Bekjempelse av naturkriminalitet i postkoloniale tider

Forskerne Siv Runhovde ved Politihøgskolen og Ragnhild Sollund ved Universitet i Oslo står bak artikkelen "Responses to wildlife crime in post-colonial times. Who fares best?" som er publisert i British Journal of Criminology.

DYRELIV: Uriel Soberanes på Unsplash. Illustrasjonsfoto.

Ulovlig jakt og handel med ville dyr og planter er et økende problem verden over. Siv Runhovde og Ragnhild Sollund har forsket på hvordan kontrollmyndigheter i Brasil, Colombia, Uganda og Norge håndterer slik kriminalitet. Funnene fra undersøkelsen utfordrer den utbredte antakelsen om at land i det globale Nord er mer viderekomne og ansvarsfulle i måten de verner eget lands natur og bekjemper miljøkriminalitet enn land i Sør.

Svake på hjemmebane

Forskerne hevder at norske myndigheter, til tross for sine økonomiske ressurser og internasjonale profil som en forkjemper for miljø og bærekraftig utvikling, svikter både når det gjelder bekjempelse av miljøkriminalitet og forvaltning av naturmangfold på nasjonalt nivå. Dermed svikter Norge også i sitt ansvar for å overholde multilaterale internasjonale konvensjoner vi har forpliktet oss til, som Bernkonvensjonen og Washingtonkonvensjonen (CITES). Samtidig finner Runhovde og Sollund at land i Sør ofte har utviklet og implementert langt flere miljøbeskyttende tiltak i form av lovgivning og kontrollvirksomhet, bevissthetsgjøring i befolkningen og ivaretakelse av naturen, enn land i Nord.

Uforholdsmessige krav til land i sør

Misforholdet mellom Norges innsats på nasjonalt og internasjonalt nivå kan til dels skyldes en bekymring fra politisk hold om at det å slå hardt ned på miljøkriminalitet og å iverksette strenge tiltak på nasjonalt og lokalt hold vil påvirke viktige velgergrupper negativt og føre til tap av valgstemmer. Å slå ned på miljøutfordringer utenlands derimot, skaper i langt mindre grad bråk her hjemme, og tillater dessuten en form for ‘grønnvasking’ av ødeleggelsene forårsaket av oljeindustrien og bidrar samtidig til å opprettholde Norges gode rykte.

Realiteten er at land som Norge i det globale Nord har forventninger til, og legger press på land i Sør til å iverksette inngripende naturforvaltningstiltak som de selv ikke er villig til å gjennomføre.

På grunn av embargo vil ikke artikkelen være tilgjengelig i PIA på en stund men om du er innlogget på PHS-nettet kan du lese artikkelen på academic.oup.com.