Studieplan for Bachelor - Politiutdanning (2026–2029)

Bachelor – politiutdanning er en treårig utdanning som kvalifiserer for tjeneste i norsk politi. Med grunnlag i rammeplanen fastsetter Politihøgskolens styre Programplan for Bachelor - politiutdanning.

Rammeplan for Bachelor – politiutdanning er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 11. juli 2018 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, jf. forskrift av 16. desember 2005 nr. 1576 om delvis innlemming av Politihøgskolen under lov om universiteter og høyskoler.

Utdanningen bygger på prinsippet om at nyutdannede polititjenestepersoner skal være generalister, jf. Stortingsmelding nr. 42 (2004–2005), samt Innstilling til Stortinget nr. 145 (2005–2006). En generalist er en polititjenesteperson som besitter grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid. I løsning av oppgavene skal generalisten ha kompetanse til å utføre politiarbeid på generalistnivå, foreta helhetsvurderinger og trekke inn relevant spesialkompetanse og samarbeidspartnere ved behov. En generalist må også evne å se sin egen praksis og sitt eget praksisfelt fra utsiden, for dermed å forstå dets sammenheng med samfunnet for øvrig.

Stortinget fastslår at «Grunnutdanningen er en generalistutdanning som skal gi solid grunnlag for å starte i politiyrket og for videre læring gjennom yrkeserfaring, videre utdanning og annen kompetanseheving». Utdanningen skal dermed gi grunnlag for spesialisering og livslang læring. Utdanningen skal imøtekomme samfunnets behov for kvalifiserte polititjenestepersoner. Den skal sikre at kandidaten kan bidra til nytenkning, endring og videreutvikling av politiet som institusjon i et demokratisk samfunn. Perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn skal ivaretas. Dette skal bidra til et inkluderende politi, uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn.

Utdanningen reguleres av føringer og retningslinjer som ligger i lovverk om høyere utdanning, samt politiloven og andre relevante bestemmelser som er førende for politiet.

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, lover og regelverk, verktøy og metoder som er relevante for politiets profesjonsutøvelse
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som har betydning for politiet
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområder som er relevante for politiet
• har kunnskap om politiets historie, tradisjoner, rolle, utøvelse av makt og myndighet, egenart og plass i samfunnet
• har kunnskap om samfunnet, sosiale strukturer og sosiale prosesser som er relevant for profesjonsutøvelsen

Kandidaten

• behersker politioppgaver gjennom bruk av relevante verktøy, teknikker og metoder
• behersker politioppgaver gjennom kommunikasjon og konflikthåndtering
• behersker politioppgaver som krever digital kompetanse
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff som bidrar til å avklare aktuelle problemstillinger og anvende dette i oppgaveløsningen
• kan reflektere kritisk over alle sider ved egen profesjonsutøvelse og videreutvikle denne
• kan anvende erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap i profesjonsutøvelsen

Kandidaten

• kan utføre politioppgaver på generalistnivå
• kan håndtere profesjonsetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan håndtere kriminalitetsutfordringer i det digitale rom
• kan håndtere kriminalitetsutfordringer over landegrenser
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger gjennom ulike uttrykksformer
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med kollegaer og relevante aktører som ledd i utvikling av god praksis
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser som har betydning for fremtidig politiarbeid
• kan utvikle sin egen kompetanse i et livslangt læringsperspektiv

Kunnskapsområdene Etterforskning, Forebyggende og Operativt politiarbeid og beredskap reflekterer de tre sentrale fagområdene i politiyrket. Kunnskapsområdet Politi og samfunn gir et overordnet bilde av politi og politirollen i et mangfoldig samfunn. Emnene henter faginnholdet fra ett eller flere kunnskapsområder.

Politi og samfunn (30 stp.)

I kunnskapsområdet fremstilles en helhetlig forståelse av politiets samfunnsoppdrag. I dette inngår politiets rolle, organisasjon, opptreden, plikter, myndighet og verdigrunnlag. Videre behandles kunnskap om politiets historie i Norge og politiets plass i det norske demokratiet.

Kunnskap om samfunnets formelle og uformelle strukturer omhandles. Eksempler på dette er prosesser som skaper og opprettholder sosial ulikhet, maktforhold, avvik, utstøting og marginalisering. Sosial samhandling på internett behandles også.

Politiarbeid i et flerkulturelt samfunn står sentralt. Profesjonsetiske problemstillinger og refleksjon over politiets plikter, arbeidsmiljø og organisasjonskultur fremheves. Menneskerettighetene vektlegges.

Perspektiver på kriminalitet, kriminalitetstyper, omfang og årsaker står sentralt i dette kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom myndighetenes kontrollutøvelse og den registrerte kriminaliteten vektlegges.

Kunnskap om vitenskapsteori og sentrale forskningsmetoder, som er relevant for utvikling av politiets kunnskapsgrunnlag, er en del av dette kunnskapsområdet.

Forebyggende politiarbeid (30 stp.)

Kunnskapsområdet handler om hvordan politiet skal forebygge kriminalitet, skape trygghet og bidra til samfunnssikkerhet, også i et digitalisert samfunn. Ulike forebyggende strategier, metoder og tilnærminger inngår, både proaktive og reaktive. I dette inngår det tverretatlige samarbeidet.

Hvordan politiet skal jobbe kunnskapsbasert for å forebygge på en effektiv måte står sentralt. I dette inngår metoder og verktøy for å identifisere risiko og årsaker til konkrete problemstillinger.

Etterretning inngår, herunder objektiv innsamling, analyse, vurdering og formidling av informasjon om personer, grupper og fenomener for å danne grunnlag for beslutninger.

Forskningsbasert kunnskap som understøtter anvendelse og utvikling av strategier, metoder og verktøy vektlegges.

Operativt politiarbeid og beredskap (55 stp.)

Kunnskapsområdet handler om hvordan politiet ved håndtering av pågående hendelser opprettholder ro og orden, skaper trygghet og sikkerhet, og yter hjelp og service i samfunnet.

Utøvelse av makt og myndighet behandles. Lov og instruksverk samt rettslige prinsipper for maktanvendelse behandles. Utøvelse av skjønn i ulike typer oppdrag inngår.

Politipatruljens tekniske og taktiske oppgaver i pågående hendelser vektlegges. Eksempler på dette er arrestasjonsteknikk, bruk av politiets skytevåpen, polititaktikk og utrykningskjøring. Kunnskap om planlegging, gjennomføring, ledelse og evaluering av oppdrag inngår også.

Kommunikasjon og konflikthåndtering, betydningen av å opptre saklig og upartisk, og bevissthet om egne holdninger og opptreden behandles. Kunnskap om utvikling og betydningen av eget fysisk prestasjonsnivå for å mestre yrkets krav inngår. Kunnskap om stress og stressmestring, beslutningstaking, sosiale prosesser og psykisk helse inngår også.

Forsknings- og utviklingsarbeid skal stå sentralt.

Etterforskning (65 stp.)

Kunnskapsområdet omhandler vilkårene for å iverksette etterforskning og formålet med etterforskningen. Videre omhandles juridisk metode og kunnskap om sentrale temaer, teorier og prinsipper innenfor forvaltningsrettslige, polisiære og strafferettslige områder.

Kunnskapsområdet vektlegger hvordan en rettslig styrt etterforskning skal ivaretas. Kunnskap om avhørsmetodikk, pålitelig informasjonsinnhenting, rapportskriving og de rettslige vilkårene for å reise tiltale, inngår. Kvalitet, effektivitet, rettssikkerhet og menneskerettigheter står sentralt. Videre inngår kunnskap om planlegging, gjennomføring og evaluering av taktisk og teknisk etterforskning – i et digitalisert samfunn og på tvers av landegrenser.

Kunnskap om de ulike fasene i etterforskningsprosessen inngår. Hovedfokuset vil være på metoder og teknikker som belyser en hypotesedrevet etterforskning, og tiltak som kan iverksettes for å sikre at objektiviteten ivaretas på alle trinn i etterforskningen.

Forsknings- og utviklingsarbeid skal stå sentralt.

Bacheloroppgaven

I utdanningen inngår en obligatorisk bacheloroppgave med et omfang av 15 studiepoeng. Disse studiepoengene hentes fra alle kunnskapsområdene. Oppgaven skal være profesjonsrettet og bygge på ett eller flere kunnskapsområder. Oppgaven skal fremme kunnskapsbasert politiarbeid og livslang læring. Arbeidet med bacheloroppgaven skal øve studenten i å planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav samt forskningsetiske retningslinjer.

I arbeidet med bacheloroppgaven inngår en innføring i ulike vitenskapsteoretiske perspektiv og relevante metoder/arbeidsmåter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid. I arbeidet med bacheloroppgaven skal det tilbys veiledning.

Politihøgskolen skal legge til rette for at studenten tilegner seg et internasjonalt perspektiv på politiets arbeid. Dette gjøres blant annet ved valg av litteratur, internasjonale gjesteforelesere, PHS sine internasjonale uker og integrering av internasjonale utvekslingsstudenter i læringsaktiviteter.

Studenten gis i andre studieår anledning til å hospitere ved en politiutdanning i utlandet, Politirådets kontor i FN eller annen relevant internasjonal samarbeidspartner. Studenten kan søke om Erasmus+-utviklingsstipend i sjette semester og reise ut sommeren etter fullført utdanning.

Hvert studieår av Bachelor – politiutdanning har et omfang av 60 studiepoeng. Undervisningen i første (B1) og tredje (B3) studieår ved Bodø, Oslo og Stavern gjennomføres på campus. For studentene i Alta, vil undervisningen være nett- og samlingsbasert.

Andre studieår (B2) er et praksisstudium og gjennomføres i et politidistrikt.

Ett studieår er normalt 10 måneder og er delt i to semestre. Studiets samlede arbeidsomfang er på 1800 timer per år. Dette tilsvarer 30 timers arbeidsinnsats per studiepoeng.

Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i hvert enkelt emne, og gradvis bli i stand til å se tverrfaglige sammenhenger. Læringsaktivitetene i første studieår skal danne en faglig plattform for videre læring i praksisstudiet. I tredje studieår bearbeides og videreutvikles erfaringer fra praksisstudiet, samt teoretisk og praktisk kunnskap. Studentene skal gis mulighet for faglig videreutvikling, kritisk refleksjon og bevisstgjøring av holdninger og verdier.

Studenten vil bli faglig utfordret gjennom hele studiet og må å ta en aktiv rolle i læringsaktivitetene. Læringsaktivitetene er pedagogisk og didaktisk fundert, og tilpasset egenarten i hvert enkelt emne. Studenten forventes å ta ansvar for egen læring og derved tilegne seg evnen til å lære hele livet. Læringsaktivitetene foregår som del av planlagt undervisning på campus, i læringsplattformen Canvas og som egenstudier. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer er tilpasset et digitalisert samfunn. I studiet skal det legges vekt på kobling mellom erfarings- og forskningsbasert kunnskap.

Gjennomføring av læringsaktivitetene kan, innen programplanens rammer, organiseres ulikt ved studiestedene.

Andre studieår
I praksisstudiet får studenten opplæring og veiledning, samt deltar i politiets arbeid som læringsarena for de ulike emnene. Opplæringen gjennomføres ved utdanningsenheter (politidistrikter) over hele landet. Studentene i Alta får praksisplass i et av de tre nordligste politidistriktene. Hver utdanningsenhet har en utdanningsleder, praksisansvarlige og praksisveiledere. Praksisveilederen følger studenten i det daglige, mens praksisansvarlig er studentens nærmeste overordnede. Utdanningslederen har totalansvar for praksisstudiet i utdanningsenheten.

Studenten tildeles politimyndighet i andre studieår som gjelder i studietiden innenfor politidistriktet. Under utførelse av tjenestehandlinger er studenten å anse som offentlig tjenesteperson og er underlagt politiloven, politiinstruksen og utdanningsenhetens rutiner og instrukser.

Læringsaktivitetene skjer på dag, kveld, natt og i helger. Utover turnustjenestens fastsatte timetall (35,5/37,5 timer), skal studenten arbeide med egenstudier.
I andre studieår skal studenten utføre politiarbeid under veiledning. Veiledningen, som i hovedsak gjennomføres av praksisveileder, skal bidra til å gjøre studenten kjent med praksisfeltet og med sine egne forutsetninger for å kunne arbeide som polititjenesteperson. Praksisveileder skal gjennomføre planlagte og forberedte veiledningssamtaler med sin student. Veiledningssamtalene skal være forberedt av både student og praksisveileder. Studenten skal på forhånd skrive et veiledningsgrunnlag til praksisveileder om tema det ønskes veiledning i.

Studenten skal ta aktivt del i veiledningen. Veiledningen skal legge til rette for at studenten reflekterer over teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og verdier som yrket hviler på. Gjennom refleksjon skal studenten begrunne handlingsvalg i et teoretisk og erfaringsbasert perspektiv.

I løpet av studieåret skal praksisansvarlig gjennomføre minst to planlagte utviklingssamtaler med hver student, fortrinnsvis en i hvert semester. Temaene er blant annet studentens faglige utvikling og egnethet.

Gjennom studieåret skal studenten skrive refleksjonsnotater. Refleksjonsnotatene kan danne grunnlag for de planlagte og forberedte veilednings- og utviklingssamtalene.

B2 er et studieår som krever obligatorisk deltagelse. Dersom en student har fravær som overskrider 15 prosent av studietiden, kan det føre til at studieåret helt eller delvis må tas på nytt.

Annen informasjon
Studentene organiseres i klasser og basisgrupper i første og tredje studieår.

Studenten skal bære uniform i undervisningen hvis ikke annen beskjed er gitt. Det gjennomføres obligatoriske «mønstringer» og oppstillinger i forbindelse med inspeksjon av uniform.

Politiets arbeid skal utføres i henhold til en rekke lover, forskrifter, instrukser, retningslinjer og rundskriv. Det forutsettes at studenten gjør seg kjent med litteraturen og at de i tillegg gjør seg kjent med relevante rettskilder som gjøres tilgjengelig på Canvas, eller på annen måte, i forbindelse med undervisning.

Det forutsettes videre at studentene første semester gjennomfører to korte kurs i personopplysningsloven og politiregisterloven for å kunne få adgang til politiet ikt-tjenester.

Egnethet
Egnethet er et vilkår for opptak til utdanningen og politiyrket, og inngår som en sentral del av politiutdanningen. Vurdering av egnethet vil være en rettesnor for studentens personlige vekst og utvikling gjennom Bachelorstudiet.

Bærekraft
Utdanningens læringsutbytte bidrar til å fremme bærekraftig utvikling, herunder miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling.

Vurderingsformene skal være varierte og gi grunnlag for å vurdere studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Politihøgskolen benytter to ulike karakterskalaer:

Bestått / ikke bestått

Bokstavkarakterer fra A til F. A til E er bestått, mens F er ikke bestått.

Nedenfor følger en generell beskrivelse av vurderingskriteriene innenfor skalaen A–F.

A

Fremragende – Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god – Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God – Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god – En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig – Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått – Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vitnemål tildeles studenter som har fullført utdanningen med bestått resultat. I dette ligger at de har bestått alle eksamener og er egnet til tjeneste i politi- og lensmannsetaten.

Studenter som tildeles vitnemål kvalifiserer til Innsatspersonell i kategori 4. Politiets innsatspersonell er delt inn i kategorier etter kompetanse. Innsatspersonell gjennomfører årlig opplæring og trening i henhold til temaliste godkjent av Politidirektoratet.

Det må påregnes mindre endringer i programplanen underveis i studiet.

Tilleggsinformasjon for studentene i Alta

Ved forsinkelse i studieprogresjon vil studenten overflyttes til ordinært studieløp ved ett av de andre campusene.

Ny eksamen tilbys ikke i Alta. Studentene må avlegge ny eksamen i Bodø, Oslo eller Stavern.