Politiutdanning, læringsmiljø og studenter (PULS)

PULS er et møtepunkt mellom forskere, forvaltere og praktikere som benytter politiutdanningsforskning som kunnskapsbasis i sitt arbeid. Gruppen er ikke knyttet til ett spesifikt forskningsprosjekt, eller til ett spesifikt utdanningsløp alene. Vi organiserer seminarer hvor vi diskuterer aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter om politiutdanning, læringsmiljø og studenter.

Dette forsker vi på

Et utvalg av pågående forsknings- og utviklingsprosjekter fra medlemmene av gruppen

Politiutdanning, studenttilfredshet og opplevd læringsutbytte

I prosjektet "Politiutdanning, studietilfredshet og opplevd læringsutbytte" undersøker vi politistudentenes oppfatninger om egen studiesituasjon. Målsetningen med studien er å undersøke utvikling i politistudentenes syn på utdanningen over en femårsperiode. Vi ønsker også å se om det er mulig å identifisere forhold ved studiesituasjonen som påvirker studietilfredshet og opplevd læringsutbytte. Prosjektets datagrunnlag er data fra NOKUTs Studiebarometer fra årene 2014-2018.

Psykologiens historie på Politihøgskolen

Med denne studien ønsker vi å belyse psykologifaget ved Politihøgskolen i et historisk perspektiv. Blant spørsmålene vi ønsker å finne svar på er: Hvor lenge har psykologifaget vært en del av politiutdanningen, hvem har forvaltet psykologifaget ved Politihøgskolen, hvilke deler av psykologien har blitt vektlagt i undervisningen og hvilke utfordringer i politiutdannelse og -yrke har psykologien forsøkt å bidra med løsninger til. Datagrunnlaget er blant annet offentlige utredninger, dokumenter fra Politihøgskolens arkiv og intervjudata.

Å bli politi - lære i praksisstudiet

Alle politistudenter i Norge har praksis som en viktig del av utdanningen. I dette forskningsprosjektet undersøker vi betydning av praksisperioden for deres læringsutbytte og holdninger.

Characteristics and understandings of practice placement across professions (CUPP)

Forskningsprosjektet CUPP (egenskaper og forståelse av praksis på tvers av profesjonsutdanninger) vi bidra til å gi studentene en utdanning som er relevant og forbereder dem på arbeidslivet. Prosjektgruppen samler forskere og fagpersoner fra fagområdene undervisning, medisin, helsehjelp (sykepleiere), politiarbeid, psykologi og det tverrprofesjonelle programmet ved Center for Interprofessional Workplace Learning (TVEPS). Ved å kombinere forskning på tvers av forskjellige profesjonsutdanninger, vil dette prosjektet produsere ny kunnskap om hvordan man kan strukturere og legge til rette for fremtidig organisering og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsplassen.

Samordning mot vold og seksuelle overgrep mot barn (SAMOT)

Prosjektets mandat er å utvikle pedagogiske ressurser og nettstøttet undervisningsopplegg med fokus på vold og seksuelle overgrep mot barn for profesjonsutdanningene som kan brukes på tvers av studieprogram og i ulike undervisningsopplegg. Disse skal være tilgjengelig som eksempelsamling og idebank for alle profesjonsutdanningene på grunnutdanningsnivå ved USN og Politihøgskolen. Eksempelsamlingen skal også kunne tas i bruk av andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt.

Politiutdannerenes planlegging og tilrettelegging for sammenheng og relevans

Mye av forskningen om sammenheng i profesjonsutdanningen retter blikket mot studentenes opplevelse av sammenheng. I dette prosjekt utforsker vi politiutdannernes forståelse og erfaring av sammenheng og relevans i politiutdanningen. Vi spør hvordan politiutdannere bidrar til å skape en meningsfull sammenheng mellom teoretisk kunnskap og profesjonell praksis for studentene i norsk politiutdanning gjennom sin undervisningspraksis og ulike læringsaktiviteter.

Hvordan anvende sosiologisk teori i operativt politiarbeid

Evaluering av et utviklingsprosjekt i praksisstudiet (B2) hvor studentene har skrevet en fordypningsoppgave i operativt politiarbeid. Studenten tar her tak i noe de har erfart i sitt praksisår som enten omhandler vold i nære relasjoner eller ungdom. De har stilt seg spørsmålet; hvordan skal jeg forstå denne hendelsen? Med det som utgangspunkt så skal de bruke sosiologisk teori og empiri for å øke sin forståelse ifht. det de har erfart. Piloten er ment som et grep for å at studentene skal knytte teori og praksis, og gjennom det bidra til at studentene erfarer meningsfulle sammenhenger i utdanningen.

Recruitment, Education and Careers in the Police’ (RECPOL)

Hva kjennetegner personene som er rekruttert til politiarbeid? Hvordan formes de av politiutdanning og sosialisering til politiet? Og hvordan påvirker forskjellige systemer for rekruttering og utdanning av politiet holdningene og synspunktene til politiets arbeid? Dette er grunnleggende spørsmål både for politiets vitenskap og for institusjoner som gir politiutdanning. Det er også av stor betydning for samfunnet: hva slags politi ønsker vi, og i hvilken grad kan vi bruke politiutdanning og -opplæring for å forme våre nye politiet.

RECPOL er et internasjonalt forskningsnettverk som samler og analyserer systematisk komparativ og longitudinell forskning på rekruttering til politiet og virkningen av politiutdanning og politipraksis.

Bacheloroppgavens bidrag til et lærende politi

Norsk politiutdanning innfører en ny rammeplan for bachelorprogrammet fra høsten 2019, der bacheloroppgaven utvides fra 10 til 15 studiepoeng. Først fra høsten 2021 trer den nye bacheloroppgaven i kraft, da den skrives i utdanningens tredje studieår. Studentenes læring ved å skrive bacheloroppgave antas å bidra til et lærende politi. Det er et krav at politiet skal arbeide kunnskaps- og erfaringsbasert. Det betyr at politiet kontinuerlig skal tilegne seg ny kunnskap og evne å lære av de erfaringer som gjøres gjennom praksis og evalueringer.

I dette forsknings- og utviklingsprosjektet utvikler vi en profesjonsrettet og tilpasset pensumbok spesifikt for politistudenter og politiyrket, knyttet til det å skrive en bacheloroppgave. Parallelt med, og i forlengelsen av dette utformer og evaluerer vi retningslinjene for bacheloroppgavens formelle krav og faglige forventninger. Til slutt analyserer vi et utvalg av bacheloroppgaver levert etter gammel og ny rammeplan for å finne ut om en bacheloroppgave på 15 studiepoeng er et sterkere bidrag til ambisjonen om å utdanne et lærende politi, enn en oppgave på 10 studiepoeng.

Læringsutbytte i nettbaserte studier

Tidligere forskning på delvis nettbaserte studier (blended learning) ved Politihøgskolen har vist at den nettbaserte delen av studier gir høyest læringsutbytte. Nå er vi interessert i å undersøke hvordan studenter opplever graden av måloppnåelse i et studie som er helt nettbasert. Vi følger studenter i studiet "Innføring i politiledelse" gjennom seks undersøkelser før, under og etter studiet, med den hensikt å forske på opplevd læringsutbytte og studiets relevans for arbeidslivet.

Les mer om studiet "Innføring i politiledelse"

Disse samarbeider vi med:

  • Aalborg University
  • Forskergruppen Organisasjon og Ledelse
  • Frischsenteret
  • Høgskole på Vestlandet
  • Institut de Seguretat Pública de Catalunya Edifici B
  • Nord Universitet
  • NTNU
  • OsloMet
  • Radboud University
  • Umeå University
  • Universitet i Bergen
  • Universitet i Oslo
  • Universitetet i Sør-Øst Norge
  • University of Akureyri
  • University of Helsinki
  • University of Leuven
  • VID

Deltakere

Publisert 15. nov. 2024 15:06 - Sist endret 8. mai 2026 12:21