Hvordan opplever erfarne teknologer at informasjonsteknologien i politiet utvikles?
Elin Hasselknippe har fullført master i politivitenskap med masteroppgaven "Teknologiske forfall og fremskritt i politiet -en studie av erfarne teknologers opplevelser av hvordan informasjonsteknologi i politiet utvikles".
Publisert: 21.03.2024
Problemstilling
I denne masteroppgaven i politivitenskap undersøker forfatteren hvordan erfarne teknologer i politiet ser på utviklingen av informasjonsteknologien i politiet.
Problemstillingen «Hvordan opplever erfarne teknologer at informasjonsteknologien i politiet utvikles?» sees i lys av Gottschalks IT-modenhetsnivåer i politiet, og Leavitts diamant som omhandler samspillet mellom kategoriene teknologi, struktur, menneske, oppgave og omgivelser.
Metode
Analysen bygger på intervjuer av fire teknologer som har jobbet lenge med teknologi i politiet. I masteroppgaven er til sammen syv forskjellige informasjonsteknologier beskrevet og analysert. Rekkefølgen på hvordan de blir presentert i oppgaven er basert på når de ble opprettet og hva de inneholder.
Funn
Hovedfunnene i oppgaven viser at Merverdiprogrammet, som skulle være den største utviklingen av IT-situasjonen i politiet (startet i 2012 og avviklet i 2015), har medført at politiet har måttet videreutvikle eksisterende datasystemene og IT-løsningene uten at det er tatt en vurdering av om det er fornuftig eller hensiktsmessig i et strategisk eller langsiktig perspektiv. Informantene opplever altså at politiet utvikler informasjonsteknologi der det er billigst og teknologisk mulig på kort sikt.
Undersøkelsen viser også at politisystemene er videreutviklet slik at de i dag inneholder data de i utgangspunktet ikke var ment å skulle inneholde. Konsekvensene er at mange av de systemene og IT-løsningene som finnes, er gamle og overfylt med mye mer enn det de er dimensjonert for. Dette er en situasjon som skaper frustrasjon. PAL Strasak er utvidet med «alt som er mulig» fordi brukergrensesnittet er oppdatert og brukervennlig. BL, det elektroniske straffesakssystemet, kan ikke lenger håndtere store endringer i lovverket.
Det er også blitt en uheldig sammenblanding av politiets virksomhetsområder i politisystemene. For eksempel må man for å drive etterforskning åpne et etterretningssystem. Det kan derfor se ut som det er omgivelsene, i form av politikere, som er de største påvirkerne av politiets IT-utvikling i Norge.
Les oppgaven i PIA: https://hdl.handle.net/11250/3122974