Drømmer om Beredskapstroppen

– Jeg ville beholde livet mitt i Oslo, men jeg kunne ikke vente og bli igjen på grunn av det. Jeg dro til Stavern, to dager senere fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet inn i Oslo. Jeg ringte mamma og hun spurte hva magefølelsen sier - svaret var enkelt jeg skulle bli i Stavern, sier Anne-Lise Tørum og legger til:

– Stavern skårer godt på miljø, lærere, egentlig på alt.  Det er en nydelig studentby. Vi er de eneste studentene her, og hvis man er ute i byen møter man alltid på noen man kjenner. Det gjør Stavern til et unikt studiested.

Det er utadvendte, hyggelige, respektfulle mennesker som går på skolen, forklarer Anne-Lise.

– Jeg har enda ikke møtt en person jeg ikke klarer å snakke med.

En variert hverdag

Studiehverdagen ved Stavern er variert, og ingen dager er like. Dette er også mye av grunnen til at hun både ville bli politi og studere på Politihøgskolen.

– Jeg vil ha en aktiv hverdag. Jeg vil ikke sitte i ro. Den varierte hverdagen man har som politi gjenspeiler hvordan en vanlig dag på skolen er. Vi vet aldri hva vi går til, og man må gå inn med et åpent sinn.

Helt siden ungdomskolen hadde hun gått med tankene om å bli politi. Hun minnes at hun tenkte det kom til å bli vanskelig, men det stoppet henne ikke fra å søke på Politihøgskolen når tiden kom.

– Jeg har alltid vært glad i mennesker. Det å kunne yte en forskjell, være der i krisesituasjoner, og å hjelpe, er nok det som appellerer mest ved å bli politi.

CAMPUS STAVERN: Politihøgskolen i Stavern holder til på Fredriksvern verft midt i Stavern, ca. 7 km sør for Larvik. Her tilbyr vi Bachelor – politiutdanning og flere etter- og vidareutdanninger. 

Øver på å tre inn i politirollen

I løpet av første skoleår lærer studentene om politiets rolle i samfunnet og de ulike oppgavene politiet har med forebygging, patruljering og etterforsking. Dette gjør de gjennom både forelesninger, klasseromstimer, øvelser, gruppeoppgaver og selvstudier.

Her kan du se emneplanen for første studieår.

Anne-Lise gleder seg til de forskjellige emnene og øvelsene de skal gjennom. Nylig fikk Anne-Lise prøve seg på en øvelse for første gang. Hun syntes det å skulle ta på seg rollen som politi var litt uvant, noe flere i klassen var enige i.

– Det er første gang vi øver på å rope "Hei, det er politiet!". De ordene kommer ikke naturlig i starten, sier Anne-Lise og forteller at det ble mye latter blant medstudentene.  

– Jeg gleder meg til vi skal ha flere øvelser og det blir mer naturlig. Når vi får på uniformen og har mer kunnskap – spesielt om lovverk, blir det nok bedre.

Fra skolebenken og ut i gata

Tiden går fort, men hun og medstudentene har allerede begynt å se fram til neste år. Da skal de ut i praksis og ta i bruk kunnskapen de har opparbeidet det første året.

– Da ser ikke samfunnet at jeg er student og går med de to strekene på skuldrene. De ser på meg som en politibetjent. Det blir spennende, samtidig som jeg gruer meg litt.

Hva drømmer du om å gjøre etter du er ferdig?

– Det hadde vært sykt kult å være med i IP1, Beredskapstroppen. Det er «long shot», men man skal alltid drømme stort.

Anne-Lise vil helst jobbe operativt i starten, men hun er også åpen for å prøve alt fra utrykningsenheten, til etterforskning.

– Det er mange som tror at når man utdanner seg til å bli politi, så er det eneste du gjør å kjøre politibil, men det er ganske mye mer. Det er mange muligheter og du kan prøve mye forskjellig i løpet av karrieren din.  

Har du noen tips til de som vurderer å søke?

– Jeg mener oppriktig at du må vite hvorfor du vil bli politi. Du blir ikke politi for å bli rik, men man blir det fordi man vil yte en forskjell. Du har ingenting å tape på å prøve. Sett alle skolene på listen og ikke lås deg til et sted. Du må også ha troen på deg selv. Det er viktig gjennom hele yrket, sier hun og legger til:

– Tro på deg selv, så får du det til. Det var klisjé, haha!