et uutnyttet potensial i tolkemedierte avhør, hvor økt kompetanse og opplæring hos avhører er blant faktorene som kan gi økt kvalitet på tolkemedierte avhør. Dette kan igjen medføre økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen, bedre ressursutnyttelse i politiet og ikke minst styrket rettssikkerhet.

Les fulltekst i PIA