Trapper opp studier mot økonomisk kriminalitet

Nettstedet E24 har den siste tiden hatt flere reportasjer om temaet: Siden 2014 har kriminelle blitt dømt til å betale 1,9 milliarder kroner i inndragningskrav til staten. Bare 343 millioner av disse har blitt innbetalt. Fra 2018 til 2021 er dessuten antallet utbytteinndragninger halvert, viser tall fra Politidirektoratet. Dette til tross for at det i flere tiår har vært et mål for politi og påtalemyndighet at mer penger fra kriminelle skal inndras.

Utbytte fra start

Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen peker i et intervju med E24 på flere grunner til at politiet ikke er blitt bedre på inndragning:

- Når man starter en straffesak må man etterforske med tanke på inndragning fra starten, og sikre det man skal inndra tidlig. Ser man på land der inndragning fungerer, ser man at de er tidlig ute med å ta beslag i, eller på annen måte sikre verdier, til senere mulig inndragning.

Høgskolelektor Inger A. E. Coll ved Politihøgskolen er tydelig i sin kommentar til dette materialet.

- Inndragning av utbytte er ett av de viktigste verktøyene mot ny kriminalitet. Ressurssituasjonen for politi, påtalemyndighet og andre kontrolletater er krevende. Men det vi i hvert fall kan gjøre er å heve kompetansen i politiet og andre relevante etater. Med økt kunnskap om mulighetene i etterforskning av straffesaker og samarbeid med andre kan vi få til mye på denne fronten.

PENGER I LOMMA: Utbytte av økonomisk kriminalitet havner ofte rett i lomma på kriminelle, uten at myndighetene får tak i disse midlene. Foto: Pixabay

Tverretatlig innsats øker

Høgskolelektor og kollega Anne Marthe Bjønness har sammen med Coll utviklet studiet «Tverretatlig bekjempelse av økonomisk kriminalitet» - for politiet og 15 andre ulike kontrolletater. Blant disse er Skatteetaten, NAV kontroll, Tolletaten, Arbeidstilsynet, Finanstilsynet, Mattilsynet, Vegvesenet og Lotteri- og stiftelsestilsynet.  Siden oppstarten i 2017 har ca 400 studenter tatt studiet, og ytterligere 90 studenter er under utdanning nå.

- Vi får svært gode tilbakemeldinger, dette studiet viser mulighetene etatene sammen har for å begrense grov økonomisk kriminalitet. Det viktigste er å stoppe virksomheten, og redusere kriminell gevinst. Det er effektiv kriminalitetsbekjempelse, sier Bjønness.

Dette er den tverretatlige utdanningen

Inndragning og pengespor slår an

I 2021 startet en ny utdanning for ansatte i politiet og kontrolletatene. Dette er et nettbasert studium, med fokus på hvordan finne og sikre verdier slik at de senere kan inndras, i ulike typer straffesaker. Tanken er å vise et bredt spekter av muligheter, som kan utnyttes med enkle og effektive midler.

Så langt har 915 studenter bestått eksamen, og ytterligere 280 studenter er i nåværende kull. Også her er tilbakemeldingene gode, og gjennomføringsgraden er høy, hele 93 %.

- Dette er et studium som virkelig har slått an, og med denne kunnskapen ligger det til rette for at politiet kan sikre større verdier tidlig. Mange flere har nå fått den kompetansen som gjør dette mulig, sier Inger A.E. Coll.    

Dette er utdanningen om inndragning og pengespor

TRANSAKSJONER: Digitale transaksjoner flytter også kriminelle penger. Det gjelder å låse opp – og tidlig etterspore med sikte på beslag og inndragning. Foto: Pixabay     

Økonomisk pilot

Politihøgskolen starter i 2023 også opp en ny og forbedret utdanning, innen generell bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Studiet er nettbasert, og 108 studenter er nå tatt opp, i et pilotprosjekt. Dette er utarbeidet i nært samarbeid med Økokrim.

Her skal studentene lære både om de ulike straffbare handlingene, hvordan disse kan etterforskes og hvordan man kan komme i havn med økonomisakene på best mulig måte. Landets fremste eksperter har vært med på å utarbeide nettleksjonene til studiet, og høgskolen er svært fornøyd med å igjen kunne tilby et øko-studium til hele politiet.

- Det må bli like viktig for politiet å inndra utbytte som å bevise at det har skjedd noe straffbart. Vi skal huske på at svært mye av kriminaliteten er økonomisk motivert, og struper vi finansieringen rammer vi hele det kriminelle kretsløpet. Kunnskap om alvorlig økonomisk kriminalitet er også en nøkkel for å sikre finansieringen av velferdsstaten. Økt kompetanse på disse områdene er helt sentralt, oppsummerer Coll og Bjønness.

Dette er den økonomiske piloten  

Regjeringen arbeider nå med en Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.