Jon Strype

• Fjærvoll, Helga & Strype, Jon (2026). Sense of community, perceived learning, and course satisfaction in highly flexible online courses. Discover Education. 5(1). doi: 10.1007/s44217-026-01762-w. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Experiencing a sense of community in online higher education has been positively associated with course satisfaction, academic performance, and student motivation. However, participating in a learning community can be challenging for online students. In this study, we investigate sense of community in highly flexible online courses by exploring two modified versions of Rovai’s Classroom Community Scale (CCS). As the original CCS is somewhat ambiguous regarding the target learning community, we developed two modified versions focusing on peers and teachers, respectively. The study was conducted as an online survey administered to 706 online higher education students, of whom 158 responded (response rate 22.4%). The data were analysed using t-tests and regression analyses. The results suggest a possible dual-community framing, comprising two distinct learning communities: one involving peers and one involving teachers. Each community exerts different effects on perceived learning and course satisfaction. Furthermore, learning support seems more important than social support for both outcomes. Based on these findings, a tentative implication is that activities for online students should primarily be academically oriented, rather than socially focused. Our results align with previous research showing that interaction with peers positively predicts sense of community. However, peer collaboration did not predict perceived learning or course satisfaction. Respondents reported limited contact with both peers and teachers, and the sense of community they experienced was not particularly strong. Thus, our findings indicate that some degree of institutional support is necessary to foster meaningful interaction and a stronger sense of community in highly flexible online learning.

• Larsen, Bjørn Kjetil; Laake, Petter; Strype, Jon & Ødegård, Atle (2026). Validating the Perception of Sex Offenders Scale (PSO) Among Norwegian Students in Health, Social Work, and Police Education. BMC Measurement Instruments for the Social Sciences. 8(2026). doi: 10.5964/miss.19995. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reliable instruments are essential for studying perceptions of individuals convicted of sexual offences across cultural contexts. This study evaluates the psychometric properties of the Perceptions of Sex Offenders Scale (PSO) among Norwegian students in nursing, social education, social work, and police education (N = 282). Using confirmatory factor analysis, we tested the fit of the PSO’s original three-factor structure. The model showed mixed fit (RMSEA = .072; SRMR = .072; CFI = .86; TLI = .84). Internal consistency was satisfactory for Sentencing and Management and Stereotype Endorsement (α = .82 and .70), but low for Risk Perception (α = .53). Internal validity indices were uneven: composite reliability was acceptable for Sentencing and Management and Stereotype Endorsement (CR = .89 and .71), but not for Risk Perception (CR = .58), and AVE values were below recommended thresholds across factors, particularly for Risk Perception (AVE = .227). Free-text responses indicated that participants primarily had rape and child sexual abuse in mind when responding to the PSO. Overall, the PSO shows promise in a Norwegian student context, but the Risk Perception dimension appears to require refinement before the scale can be used confidently for research and educational purposes.

• Ødegård, Atle; Strype, Jon; Lindqvist, Susanne; Vasset, Frøydis Perny; Willumsen, Anna Elisabeth & Iversen, Hans Petter [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Teachers’ perceptions of interprofessional collaboration in higher education: Contributions to a framework. Social Sciences & Humanities Open (SSHO). 11. doi: 10.1016/j.ssaho.2025.101300. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua; Strype, Jon; Luna, Ignacio Bresco de & Wagoner, Brady (2025). Together in Grief? Space and Conflict in the Establishment of a National July 22 Memorial in Hole Municipality, Terrorism in memory culture : Investigating the aftermath of July 22 in Norway. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031825194. doi: 10.1007/978-3-031-82520-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This edited collection examines the intersection between the developing fields of terrorism and cultural memory studies through a detailed study of the 2011 terrorist attack in Norway. It examines how the work of remembrance has been established through arts such as theatre and fiction, and also architecture, heritage and education. It traces the politics of the remembrance processes and explores the shifting meanings in public memories that change over the thirteen years since the attack, and are constantly being negotiated in response to present circumstances. It also charts general trends in memorialisation: the globalising and digitalising of memory practices, the speed of memorial initiatives, the role of testimony, and the importance of diverse narratives emerging through newer modes of communication.

• Bjørgo, Tore; Jupskås, Anders Ravik; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Patterns and Consequences of Threats Towards Politicians: Results from Surveys of National and Local Politicians in Norway. Perspectives on Terrorism (PT). 16(6), s. 100–119. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway has experienced vicious acts of anti-government terrorism in the form of a massive car bomb attack on the government district and a shooting massacre on members of the youth wing of the governing Labour Party in 2011. Still, such acts of violence towards politicians are rare and exceptional. However, violent threats and harassment are common and have a significant negative impact on the private and political lives of elected representatives. In this article, we study the extent to which democracy is being slowly undermined through every day forms of harassment of, and threats against, politicians. The research is based on a unique series of surveys with Norwegian national and local politicians, including the parties’ youth wings, exploring the extent to which they have been exposed to various forms of harassment, threats, and violent attacks, and the consequences. The surveys provide comparable data between different categories of politicians as well as longitudinal data on the experiences of members of parliament and cabinet ministers. The findings show that elected politicians are significantly exposed to hateful harassment, verbal threats, particularly through social media. A few politicians have also experienced actual violent attacks. Such exposure has a major impact on both the private and political lives of the politicians, in particular female politicians. As a result, threats of violence and other forms of hateful harassment towards elected politicians represents a considerable challenge to democratic processes and institutions. Given that Norway is a country characterized by a well-functioning liberal democracy, a low level of political polarization, and a generally high level of trust in authorities among the population, such threat to the democracy system is most likely even more severe in other countries.

• Strype, Jon & Phelps, Joshua (2021). "Er det virkelig bruk for Deres fag?" En psykologihistorie fra Politiskolen, Kunnskap for et tryggere samfunn? Norsk politiutdanning 1920-2020. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202704001. s. 449–474. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegård, Atle; Waldahl, Ragnhild Holmen; Willumsen, Anna Elisabeth; Iakovleva, Tatiana Aleksandrovna & Strype, Jon (2021). The conceptual and methodological development of the Social Innovation Measurement Model Questionnaire (SIMM-Q). Akademisk Kvarter. 23(Fall), s. 157–171. doi: 10.5278/academicquarter.vi23.7035. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An increased knowledge of innovation depends on high-quality research. However, what aspects of innovation impact positive outcomes for different actors? New insights call for the development of research methodology to be used to explore and investigate the phenomenon of innovation, i.e., processes and outcomes. In this paper, our aims are to a) describe the development of a conceptual model of social innovation at the micro level and b) describe the development of a quantitative methodology named the Social Innovation Measurement Model Questionnaire (SIMM-Q). We will also discuss some principal issues linked to research on social innovation and its relevance for co-creation.

• Flinterud, Guro; Strype, Jon & Lomell, Heidi Mork (2020). Bak den norske overvåkingsdebatten. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 36(1), s. 4–21. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2020-01-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan resonnerer deltakerne i overvåkingsdebatten over sitt ståsted, og er debatten så polarisert som den fremstår i avisspaltene? Vi har intervjuet personer som jobber med overvåking eller deltar i det offentlige ordskiftet om deres ståsted i debatten. Funnene både bekrefter og utfordrer polariseringen i det offentlige ordskiftet. Vi finner en grunnleggende forskjell i hva som anses som den største trusselen: myndighetenes overvåking eller kriminelle og terrorister? Med andre ord, er myndighetene en garantist for eller tvert imot en trussel mot befolkningens frihet og sikkerhet? Intervjuobjektene er enige om hva slags samfunn de vil ha, men ikke om hva som skal til for å oppnå et slikt samfunn, og hvilken rolle myndighetene spiller. Funnene viser hvordan en polarisert debatt utspiller seg i et relativt harmonisk og tillitsbasert samfunn.

• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Cynicm and (dis)trust in the police: Self-selection or evolving attitudes? I Bjørgo, Tore & Damen, Marie-Louise (Red.), The Making of a Police Officer: Comparative Perspectives on Police Education and Recruitment.. Routledge. ISSN 9780367228668. s. 194–207. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesje, Katrine; Canrinus, Esther Tamara & Strype, Jon (2018). "Trying on teaching for fit" - Development of professional identity among professionals with multiple career opportunities. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 69, s. 131–141. doi: 10.1016/j.tate.2017.10.011. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua Marvle; Strype, Jon; Bellu, Sophie Le; Lahlou, Saadi & Aandal, Jan (2016). Experiential learning and simulation-based training in norwegian police education: Examining body-worn video as a tool to encourage reflection. Policing: A Journal of Policy and Practice. ISSN 1752-4512. 12(1), s. 50–65. doi: 10.1093/police/paw014. Fulltekst i vitenarkiv
• Fekjær, Silje Bringsrud & Strype, Jon (2015). Norwegian police students’ attitudes towards armament. International Journal of Police Science and Management. ISSN 1461-3557. 17(3), s. 182–188. doi: 10.1177/1461355715596476. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Whether the police should routinely carry firearms is an ongoing debate in Norway. Although the police can carry weapons under special circumstances and currently are temporarily armed, the normal situation for the police in Norway is to store firearms in sealed cases in their police cars until armament orders are given by the police chief. In this study, we examine attitudes towards routine police armament among Norwegian police students. First, we investigate the distribution of these attitudes among the students, and then we study possible factors influencing their views on the matter. Specifically, we ask how gender, educational background, career plans and perceptions of police work influence their attitudes about armament. Our study is based on survey data from the research project Recruitment, Education and Careers in the Police (RECPOL). Our sample included one cohort of students from the Norwegian Police University College graduating in 2013 (N = 513). Students were divided on the armament question, with roughly one third in favour of armament, one third against and one third undecided. The results of multinomial logistic regression analyses show that men are more likely than women to be in favour of armament, rather than being against. However, the gender difference is largely explained by differences in career plans and perceptions of the police role. Students who foresee a police career in patrol work and have an autonomous, non-legalistic perception of the police role are more likely to prefer armament.

• Strype, Jon; Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Egge, Marit & Ødegård, Atle (2014). Perceptions of interprofessional collaboration. Professions and Professionalism. 4(3), s. 1–16. doi: 10.7577/pp.806. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Interprofessional collaboration has been described both as an opportunity to meet the demands of a complex society, but also as a potential threat to professional autonomy. Interprofessional relationships are central in collaborative efforts, and there is a need to investigate the psychosocial processes involved. In the present study, we have investigated how professionals in a collaborative effort perceive collaboration, and how these perceptions are organized. We have used an adaptation of the Perception of Interprofessional Collaboration Model Questionnaire—PINCOM-Q—to develop and test a model of collaboration perceptions in a sample of professionals working within local crime prevention at the community level. Using a confirmatory factor analysis approach, we have found support for a three-dimensional conceptualisation of how interprofessional collaboration is perceived. We have labelled the dimensions in the model as follows: Group Climate, Influence, and Personal Motivation. Our results implicate that the development of interprofessional collaboration should emphasize supportive group communication, an equal distribution of group influence, and finally, a personal value outcome gained from participating in the collaboration.

• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon & Egge, Marit (2014). Trust no matter what? Citizens' perception of the police 1 year after the terror attacks in Norway. Policing: A Journal of Policy and Practice. ISSN 1752-4512. 8(1), s. 79–87. doi: 10.1093/police/pat032. Fulltekst i vitenarkiv
• Abrahamsen, Solveig & Strype, Jon (2010). Are they all the same? Norwegian police officers' personality characteristics and tactics of conflict resolution. Policing and Society: An International Journal of Research and Policy. ISSN 1043-9463. 20(1), s. 99–123. doi: 10.1080/10439460903377303. Fulltekst i vitenarkiv
• Aas, Geir; Strype, Jon; Runhovde, Siv & Bjørgo, Tore (2010). Perceived safety in the public space : a survey of eight Norwegian municipalities and boroughs. I Cools, Marc (Red.), Police, policing, policy and the city in Europe. Eleven International Publishing. ISSN 9789089743374. Fulltekst i vitenarkiv
• Myhrer, Tor-Geir & Strype, Jon (2010). Police use of guns in a routinely unarmed police force. I Kuhns, Joseph B & Knutsson, Johannes (Red.), Police use of force : a global perspective. Praeger. ISSN 9780313363269. s. 95–104. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2009). Politiets omdømme: Synovates profilundersøkelser 2006-2008. I Ingebrigtsen, Helene; Kleiven, Maren Eline & Flaatten, Sverre (Red.), Demokrati, kontroll og tillit. PHS-forskning. ISSN 9788278080689. s. 135–149. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegård, Atle & Strype, Jon (2009). Perceptions of interprofessional collaboration within child mental health care in Norway. Journal of Interprofessional Care. ISSN 1356-1820. 23(3), s. 286–296. doi: 10.1080/13561820902739981. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The present study investigates professionals' perceptions of interprofessional collaboration (IPC) in the field of mental health care for children and adolescents. In this study, a 48-item questionnaire was developed to measure perceptions of interprofessional collaboration. A theoretical model (PINCOM) is presented and suggests that interprofessional collaboration is perceived at the individual-, group- and organizational level. The questionnaire was distributed to a sample consisting of 157 professionals in Western Norway. The results of this exploratory study show that the most prominent constructs of collaboration perceived by the professionals were: motivation, group leadership, social support and organizational culture. Furthermore, results indicate that women are more oriented than men toward IPC aspects of communication, coping and organizational domain. It is suggested that the questionnaire may be used to help improve interprofessional collaboration in clinical practice by indicating new ways to enhance dialogue between professionals and to investigate changes in perception of interprofessional collaboration over time. Limitations of the present study were identified and suggestions for future studies within the field are provided.

Se alle arbeider i NVA

• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar; Kyrkjerud, Oda; Jakobsen, Kristina Kepinska & Hestehave, Nadja Kirchhoff (2026). Falske tilståelser. doi: https:/open.spotify.com/episode/3ZJAz1MWGBXFQ7T71DCtkR. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar; Berntsen, Benedicte Nordahl & Strype, Jon (2026). Hets og trusler mot politikere: En spørreundersøkelse blant medlemmer av regjering, storting og partienes sentralstyrer i 2025. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spørreundersøkelse har flere formål. Den første er å få oppdatert innsikt i hvilke kategorier av politikere som blir mest utsatt for ulike typer hendelser, hvor alvorlige, omfattende og hyppige slike truende hendelser er, og hva slags konsekvenser disse hendelsene får for politikerne selv. I denne siste undersøkelsen har man et bredere datagrunnlag enn tidligere ved at man har data som dekker flere kategorier politikere. Spørreundersøkelsene har vært gjennomført tre ganger tidligere, på slutten av stortingsperiodene i 2013, 2017, 2021.

• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Urnes, Kjersti Dahlskås (2026). Measuring perceived safety in an urban context: A scoping review protocol. doi: 10.17605/OSF.IO/5NTBY. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2025). Politikorrupsjon på norsk: Former og risikofaktorer. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2024). Police corruption in Norway: Forms and risk factors. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua; Strype, Jon; Luna, Ignacio Bresco de & Wagoner, Brady (2024). Materialising memory: Community debates and conflict over the national July 22nd memorial in Hole Municipality. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua & Strype, Jon (2024). Minnesmerket etter 22. juli i Hole: Lokale og nasjonale perspektiver og skillelinjer. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2023). Står tilliten til politiet for fall? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://forskersonen.no/kronikk-meninger-politi/star-tilliten-til-politiet-for-fall/2210639

• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Harasment and threats towards polticians; A survey of Norwegian parliamentarians, cabinet ministers and executive committee members of political parties and their youth wings. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is increasingly recognised that threats and harassment directed at politicians and political commentators not only create fear and insecurity for those exposed to them, but that they also constitute a threat to democratic processes and participation in political life. We are learning more about how politicians at all levels experience undue approaches in the form of intimidation and harassment, but also in some cases serious threats of themselves or their families being killed or harmed. For a considerable proportion of those at the receiving end of such threats and hate speech this has consequences for both their private and political lives. It can for example result in a reluctance to comment on or engage with controversial issues, or that they consider quitting politics altogether.

• Bjørgo, Tore; Jupskås, Anders Ravik; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Patterns and Consequences of Threats towards Politicians. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgo, Tore; Jupskås, Anders Ravik; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Threats and harassment against politicians in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anti-government extremism refers to groups and actors rejecting the legitimacy of state power, and sometimes threatening or using violence to make their case. Some of these movements are issue-driven (like opposition to pandemic restrictions) whereas others reject the legitimacy of state power as a matter of ideological principle. These movements bring together participants from very diverse ideological camps: from the far right, libertarians, conspiracy theorists, anarchists, anti-vax… Most are peaceful but some are violent, some are well-known extremists, others have never before been politically engaged. However, the far right take advantage of these issues. They often take the lead, promoting narratives and conspiracy theories that bring new people into their fold, and try to escalate demonstrations into violence. This panel will present four papers that address different aspects of anti-government extremism: the QAnon conspiracy theory and its impact on violence; the Reichsbürger movement in Germany; the impact of Anti-Measures and Anti-Vaxx movements on anti-state extremism in German-speaking countries; and Patterns and Consequences of Threats against Politicians in Norway.

• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Trakassering og trusler mot politikere. [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Trusler mot politikere øker. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2021). Psykologiens inntog i politiet. [Radio]. NRK P2. doi: https:/radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202112/MDFP02019621#t=57m56s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Årlig rykker politiet ut til tusenvis av psykiatrioppdrag. I dag er psykologi en selvfølgelig del av politiets utdanning, men sånn har det ikke alltid vært.

• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon; Myhrer, Tor-Geir & Barland, Bjørn (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Med eller uten våpen? [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden diskuterer Jon Strype, Gunnar Thomassen, Bjørn Barland og Tor-Geir Myhrer noen hovedfunn fra "Bevæpningsprosjektet" ved Politihøgskolen.

• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Statistikk i mørketida. [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Politimaster og andre mastere - hvordan undersøke kvalitet og relevans? [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2021). Norgesmestere i studenttilfredshet? Et streiftog på langs og på tvers i Studiebarometeret (digitalt innlegg). Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Phelps, Joshua (2021). «Er det virkelig behov for Deres fag?» En psykologihistorie fra Politiskolen (digitalt konferanseinnlegg). Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2021). Hva kan vi lære av "Jensen-saken"? [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Storakeren, Michelle & Strype, Jon (2021). Studiebarometer-resultatene for annerledesåret 2020 (digitalt konferanseinnlegg). Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: De historiske røttene til norsk politi. En samtale med historikeren Birgitte Ellefsen. [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Damen, Marie-Louise; Thomassen, Gunnar; Strype, Jon & Winnæss, Pål (2021). Hvem er politistudentene? [Internet]. Gunnar og Jon kaster pod (podkast). Fulltekst i vitenarkiv
• Damen, Marie-Louise; Strype, Jon & Winnæss, Pål (2021). Mangler Politihøgskolen virkelig operativt orienterte kvinnelige søkere? Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 3: Om variabler og indikatorer. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 2: Om operasjonalisering, mm. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 1: en podkast om metode. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 9: Julespesial. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 7: Om slutningsstatistikk og signifikans. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 4: Om utvalg og populasjon. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 6: Bjørn snakker om fenomenologi mm. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 5: Om problemstillinger. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 8: Eksamensspesial. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegård, Atle; Waldahl, Ragnhild Holmen; Willumsen, Elisabeth; Iakovleva, Tatiana Aleksandrovna & Strype, Jon (2020). The conceptual development of the Social Innovation Measurement Model (SIMM-Q). Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2019). Om statistikk - Holm, NRK Radio. [Radio]. NRK Radio. doi: https:/radio.nrk.no/serie/holm/sesong/201905/DMTO01009919#t=25m49.76s. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Holm, Hege (2019). Statistikk - hvordan leser vi den? [Radio]. Holm, NRK P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Sakrisvold, Marthe Lefsaker & Thomassen, Gunnar (2019). Vi trenger kyndig og nøktern formidling av statistikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Barland, Bjørn; Thomassen, Gunnar; Myhrer, Tor-Geir; Høivik, Julie & Strype, Jon (2017). Just another TOOL in the Box. Attitudes in the Norwegian police towards permanent arming of police officers. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesje, Katrine; Canrinus, Esther Tamara & Strype, Jon (2017). Teacher “on hold” - Professional identity constructions of Teach First candidates. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegård, Atle & Strype, Jon (2015). Er det natt? (kunstnerisk innslag - musikkvideo). Fulltekst i vitenarkiv
• Fekjær, Silje Bringsrud & Strype, Jon (2015). Våpen tiltrekker visse typer. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Phelps, Joshua Marvle (2014). Måling av ferdigheter - et psykometrisk bidrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua Marvle & Strype, Jon (2014). Psychological factors influencing experiential learning in police education. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2014). [Anmeldelse av "Just Authority? : Trust in England and Wales"]. Nordisk politiforskning. 1(1), s. 83–86. Fulltekst i vitenarkiv
• Fekjær, Silje Bringsrud & Strype, Jon (2014). Attitudes on armament among Norwegian police recruits. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Egge, Marit & Strype, Jon (2013). Political orientation and perceptions of the police after July 22nd 2011. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Egge, Marit (2013). Trust in the police: Does a major critical incident matter? Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Egge, Marit (2013). ...men tilliten består? Fulltekst i vitenarkiv
• Egge, Marit; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2013). Never again - Norwegians' view on terror prevention. Fulltekst i vitenarkiv
• Myhrer, Tor-Geir; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2013). Visjoner, reform og realiteter: anmeldelse av og kommentarer tilVerdens bedste politi. Politireformen i Danmark 2007-2011. Av Flemming Balvig, Lars Holmberg og Maria Pi Højlund Nielsen: København: Jurist- og Økonomforbundets forlag, 2011. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. ISSN 0029-1528. 100(2), s. 272–275. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Egge, Marit & Thomassen, Gunnar (2012). Trust in the police after the terror attacks in Norway 2011. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Egge, Marit (2012). Trust no matter what? Norwegian police as seen by the public in the year following July 22nd 2011. Fulltekst i vitenarkiv
• Egge, Marit; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2012). Tillit til politiet etter 22. juli. Noen foreløpige (og upubliserte) resultater. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon & Egge, Marit (2012). When all is said and done: Citizens’ perceptions of the police one year after the terror attacks in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Egge, Marit; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2012). Tillit til politiet etter 22.juli. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Egge, Marit & Strype, Jon (2011). Collaboration and trust: national targets, NPM and multi-agency partnerships in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Egge, Marit & Thomassen, Gunnar (2011). In the aftermath of July 22nd: trust in the police after the terror attacks. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2011). Ethnicity, personal experience and trust in the police. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2011). Målinger av omdømme og tillit : noen resultater fra norske spørreundersøkelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2010). Politiets omdømme. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2010). Politiets ømdømme i Norge. I Runhovde, Siv (Red.), Tillit til politiet. Politihøgskolen. ISSN 9788278080733. s. 21–41. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit til politiet er et sentralt tema både i samfunnsdebatter og internt i politietaten. Ulike målinger viser at den norske befolkningen har høy tillit til politiet. Vår kunnskap om hvorfor tilliten er høy er imidlertid mangelfull. Denne antologien er først og fremst en diskusjon av tillitsbegrepet; hva tilliten til politiet bygger på og hva den kan hevdes å være et uttrykk for. Blant spørsmålene som stilles er i hvilken grad tilliten kan tilskrives sosiale og politiske forhold ved det norske samfunnet eller om det er politiets egen innsats som avgjør tilliten i befolkningen. I tillegg behandles tillitsdimensjonen i forhold til enkelte grupper, og hvorvidt det å vise tillit til politiet kan kalles et reelt valg eller ikke.

• Runhovde, Siv; Larsson, Paul; Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Myhrer, Tor-Geir (2010). Tillit til politiet. Fulltekst i vitenarkiv
• Aas, Geir; Strype, Jon; Runhovde, Siv & Bjørgo, Tore (2010). Perceived safety in the public space : a survey study of eight Norwegian municipalities and boroughs. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Abrahamsen, Solveig (2009). Police perceptions of conflict resolution approaches. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2008). Dimensions and correlates of police cynicism. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Paul; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2008). Politics in the police What are the implications of political diversity? Policing in Scandinavia :Proceedings from the conference on police research, Växjö august 2007. Växjö universitet. s. 267–278. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Barland, Bjørn (2007). Peer support service in the Norwegian police force. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Larsson, Paul & Strype, Jon (2007). The party-political allegiance of police students: Does it really matter? Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon (2007). Poliitvitenskap uten psykologi: som en fisk uten (p)sykkel? Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2024). Politikorrupsjon på norsk: En empirisk undersøkelse av former og risikofaktorer. Politihøgskolen. ISSN 9788278082171. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kjølvannet av dommen i saken mot Eirik Jensen i 2020 nedsatte Politidirektoratet et eksternt utvalg ledet av advokat Ingeborg Moen Borgerud for å identifisere «læringspunkter». Dette utvalget la frem en enstemmig rapport 26. mai 2021. I rapporten satte utvalget frem 11 læringspunkter og anbefalinger, hvorav det ene er at Politidirektoratet tar initiativ til og støtter forskning om politikorrupsjon» (Evalueringsutvalget, 2021 s. 91). Som følge av dette fikk Politihøgskolen i oppdrag av Politidirektoratet å utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt om korrupsjon i politiet i et nordisk perspektiv. Denne rapporten er et svar på denne bestillingen og er et første steg i retning av å belyse fenomenet empirisk. Det er en undersøkelse som er avgrenset til Norge, men som forhåpentligvis vil kunne stimulere til og danne grunnlag for videre forskning på fenomenet både i Norge og de øvrige nordiske landene. I forbindelse med prosjektet har det bl.a. blitt opprettet et Nordisk nettverk for forskning på korrupsjon i politiet, med deltakelse fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Dette nettverket har som mål å fungere som en plattform både for formidling, diskusjon og prosjektsamarbeid (se også «Oppsummering og konklusjon» s. 83-86 i rapporten).

• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Harassment and threats: A survey of Norwegian parliamentarians, cabinet ministers and executive committee members of political parties and their youth wings. Politihøgskolen. ISSN 9788278081693. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is increasingly recognised that threats and harassment directed at politicians and political commentators not only create fear and insecurity for those exposed to them, but that they also constitute a threat to democratic processes and participation in political life. We are learning more about how politicians at all levels experience undue approaches in the form of intimidation and harassment, but also in some cases serious threats of themselves or their families being killed or harmed. For a considerable proportion of those at the receiving end of such threats and hate speech this has consequences for both their private and political lives. It can for example result in a reluctance to comment on or engage with controversial issues, or that they consider quitting politics altogether (for further reading - see page 7-10).

• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2021). Trakassering og trusler mot politikere: En spørreundersøkelse blant medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er en økende erkjennelse av at trusler og trakassering mot politikere og politiske meningsbærere ikke bare skaper frykt og utrygghet for de som blir utsatt for dette, men at det også utgjør en trussel mot demokratiske prosesser og politisk deltakelse. Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har oppgaven med å ivareta sikkerheten til medlemmer av regjeringen og Stortinget (samt kongehuset og Høyesterett), ofte benevnt som «myndighetspersoner». For å få et bredere kunnskapsgrunnlag for trusselanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor topp-politikerne har PST mot slutten av de tre siste stortingsperiodene gitt Politihøgskolen i oppdrag å gjennomføre spørreundersøkelser for å kartlegge politikernes egne erfaringer med trusler og trakassering, hvilke konsekvenser dette har hatt for deres politiske virksomhet og privatliv, og hvordan de har opplevd oppfølgingen. Undersøkelsen har tidligere blitt gjennomført i 2013 og 2017 overfor stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I denne tredje undersøkelsen er oppdraget utvidet til også å inkludere medlemmer av sentralstyrene for ungdomspartiene. Denne spørreundersøkelsen har flere formål. Det første er å få oppdatert innsikt i hvilke kategorier av politikere som blir mest utsatt for ulike typer hendelser, hvor alvorlige, omfattende og hyppige slike truende hendelser er, og hva slags konsekvenser disse hendelsene får for politikerne selv. Det andre formålet er å undersøke om det har skjedd viktige endringer mellom de tre datainnsamlingene i 2013, 2017 og 2021. Det tredje formålet er mer praktisk, ved å gi PST et bredere kunnskapsgrunnlag som kan benyttes til risikoanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor myndighetspersoner og andre politikere. Et fjerde formål er å kunne bruke disse ulike datakildene til forskning om trusler mot demokratiet og ekstremisme rettet mot myndigheter og politikere. Hovedbildet er at folkevalgte på alle nivåer – fra lokalpolitikk til ungdomspolitikere og opp til storting og regjering – risikerer en uønsket belastning i form av hets og trakassering. Denne belastningen øker jo høyere posisjoner man får i det politiske hierarkiet, og med graden av medieeksponering.

• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Ingvaldsen, Halvor Hegna (2021). Rapport fra kandidatundersøkelsen 2021 master: Master i politivitenskap og erfaringsbasert master i etterforskning. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I rapporten presenteres resultater fra kandidatundersøkelsen for master i politivitenskap og erfaringsbasert master i etterforskning gjennomført våren 2021.

• Thomassen, Gunnar; Skjevrak, Pernille; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Myhrer, Tor-Geir (2020). Med eller uten våpen?: Innbyggernes holdninger til rutinemessig bevæpning av politiet. Politihøgskolen. ISSN 9788278081556. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tema for denne delrapporten (den andre av to) er den norske befolkningens holdninger til en eventuell rutinemessig bevæpning av norsk politi. Med ‘rutinemessige bevæpning’ menes en tilstand der politiet alltid bærer skytevåpen på seg i daglig uniformert tjeneste. Den første delrapporten omhandlet holdninger til rutinemessig bevæpning innad i politiet. Norsk politi er en av få politistyrker i verden som ikke bærer skytevåpen i daglig uniformert tjeneste. I stedet har norsk politi de siste 40 årene hatt en ordning med «framskutt lagring» av våpen i patruljebil. Ordningen med et rutinemessig ubevæpnet politi synes inntil for få år siden å ha hatt relativt bred oppslutning, men de senere år har spørsmålet om norsk politi bør bli rutinemessig bevæpnet blitt satt på dagsorden både i og utenfor politiet. Spørreundersøkelser blant ansatte i politiet viser at holdningene innad i politiet har endret seg radikalt det siste tiåret. Holdningene til bevæpning i den norske befolkningen er et tema som er lite utforsket. Det er imidlertid viktig at synspunkter og holdninger i befolkningen blir belyst grundig og med representative data for å få en informert debatt og, ikke minst, en forsvarlig og legitim beslutningsprosess. Det er også interessant og relevant, sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, å undersøke hvordan holdninger til bevæpning eventuelt varierer over tid og mellom forskjellige grupper. I likhet med første delrapport søker vi her å belyse: (1) i hvilken grad, om noen, holdninger til rutinemessig bevæpning har endret seg de senere år. (2) hvordan variasjonene i holdninger til rutinemessig bevæpning fordeler seg på individ- og gruppenivå (denne gang) i befolkningen.

• Thomassen, Gunnar; Skjevrak, Pernille Erichsen; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Myhrer, Tor-Geir (2019). Alltid våpen i tjenesten?: Politiets holdning til bevæpning. Politihøgskolen. ISSN 9788278081471. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den foreliggende undersøkelsen har som mål å besvare flere forskningsspørsmål. For det første: Hva er dagens situasjon mht. hvordan tilhengere og motstandere av permanent generell bevæpning («permanent bevæpning») fordeler seg blant politiansatte. Dette ønsket vi også å se i sammenheng med funnene fra tidligere undersøkelser. Videre ønsket vi å utforske eventuelle nyanser i dette bildet gjennom å studere mulige variasjoner i synet på permanent bevæpning mellom ulike grupper av politiansatte. Til sist ønsket vi også å studere hvordan oppfatninger om yrkesrisiko og konsekvenser av permanent bevæpning bidrar til å påvirke synet på et fremtidig permanent bevæpnet politi. Studien ble gjennomført som en elektronisk distribuert spørreundersøkelse i 2017. Undersøkelsen ble sendt ut til 10716 personer med politifaglig utdanning. 4938 personer (46 %) svarte (se fullstendig sammendrag i rapporten).

• Ødegård, Atle; Waldahl, Ragnhild Holmen; Willumsen, Elisabeth; Iakovleva, Tatiana Aleksandrovna & Strype, Jon (2018). Om utviklingen av spørreskjemaet SIMM-Q. Nordlandsforskning. ISSN 9788273217516. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Ervik, Bjørn (2017). Hva er viktigst for overordnet studenttilfredshet? Analyser av HiOA-studentenes svar i Studiebarometeret 2016. Høgskolen i Oslo og Akershus. ISSN 9788283640625. Fulltekst i vitenarkiv
• Ervik, Bjørn & Strype, Jon (2016). Kandidatundersøkelsen 2016 - masterprogrammene. Høgskolen i Oslo og Akershus. ISSN 9788269019124. Fulltekst i vitenarkiv
• Egge, Marit; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2012). Tillit til politiet etter 22. juli : Trust in the police after July 22nd. Politihøgskolen. ISSN 9788278080948. Fulltekst i vitenarkiv
• Aas, Geir; Runhovde, Siv; Strype, Jon & Bjørgo, Tore (2010). Trygghet i det offentlige rom : i åtte norske kommuner og bydeler. Politihøgskolen. ISSN 9788278080764. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I hvilken grad er folk trygge i lokalsamfunnet sitt, og hva er det som fører til utrygghet? Rapporten behandler disse, og flere andre sider av temaet trygghet i lokalsamfunnet. Forfatterne har et særlig fokus på trygghet i forbindelse med kriminalitet i det offentlige rom. Rapporten er tredelt og bygger på en gjennomgang av eksisterende forskning om befolkningens (u)trygghetsopplevelse, en spørreundersøkelse blant innbyggerne i åtte norske kommuner/bydeler samt intervjuer med kommuneansatte, politi og innbyggere på fire av stedene. Undersøkelsen forteller at det er et klart mindretall av de spurte som oppfatter kriminalitet som et stort problem i sin kommune, og utrygghet ved ferdsel ute om kvelden er noe de færreste opplever. Det er imidlertid kjønns- og aldersforskjeller i opplevelse av trygghet, og likeledes ser det også ut som om befolkningstetthet og urbanitet spiller en rolle for opplevd trygghet i lokalsamfunnene.

• Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Egge, Marit; Strype, Jon & Myhrer, Tor-Geir (2008). Modell for forebygging av kriminalitet? : evaluering av Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT). Politihøgskolen. ISSN 9788278080610. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er snart 20 år siden ideen om Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) ble lansert i Norge av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). SLT-modellen ble i hovedsak utviklet på 1990-tallet, og har tre nivåer: styringsnivå, arbeidsutvalg og utførende nivå. Modellen forutsetter ansettelse av en SLT-koordinator som både har et administrativt og faglig ansvar. Dette er den første generelle evalueringen av SLT-modellen slik den anbefales av KRÅD. Evalueringen viser at SLT er godt forankret i kommunens planer, og at politiledelsen er sterkt inne som støttespillere for SLT. Men til tross for at SLT skal samordne kriminalitetsforebyggende tiltak, vektlegger SLT-arbeidet i like stor grad den byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende arena. SLT-arbeid er fundert på en sosialfaglig ramme, og verken politiets forebyggingsstrategier eller alternativ konfliktløsning preger SLT-arbeidet i særlig grad. Rapporten konkluderer med at SLT-arbeidet står ved et veiskille. Begge «veier» finnes innenfor systemet i dag, og representerer derfor ikke noe revolusjonerende nytt. Det handler mer om å tydeliggjøre og utvikle modellen slik at SLT kan bli mer målrettet og gjenkjennelig. En viktig målgruppe for denne evalueringen er deltakere i SLT-arbeidet. Håpet er at resultatene kan brukes til å vurdere praksis og som grunnlag for utvikling av evalueringsverktøy til bruk i egen virksomhet.

Se alle arbeider i NVA