Studieplan for Masterstudium i politivitenskap (2025–2027)

Politivitenskapens formål er primært å utvikle kunnskap som politiet trenger for å forstå og utføre sitt oppdrag. Samtidig skal politivitenskapen bidra til kunnskap og kritisk refleksjon over politiets samfunnsoppdrag og andre polisiære aktørers roller og virksomhet. I politiet finnes det mye verdifull erfaringsbasert og taus kunnskap som historisk sett i liten grad har vært gjenstand for systematisk refleksjon og dokumentasjon. Politihøgskolens master i politivitenskap har som mål å videreutvikle denne kunnskapen ved hjelp av vitenskapelig metode og teori.

Politivitenskap er en flerfaglig disiplin som bruker vitenskapelige tilnærminger fra blant annet samfunnsvitenskap, humaniora og jus. Politivitenskap omfatter forskning på politiet som institusjon, på politiets samfunnsoppdrag og på det bredere begrepet policing, som på norsk kalles polisiær virksomhet. Polisiær virksomhet er en form for formell kontroll, med hovedformål å opprettholde orden og sikkerhet i samfunnet. Polisiær virksomhet viser til at politiet kun er en av flere aktører som utøver kontroll og overvåkning. Politiets oppgaver endrer seg stadig. Hvem som utfører polisiære oppgaver varierer geografisk og historisk. Det gjør det viktig å skille mellom politiet som institusjon og polisiær virksomhet som prosess for å studere fenomenet på tvers av tid og sted.

Formålet med master i politivitenskap er å høyne analyse- og forskningskompetansen innen polisiær virksomhet og i politivitenskap. Studiet skal på denne måten styrke politiets og samarbeidende virksomheters kompetanse innen kunnskapsstyrt og strategisk polisiært og kriminalitetsforebyggende arbeid. Master i politivitenskap kvalifiserer for videre forskning og ph.d-studier.

Master i politivitenskap passer for den som ønsker å tilegne seg kunnskap om politiet som institusjon, politiets samfunnsoppdrag og polisiære aktørers roller og virksomhet. Studiet er relevant for alle som vil bidra til utvikling og deling av politivitenskapelig kunnskap. Master i politivitenskap er spesielt relevant for personer med politiutdanning og andre personer som er ansatt i politiet, i andre polisiære virksomheter eller etater som samarbeider med politiet i for eksempel kriminalitetsforebyggende arbeid.

Alle søkere må ha:

• Bachelor i politiutdanning eller
• annen bachelorgrad med fordypning på minst 80 studiepoeng (eller 120 studiepoeng fordypning ved integrert utdanning) innen samfunnsfag, juridiske fag, historisk-filosofiske fag, språkfag, økonomisk-administrative fag, militære fag eller sikkerhetsfag.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere utdanning tilsvarende norsk bachelorgrad med relevant fordypning. For søkere med utdanning utenfor Norden gjelder i tillegg krav til tilstrekkelige kunnskaper i norsk- og engelsk, jf. GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere). For opptak til masterstudium i politivitenskap er det krav om minimum karakteren C som vektet gjennomsnitt fra bachelorgraden.

Inntil 60% av studieplassene forbeholdes søkere som har politiutdanning eller som er ansatt i politietaten. Plasser i kvote tildeles på bakgrunn av konkurransepoengsum. Søkere må selv dokumentere tilhørighet i kvoten ved å sende inn nødvendig dokumentasjon på ansettelse eller utdanning. Søkere som ikke tilfredsstiller kvotekravet, konkurrerer med andre søkere om øvrige studieplasser.

For å ha status som student og for å kunne ta eksamen kreves betalt semesteravgift og semesterregistrering. Registrering skjer ved å godkjenne utdanningsplanen i Studentweb. Betaling av semesteravgift og semesterregistrering gjøres hvert semester. Utdanningsplanen er en kontrakt mellom studenten og Politihøgskolen, og angir begge parters viktigste rettigheter og plikter, samt at den er et verktøy for studentene når de skal planlegge studieløpet sitt. Ved å registrere seg blir studenten meldt opp til undervisning og eksamen i sine emner. For masteroppgaven gjelder egne oppmeldingsfrister.

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor politivitenskapens grunnleggende prinsipper, teorier og metoder
• har avansert kunnskap om forskning på polisiær virksomhet og praksis
• har inngående kunnskap om politiet som kunnskapsstyrt organisasjon
• har inngående kunnskap om hvordan politivitenskap kan benyttes for å forstå, diskutere og videreutvikle politiets arbeid
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor politivitenskap
• kan anvende kunnskap i planlegging, design og gjennomføring av politivitenskapelig forsknings- og utviklingsarbeid
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i politivitenskapens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Kandidaten kan

• analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor politivitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• bruke relevante vitenskapelige metoder i forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Kandidaten kan

• vise vitenskapelig redelighet og respektere forskningsetiske normer
• forholde seg faglig, etisk og reflekterende kritisk til etablert praksis i politiet og politiets rolle i samfunnet
• analysere relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger
• gjennomføre selvstendige, avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekter
• formidle omfattende selvstendig arbeid
• kommunisere faglige problemstillinger, analyser, metodisk tilnærming og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• bidra i innovasjonsprosesser og nytenkning

Studiet ivaretar internasjonalisering på flere måter. Internasjonal forskningslitteratur og gjesteforelesere er del av studiet. I tillegg involveres internasjonale perspektiver i flere av emnene. Fagmiljøet tilknyttet studiet deltar aktivt i et internasjonalt forskningsmiljø, noe som kommer studentene til gode via forelesninger, invitasjoner til forskningsgrupper, konferanser og andre arrangementer med internasjonalt perspektiv.

Studentutveksling innebærer både fysisk utveksling til et annet studiested i for eksempel et helt semester eller et emne, og kortere opphold og internasjonale uker hvor studenter fra ulike land treffes og deler erfaringer, og digital utveksling ved å bruke muligheter til for eksempel et digitalt seminar eller workshop. I det femte semesteret av studieprogrammet er det lagt opp til at studentene tar et valgbart emne. Det valgbare emnet kan tas ved andre utdanningsinstitusjoner etter nærmere godkjenning og innpasses i master i politivitenskap. Politihøgskolen jobber gjennom avtaler med utenlandske utdanningsinstitusjoner for å gi studentene muligheten til å ta det valgbare emnet i utlandet.

Masterstudiet tilbys som et heltidsstudium, med samlinger og studiearbeid utenom samlingene. Normert studieprogresjon er 30 studiepoeng hvert semester. Hvert semester anslås til ca. 850 timers studiearbeid, i alt ca. 3400 timer.

Studiet tilbys også som deltidsstudium med normert studieprogresjon på 15 studiepoeng hvert semester, hvor hvert semester anslås til ca. 425 timers studiearbeid.

Normert studietid på gjennomføring av masterprogrammet er 2 år i heltidsløp, og 4 år i deltidsløp. For studenter som bruker lengre tid gjelder reglene for studierett. Studenter må være oppmerksomme på at dersom de blir forsinket kan det skje endinger i programmets oppbygging som medfører at de må ta mer enn 120 stp. for å oppnå graden.

Master i politivitenskap legger vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studiet omfatter deltakelse i undervisning, arbeid med oppgaver enkeltvis og i grupper, levering av arbeidskrav, lese og bearbeide litteratur, eksamener og masteroppgaven. Det legges vekt på veiledning gjennom hele studiet, primært knyttet til arbeidskravene og masteroppgaven. Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis.

I emnene vil både klassiske og nyere politivitenskapelige tekster presenteres. Litteratur vil brukes som verktøy for å kontekstualisere, belyse og diskutere nye og aktuelle problemstillinger, metoder og praksiser i politiet og polisiære virksomheter, i Norge og internasjonalt. Studentene blir oppfordret til å etablere kollokviegrupper, for å jobbe i felleskap med litteratur og oppgaver. Det er viktig å bruke tid på å lære studieteknikk, digital kompetanse og akademisk skriving. Utvikling av kompetanse innenfor forskningsetikk er gjennomgående i hele studieprogrammet.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Som hovedregel vil emnene gjennomføres med en kombinasjon av fysiske samlinger og nettbasert arbeid.

Vurderingsformene i emnene gir grunnlag for å vurdere studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsformene består av arbeidskrav og eksamen. Arbeidskrav er oppgaver som gjennomføres underveis i emnene og forbereder studentene til eksamen. Alle arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Alle eksamener i de obligatoriske emnene og det valgbare emnet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

Master i politivitenskap benytter det norske karaktersystemet som er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler § 11-7, med skalaene A-F og bestått/ikke-bestått.

Karakterbeskrivelsene skal gi studentene klare mål å jobbe mot og klare kriterier for sensorene, for å sikre en mest mulig forutsigbar og rettferdig sensur av eksamen.