– Politihøgskolen er for mange flere enn man tror

Liva Norling går siste året på Politihøgskolen i Oslo. Hun synes det beste med å studere for å bli politi er kontrastene man får i livet som politistudent.

Portrettbilde av tredjeårsstudent Liva Norling.
Foto: Politihøgskolen.

På videregående hadde Liva en drøm om å bli psykolog og jobbet hardt for å komme inn på studiet. Året etter videregående begynte hun i forsvaret, noe flere av vennene hennes reagerte på. Hun som var så pysete og redd, hvorfor skulle hun begynne der?

– Jeg fant en tøff side i meg, som jeg ikke visste at jeg hadde. Da tenkte jeg at psykologi, det blir for kjedelig – jeg må ha mer action, men jeg ville fortsatt jobbe med mennesker.

Året i forsvaret åpnet øynene hennes for at hun kunne bli politi.

– Det fantes ikke på verdenskartet mitt før jeg oppdaget den tøffe siden i meg. Fra den dagen jeg kom på at jeg skulle bli politi, har jeg aldri sett meg tilbake.

Var seg selv på intervjuet

Liva søkte seg inn på Politihøgskolen med en gang sjansen bød seg i 2021. Opptaket til Politihøgskolen det året ble gjennomført annerledes på grunn av pandemien. Liva måtte gjennomføre både personlighets- og IQ-tester, og intervju over video.

– Da jeg skulle intervjues ville jeg vise hvem jeg er, og ikke den jeg prøver å være. Jeg gjorde det fordi man trenger mangfold i politiet, og jeg tenkte at det kunne hende de trengte akkurat meg.

Tre år har straks flydd forbi, og Liva har vært gjennom alt fra grunnleggende teori til praksisstudiet i Trondheim.

– Studiet er veldig variert og spennende. Vi får være med på sinnssykt mye, spesielt praksisstudiet er dødskult.

– Noe annet, som er det beste, er kontrasten man får i livet. Jeg synes det er fint at man på en onsdag midt i skoledagen øver på arrestasjonsteknikk og i helgen er du vanlig student ute på byen. Det er veldig gøy med de store kontrastene man får i livet som politistudent.

Tror du at studiet har forandret deg som person? 

- Ja.

Hvordan da?

– Jeg har fått høre fra folk rundt meg at jeg har vokst og kanskje spesielt i praksisåret. Man møter veldig mange fine mennesker som man ellers aldri ville møtt, og man blir mye mindre dømmende og får mer forståelse. Man får mye høyere toleranse, egentlig.

Bruker erfaringene fra praksisåret

I det siste året møtes studentene igjen etter ett år i praksis, da skal de bearbeide og videreutvikle erfaringene fra praksisstudiet.

– Jeg synes at tredjeåret er ekstra spennende siden jeg har fått egne erfaringer i praksisåret. I dag hadde vi om brannetterforskning. Da sitter vi i timen og diskuterer ulike brannåsteder vi har vært på i praksisåret. Vi prater om hvorfor vi tok de valgene vi gjorde, og hva man burde ha gjort bedre. Det er morsommere å jobbe med teori nå, når vi har knagger å henge det på.

Her kan du se emneplanen for siste studieår.

I løpet av studieåret er de også tre uker i leir. I leirperioden oppholder de seg på ett av våre studiesteder Kongsvinger eller Stavern. Her øver studentene på å planlegge og håndtere ulike situasjoner som de kan komme opp i som politi. Dette er noe av det Liva ser mest fram til i løpet av det siste året.

– Vi har alt fra skytetrening, taktikk, til masse casetrening. Det synes jeg er gøy, og jeg gleder meg veldig til det.

Vil støtte barn og unge på nett

Studentene har også begynt å jobbe med bacheloroppgaven. Liva skal skrive om hvordan politiets tilgjengelighet i sosiale medier kan virke forebyggende. Etter studiet drømmer hun om å jobbe operativt ute på gata, men før det ønsker hun å jobbe i Nettpatruljen.

– Jeg synes det er veldig spennende med det forebyggende politiarbeidet. Det hadde vært veldig spennende å jobbe i Nettpatruljen. Jeg vil støtte barn og unge på nett, prate med dem og gjøre det lettere for dem å kontakte oss på nett. Jeg håper at det kan være en inngangsbillett til å få jobbe forebyggende ute på patrulje senere.

Har du noen tips til de som vurderer å søke?

– Noe av det viktigste på Politihøgskolen er mangfoldet, og med stor sannsynlighet trenger vi nok akkurat deg. Jeg tror Politihøgskolen er for mange flere enn man tror. Det finnes selvfølgelig typiske politistudenter, men de ikke-typiske er også like viktige. Mitt tips er at man bør være seg selv, fordi man ønsker at søkerne representerer forskjellene og mangfoldet i samfunnet.