Jacob Aasland Ravndal

• Ravndal, Jacob Aasland & Høyland, Madeleine Thorstensen (2026). Høyreekstreme voldsutøvere. I Jupskås, Anders Ravik (Red.), Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167326. s. 151–174. doi: 10.18261/9788294167333-26-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Berntzen, Lars Erik Nese & Ravndal, Jacob Aasland (2026). Høyreekstrem ideologi – sentrale strømninger i dagens Norge. I Jupskås, Anders Ravik (Red.), Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167326. s. 57–80. doi: 10.18261/9788294167333-26-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet analyserer hvordan høyreekstrem ideologi har utartet seg i Norge etter terrorangrepene 22. juli 2011. Vi tar for oss tre hovedstrømninger: nasjonalsosialisme, islamfiendtlighet og etnisk nasjonalisme. For hver strømning drøftes sentrale ideologiske trekk, problemforståelser, fiendebilder og løsningsforslag i en norsk kontekst. Kapittelet viser at strømningene er ulike, men samtidig forbundet gjennom en felles illiberal kjerne: et verdensbilde som setter kollektive identiteter over universelle rettigheter og utfordrer grunnprinsippene i det liberale demokratiet. Nasjonalsosialismen er forankret i biologisk rasisme og antisemittisme, islamfiendtligheten fremstiller islam som en totalitær trussel mot Vesten, mens etnisk nasjonalisme vektlegger etnisk tilhørighet, kulturell rotfestethet og motstand mot liberal universalisme. Samtidig argumenterer kapittelet for at disse strømningene ikke har endret seg grunnleggende i Norge etter 22. juli, men at grensene mellom dem over tid er blitt noe mer utydelige. Analysen gir dermed et rammeverk for å forstå både kontinuitet og endring i høyreekstrem ideologi i dagens Norge.

• Ravndal, Jacob Aasland & Tandberg, Charlotte (2026). Høyreekstrem vold i Norge i et komparativt perspektiv. I Jupskås, Anders Ravik (Red.), Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167326. s. 253–276. doi: 10.18261/9788294167333-26-09. Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Charlotte & Ravndal, Jacob Aasland (2026). Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i liberale demokratier: tilfellet Norge. I Jupskås, Anders Ravik (Red.), Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167326. s. 331–352. doi: 10.18261/9788294167333-26-12. Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik & Ravndal, Jacob Aasland (2025). Extremism and Counter-Extremism in Norway. I Kolltveit, Kristoffer; Allern, Elin Haugsgjerd; Braut-Hegghammer, Målfrid & Rasch, Bjørn Erik (Red.), Oxford Handbook of Norwegian Politics. Oxford University Press. ISSN 9780198888581. s. 298–318. doi: 10.1093/oxfordhb/9780198888581.013.0016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we first provide an overview of three primary forms of extremism in contemporary Norway: right-wing extremism, Islamist extremism, and left-wing extremism. Arguably, these three types, especially right-wing and Islamist extremism, have been most prominent in academic research, media coverage, and reports by the security services over the past two decades. The overview mainly draws upon existing research, though we have added some new data in the section on left-wing extremism, which is less covered by existing research. In the next section of the chapter, we offer a novel analysis of government responses to extremism in Norway by reviewing public policies and strategies aimed at countering extremism, with an emphasis on violent forms of extremism. Finally, we briefly discuss whether or not the government responses outlined in the chapter seem to match the extremist threats. We end by suggesting avenues for future research.

• Ravndal, Jacob Aasland (2023). En samfunnsvitenskapelig introduksjon til sett-teori (mengdelære) og kvalitativ komparativ analyse (QCA). Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 64(1), s. 22–44. doi: 10.18261/tfs.64.1.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Berntzen, Lars Erik Nese & Ravndal, Jacob Aasland (2021). Monster or Hero? Far-right Responses to Anders Behring Breivik and the July 22, 2011 Terrorist Attacks. Perspectives on Terrorism (PT). 15(3), s. 37–59. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study maps and seeks to explain the evolution of far-right responses to the July 22 terrorist attacks in 2011. We identify substantial temporal and spatial variation in how different far-right actors responded between 2011 and 2021. These findings present us with four puzzles: First, why was Breivik rejected by the far right in Western Europe, while receiving substantial support in Russia and eventually also from online subcultures originating in the United States? Second, why did parts of the far right not only reject Breivik, but vehemently condemn him? Third, why did initial support for Breivik in Western Europe come from individuals outside the organized far right? And fourth, why does support for Breivik seem to increase with distance in time and space? We argue that the nature of taboos offers an elegant explanation to these puzzles. We propose that the strength of the macro-cultural taboo against violence provides an overarching explanation, mediated by three taboo-related mechanisms referred to as contagion, rebellion, and decoupling. In regions where the taboo against violence is strong, most future support for right-wing terrorism will probably continue to manifest itself through anonymous online spaces, while the more organized far right will continue distancing itself from taboo violators to avoid becoming (complete) social and political pariahs.

• Ravndal, Jacob Aasland (2021). From Bombs to Books, and Back Again? Mapping Strategies of Right-Wing Revolutionary Resistance. Studies in Conflict and Terrorism. ISSN 1057-610X. doi: 10.1080/1057610X.2021.1907897. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article begins by outlining four post-WWII strategies of right-wing revolutionary resistance: vanguardism; the cell system; leaderless resistance; and metapolitics. Next, the article argues that metapolitics became a preferred strategy for many right-wing revolutionaries during the 2000s and early 2010s, and proposes three conditions that may help explain this metapolitical turn: limited opportunities for armed resistance; a subcultural style shift; and new opportunities for promoting alternative worldviews online. Finally, the article theorizes about the types of threats that may emerge in the wake of this metapolitical turn, and speculates about the likelihood of a new and more violent turn in the near future.

• Lygren, Sofia & Ravndal, Jacob Aasland (2021). Why Reciprocal Intergroup Radicalisation Happened between Islamists and Anti-Islamists in Britain but Not in Norway. Terrorism and Political Violence. ISSN 0954-6553. doi: 10.1080/09546553.2021.1933957. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Between 2009 and 2015, both Islamist and anti-Islamist protest groups were active in Britain and Norway. However, while these opposing groups regularly clashed violently in the UK, such interactions never occurred in Norway. This paper seeks to explain why seemingly similar group dyads produced different outcomes in different cases. In doing so, we trace relevant causal mechanisms derived from social movement theory in a comparative case study design. The paper can also be read as a response to Busher and Macklin’s call for improving conceptual clarity in research on “cumulative extremism.” Part of our response is introducing an alternative concept: Reciprocal intergroup radicalisation (RIR). Our analysis further shows that in Britain, RIR was fuelled by the presence of militant activists on both sides, a competent leadership, a central enemy image of the adversary, and a perception of unjust repression by security authorities. Conversely, the absence of these factors contained RIR between the Norwegian groups. In conclusion, our paper cautions against exaggerating the threat from RIR as multiple conditions must combine for RIR to occur. Even in Britain, by many considered a hotbed for RIR, the combined presence of these conditions was short lived.

• Mølmen, Guri Nordtorp & Ravndal, Jacob Aasland (2021). Mechanisms of online radicalisation: how the internet affects the radicalisation of extreme-right lone actor terrorists. Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression. ISSN 1943-4472. doi: 10.1080/19434472.2021.1993302. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How does the internet affect the radicalisation of extreme-right lone actor terrorists? In the absence of an established theoretical model, this article identifies six mechanisms seen as particularly relevant for explaining online radicalisation. Having first reviewed a larger set of relevant lone actor terrorists, the study traces these mechanisms in three selected cases where the internet was reportedly used extensively during radicalisation. The findings show that the internet primarily facilitated radicalisation through information provision, as well as amplifying group polarisation and legitimising extreme ideology and violence through echoing. In all three cases, radicalisation was also affected considerably by offline push-factors that through their presence made extreme online messages more impactful. The results challenge the view that offline interaction is necessary for radicalisation to occur but also the view that online influence itself is sufficient.

• Ravndal, Jacob Aasland (2020). The Emergence of Transnational Street Militancy: A Comparative Case Study of the Nordic Resistance Movement and Generation Identity. Journal for Deradicalization. s. 1–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Street-based militant groups on the far right usually emerge within nation-states and only rarely operate transnationally. However, over the past decade, there have been two notable exceptions to this rule in Europe: The Nordic Resistance Movement, originating in Sweden; and Generation Identity, originating in France. Both groups are regularly described as some of the most influential of their kind but have received limited academic attention and are often portrayed rather crudely by the media. Thus, to inform future research, policy-making, and preventive work, this article outlines the ideological foundation of each group, traces their national origins and transnational evolution, compares their ideologies, strategies, organization, and types of action, and discusses how government and local authorities can deal with militant protest groups in a way that discourages violence and extremism, while at the same time safeguarding liberal democratic principles.

• Ravndal, Jacob Aasland & Jupskås, Anders Ravik (2020). Methods for mapping far right violence. I Ashe, Stephen D; Busher, Joel; Macklin, Graham David & Winter, Aaron (Red.), Researching the Far Right: Theory, Method and Practice. Routledge. ISSN 9781138219342. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2020). Fra landssvik til «trollterror» – utviklingen i det norske høyreekstreme trusselbildet fra 1945 til 2019. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 37(4), s. 355–368. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2020-04-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen beskriver utviklingen i det høyreekstreme trusselbildet i Norge fra 1945 til sommeren 2019, da terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum inntraff. Gjennomgangen viser at høyreekstrem vold har manifestert seg i ulike former og med ulik motivasjon, og at dagens trusselbilde er kvalitativt annerledes enn det vi tidligere har erfart. Derfor er det behov for å utforske nye teorier for å forstå dagens utfordringer, nye metoder for å studere aktørene som er involvert, samt vurdere alternative virkemidler for å motvirke truslene.

• Bjørgo, Tore & Ravndal, Jacob Aasland (2020). Why the Nordic Resistance Movement Restrains Its Use of Violence. Perspectives on Terrorism (PT). 14(6), s. 37–48. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Nordic Resistance Movement (NRM) is a militant National Socialist organization that in principle embraces violent strategies, including terrorism, given the “right” circumstances. However, in practice, the organization restrains its use of violence considerably. To understand why, this article examines three interrelated topics. First, when and why does the NRM leadership permit its members to use violence? Second, why and how does the current NRM leadership restrain the organization’s use of violence? Third, how does the NRM leadership respond to cases where NRM members carry out acts of severe violence that clearly overstep the boundaries set by their leaders? Our main finding is that the NRM leadership does not – at least in principle – have any moral restraints against political violence, including mass murder, and that the main reason why the NRMrefrains from using terrorist methods is strategic calculation: such methods are perceived as counter-productive and likely to undermine the NRM’s prospects of gaining popular support and opportunities to propagate its political views via public and legal channels. As such, the NRM leaders are highly sensitive to the legal boundaries set by the government. However, they also continuously try to test and expand these boundaries through violent behaviour against the police and political enemies, and by honouring rather than punishing activists who overstep the limits officially drawn by the leadership.

Se alle arbeider i NVA

• Ravndal, Jacob Aasland (2026). Terrorism Trends Across the Atlantic: Comparing Far-Right and Islamist Terrorism and Violence in Western Europe and the United States. doi: https:/lnkd.in/p/eSC8u4xc. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2026). Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i liberale demokratier. Fra etterretningssvikt til liberaldemokratisk svikt. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland & Jupskås, Anders Ravik (2026). Høyreekstrem vold og terror som en sikkerhetstrussel. doi: https:/www.politihogskolen.no/arrangementer/forskningstimen-hoyreekstremisme-i-norge-etter-22..html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2026). Høyreekstrem vold og terror som en sikkerhetstrussel. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/boklansering-hoyreekstremisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik & Ravndal, Jacob Aasland (2026). Høyreekstremisme er blitt en farligere sikkerhetstrussel og samfunnsutfordring. doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/6qlPJ8/hoeyreekstremisme-er-blitt-en-farligere-sikkerhetstrussel-og-samfunnsutfordring. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2026). The Quasi-Scientification of Intelligence Analysis: Theory’s Absence in Structured Techniques. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2026). The evolution of extremist violence across Western Europe and the United States. doi: https:/www.universiteitleiden.nl/en/education/study-programmes/cpl/international-security. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2026). Introduksjon til kvalitativ komparativ analyse (QCA). Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2026). Preventing terrorism and violent extremism in liberal democracies: Investigating intelligence “failures” and the liberal extremism dilemma. doi: https:/www.hb.se/om-hogskolan/aktuellt/event/forelasning-och-panelsamtal-forebyggande-arbete-mot-valdsbejakande-extremism-och-terrorism-ur-ett-polisiart-perspektiv/. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Hva kjennetegner høyreekstreme voldsutøvere i Norge? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Ekstremisme og radikalisering med Jacob Ravndal. doi: https:/open.spotify.com/episode/2kTevboN7envBfZD8jWVuR. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). «Aldri mer» terror: Mer enn et slagord? Hvorfor er forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme så krevende i liberale demokratier? doi: https:/www.tjuefemtejuni.no/blogs/news/konferanse-aldri-mer-terror-mer-enn-et-slagord. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). One of us? Investigating the individual characteristics of far-right violence perpetrators in Norway. doi: https:/ps.au.dk/nordic-conference-on-violent-extremism. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Hvorfor er forbygning av radikalisering og voldelig ekstremisme så krevende i liberale demokratier? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Demokratiets motstandskraft i møte med det ekstreme. doi: https:/www.sv.uio.no/c-rex/aktuelt/arrangementer/ekstremisme-pa-fremmarsj-og-demokrati-under-press/hvordan-designe-et-robust-demokrati.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Science and intelligence analysis. doi: https:/www.politihogskolen.no/english/events/foundations-of-scandinavian-intelligence.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Om årsak og virkning innen samfunnsvitenskapen. doi: https:/www.samfunnsforskning.no/aktuelt/arrangementer/2025/isf-fagkonferanse-15.-oktober.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik; Ravndal, Jacob Aasland; Thorstensen, Madeleine & Tandberg, Charlotte (2025). The Murder of Tamima Nibras Juhar and Far-Right Violence in Norway. doi: https:/www.sv.uio.no/c-rex/english/news-and-events/right-now/2025/the-murder-of-tamima-nibras-juhar-and-far-right-vi.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik; Thorstensen, Madeleine; Ravndal, Jacob Aasland & Tandberg, Charlotte (2025). Hva kjennetegner høyreekstrem vold i Norge? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/bmEQBA/hoeyreekstrem-vold-er-et-vedvarende-og-sammensatt-samfunnsproblem-i-norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Hva er terrortrusselen fra ytre høyre i liberale demokratier? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Right-wing violence and terrorism in the Western world. doi: https:/events.ceu.edu/2025-02-13/right-wing-violence-and-terrorism-western-world. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Measurement problems in terrorism research and trends in right-wing terrorism and violence in Western Europe. doi: https:/www.unodc.org/unodc/en/terrorism/latest-news/2025-unodc-mapping-trends-across-the-world_-unodc-holds-a-briefing-session-on-terrorist-attacks-based-on-xenophobia--racism-and-other-forms-of-intolerance--or-in-the-name-of-religion-or-belief.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Ti sentrale funn fra evalueringen av terrorangrepet 25. juni 2022 og implikasjoner for forebygging. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2025). Trender og utvikling i høyreekstrem vold og terrorisme i vestlige land. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Right-wing Terrorism and Violence in Western Europe: Mapping Trends from the RTV Dataset. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Comparing the effects of plot inclusion on assessments of right-wing versus Islamist terrorist threats in Europe and the United States. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Er samfunnsvitenskapen på vei mot et sett-teoretisk paradigmeskifte? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Anbefalinger for førstelinjen: Hva er implikasjonene av de siste utredningene og anbefalingene? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Trender innen høyreekstrem og islamistisk terror: Hva bør være grunnlaget for trusselvurderinger? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Ekko forklarer trusselnivåene. [Radio]. NRK Radio - Ekko. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Comparing the effects of plot inclusion on assessments of far-right versus Islamist terrorist threats in Europe and the United States. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Rise or Decline? How Measurement Problems in Terrorism Data Lead to Different Conclusions About the Same Phenomenon. Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Charlotte & Ravndal, Jacob Aasland (2024). Evaluering av politiets radikaliseringskontaktordning: funn og veien videre. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2024). Ekstremismeforsker om terrorlisting av DNM: – Uheldig at man bommer så tydelig. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Bruk av hypoteser i etterretningsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Utviklingen av høyreekstrem terrorisme og vold i Vest-Europa, med vekt på de nordiske landene. Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Charlotte & Ravndal, Jacob Aasland (2023). Evaluering av politiets radikaliseringskontaktordning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland & Tandberg, Charlotte (2023). Evaluering av politiets radikaliseringskontaktordning - Konsekvenser for det tverrsektorielle arbeidet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Measurement problems in (far-right) terrorism research. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Measurement problems in (far-right) terrorism research. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Samhandling mellom politiet og de hemmelige tjenestene for å forebygge og avverge terrorisme i Norge: Utvalgte funn fra 25. juni-utvalget. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Mapping trends in Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe: Selected findings from the RTV dataset. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad; Ravndal, Jacob Aasland; Jansen, Pia Therese & Rolfheim-Bye, Christina Lill (2023). Pride: Avlysning uten avklaring. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Bruk av hypoteser i etterretningsanalyser. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Reagerer på polititoppens forklaring. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Mener tidligere PST-sjef kom med misvisende opplysninger i høring. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Charlotte & Ravndal, Jacob Aasland (2023). Lanseringsseminar: Evaluering av politiets radikaliseringskontaktordning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Rapport fra 25. juni-utvalget - Evaluering av PST og politiet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). - Obskurt og søkt. [Internet]. Subjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Personvernvurderinger knyttet til utvikling og deling av data på høyreekstrem terror: Hvordan GDPR og NSD/Sikt både skapte og løste utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Er samfunnsvitenskapen på vei mot et sett-teoretisk paradigmeskifte? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2023). Politidirektøren fikk strykkarakter: Slår tilbake. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Holter, Katrine; Ravndal, Jacob Aasland & Eriksen, Christoffer Conrad (2023). Rett og Slett #61: 25. juni-angrepet: Hva gikk galt? [Radio]. Alle podkastspillere. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Hvordan skille god fra dårlig forskning? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Jacob Aasland Ravndal: « La tendance générale des attentats mortels d’extrême droite est à la baisse ». [Journal]. Le Monde. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Deling av data fra forskning på høyreekstrem terrorisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Hva er ekstremisme? Former for ekstremisme i Vesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Charlotte & Ravndal, Jacob Aasland (2022). Vekst eller tilbakegang? Hvordan og hvorfor måleproblemer i terrorforskning fører til ulike konklusjoner om samme fenomen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). – Var neppe intensjonen å avsløre hvor få de er. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). — Jeg opplevde at GDPR skapte en slags panikk. [Journal]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Hvordan skille god fra dårlig forskning? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Betydningen av ideologi for voldelig radikalisering. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Documenting Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe: Trends and Pitfalls. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Global movements of the far rigth - Thematic Session (Invited). Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Assessing far-right threats: Terrorism, violence and evolving strategies of revolutionary resistance. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland & Tandberg, Charlotte (2022). Høyreekstrem terrorisme og vold i Vest Europa 2017-2021. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Massedrap i Buffalo. [TV]. NRK Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Hva er sammenhengene mellom ekstremisme, ideologi og politisk vold? Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). En introduksjon til sett-teori og QCA som forskningsstrategi og metode. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Forsker advarer mot spredning av nye Breivik-bilder fra rettssaken. [Journal]. NTB / Journalisten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Er det farlig å gi Breivik rettsalen som scene, spør Lena Lindgren. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Ekstremisme-skribent etter Buffalo-masseskytingen: − Et perverst system bak. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2022). Høyreekstrem og islamistisk terror i Europa – likheter og forskjeller. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2021). La ikke terrorfrykten ta overhånd. Andre farer truer demokratiet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2021). Documenting Right-wing Terrorism and Violence in Western Europe – insights from the RTV dataset. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland (2021). From Bombs to Books, and Back Again? Mapping Strategies of Right-Wing Revolutionary Resistance. Fulltekst i vitenarkiv
• Fosaas, Fredrik; Ravndal, Jacob Aasland & Dørum, Knut (2020). antifascisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv
• Dalgaard-Nielsen, Anja; Ravndal, Jacob Aasland; Renå, Helge; Ilum, Jakob; Hansen, Morten Løw & Eriksen, Jørn Rye [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Evaluering av politiets og PSTs håndtering av terror­hendelsen i Bærum 10. august 2019. doi: https:/www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/al-noor---terrorhandlingen/evaluering-av-politiets-og-psts-handtering-av-terrorhendelsen-i-barum-10.-august-2019.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lørdag 10. august 2019, klokken 15.30, holder imamen på Al-Noor moskeen den daglige Dhuhrbønnen. Ti personer deltar, inkludert imamen. Etter bønnen forlater de fleste moskeen, men tre personer blir igjen. Tidligere samme dag har Philip Manshaus skutt og drept sin stesøster i deres felles hjem i Bærum. Kort tid etter setter han seg i stemorens bil og setter kurs mot Al-Noor moskeen. Med seg har han to rifler, en hagle, et GoPro-kamera og en skuddsikker vest. Han er, ifølge eget utsagn, inspirert av den høyreekstreme terroristen som angrep to moskeer i Christchurch, New Zealand, i mars 2019 – et angrep som kostet 51 mennesker livet. Manshaus mener det haster og at han må unytte et “momentum” skapt av flere andre forsøk på massedrap av muslimer, jøder og innvandrere som fulgte i kjølvannet av New Zealandangrepene. Målet er derfor å drepe så mange muslimer som mulig.

• Ravndal, Jacob Aasland; Tandberg, Charlotte & Jupskås, Anders Ravik (2025). RTV Trend Report 2024: Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe, 1990 - 2023. Universitetet i Oslo. doi: https:/www.sv.uio.no/c-rex/english/resources/rtv-dataset/rtv-trend-report-2024_final.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland; Tandberg, Charlotte; Sessolo, Simone; Jupskås, Anders Ravik & Bjørgo, Tore (2023). RTV Trend Report 2023: Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe, 1990 - 2022. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Tandberg, Charlotte & Ravndal, Jacob Aasland (2023). Evaluering av politiets radikaliseringskontaktordning. Politihøgskolen. ISSN 9788278081907. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Terroranslaget mot Regjeringsbygget og på Utøya den 22. juli 2011 samt nye utfordringer knyttet til fremmedkrigere og hjemvendte «syriafarere» medførte større krav og forventninger til en effektiv forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. Som følge av disse forventningene lanserte regjeringen i 2014 en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Tiltak 13 i denne handlingsplanen besluttet å forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene gjennom å etablere såkalte forebyggingskontakter – senere kalt radikaliseringskontakter. I dag skal hvert politidistrikt ha minst én radikaliseringskontakt som jobber fulltid med dette oppdraget. I 2022 etterspurte Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet en evaluering av politiets ordning med radikaliseringskontakter. Hensikten var å sørge for at politiets arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme er kunnskapsbasert, og dermed forelå det behov for å belyse effekten av ordningen med radikaliseringskontakter samt å vurdere hvorvidt den fungerer i henhold til sin hensikt. Basert på intervjuer med 59 personer fra politiet, PST, Politidirektoratet, SLT/SaLTo, RVTS, NAV og andre lokale samarbeidspartnere som er del av ordningen, vurderer denne evalueringen den opplevde effekten av ordningen, politiets interne organisering av den, Politidirektoratets nasjonale koordinering samt politiets samarbeid med nasjonale og lokale samarbeidspartnere. Samtlige politidistrikt er representert. I tillegg er det gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse distribuert til nåværende og tidligere radikaliseringskontakter og PST. Til tross for at en ordning med radikaliseringskontakter i politiet oppleves som viktig og et steg i rett retning når det gjelder en samlet forebyggende innsats, avdekker evalueringen en rekke grunnleggende utfordringer med dagens ordning. På bakgrunn av vurderingsfunnene kommer evalueringen derfor også med flere anbefalinger og forslag til justeringer for hvordan ordningen kan og bør se ut i fremtiden.

• Jansen, Pia Therese; Eriksen, Christoffer Conrad; Hoven, Siren; Løberg, Anders; Ravndal, Jacob Aasland & Rolfheim-Bye, Christina Lill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Rapport fra 25. juni-utvalget: Evaluering av PST og politiet. Politidirektoratet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den 18. august 2022 utstedte Politidirektoratet og PST et mandat som kunngjorde at masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022 skulle evalueres under ledelse av Pia Therese Jansen. Formålet med evalueringen var å identifisere læringspunkter om hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort bedre med hensyn til PSTs og politiets evne til å forhindre gjennom forbyggende eller avvergende tiltak og håndtering av hendelsen (s. 4 i rapporten). 8. juni 2023 leverte utvalget sin enstemmige rapport.

• Ravndal, Jacob Aasland; Tandberg, Charlotte; Jupskås, Anders Ravik & Thorstensen, Madeleine (2022). RTV Trend Report 2022 - Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe, 1990 - 2021. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland; Thorstensen, Madeleine Marie Tønnesen; Jupskås, Anders Ravik & Macklin, Graham David (2021). RTV Trend Report 2021: Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe, 1990 - 2020. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland; Lygren, Sofia; Jupskås, Anders Ravik & Bjørgo, Tore (2020). RTV Trend Report 2020: Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe, 1990 - 2019. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Ravndal, Jacob Aasland; Lygren, Sofia; Hagen, Lars Wibe & Jupskås, Anders Ravik (2019). RTV Trend Report 2019: Right Wing Terrorism and Violence in Western Europe, 1990 - 2018. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA