Pernille Erichsen Skjevrak

• Skjevrak, Pernille Erichsen & Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen (2025). From personal archives to intelligence: visibility and ignorance in forecasting “youth at risk”. I Vradis, Antonis (Red.), Critical Perspectives on Predictive Policing – Anticipating Proof?. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781035323036. s. 63–83. doi: 10.4337/9781035323036.00009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we examine predictive policing as seen in a crime prevention project aimed at early intervention toward youth identified as being “at risk” of committing crime. It was a new approach, initiated by a crime prevention police unit and supported by an intelligence unit, in which systematic assessments and visualizations of at-risk young people were conducted using data from police systems. Applying the concept of ignorance, we analyze how some information was overlooked and other information was emphasized and made visible. We discuss the implications of the project, which led to increased control practices in what was considered a low-risk group. Established practice in the unit was largely informal and invisible, as assessments and follow-ups were either unrecorded or kept in personal archives. We therefore also address the absence of internal transparency and accountability in traditional preventive police work.

• Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen; Skjevrak, Pernille Erichsen & Wathne, Christin Thea (2025). Negotiating digital traces. The epistemic power of recorded police data. Nordic Journal of Science and Technology Studies. ISSN 1894-4647. 13(1), s. 18–31. doi: 10.5324/njsts.v13i1.5872. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drawing on two empirical cases in different Norwegian police units, we explore how the increasing data gathering, recording, sorting, standardizing, and integration required by the Norwegian police's Intelligence Doctrine is experienced by users. Inspired by domestication theory, we provide new insights into police officers’ varied perceptions, interpretations, and use of data. Our main finding is that digital traces were not necessarily used as the steered and managed intelligence process envisioned in the Intelligence Doctrine, and that this led to various adverse outcomes. Police officers engaged with recorded and digital traces in varied ways—rejecting, resisting, ignoring, supporting, adopting, or negotiating them. The intelligence process was constrained by bias inherent to the system, which resulted from focusing information gathering on what was already available, and from connecting it to recurrent individuals and problems. In the processes of turning analogue objects into digital ones, police officers’ gut feeling and intuition still mattered, for example when information was selected for the crime intelligence system. The way the police related to the epistemic power of the data varied, but officers were obliged to relate to this uncertain element. Despite the standardized framework for how data should be applied, differences in practical routines, the digital tools used, symbolic work and learning processes revealed that its domestication in the police organization was messy. We found gaps between policy and practice, which can be seen both in unexpected workarounds and in solutions for organizing routines and everyday work. These reciprocal processes influenced and were influenced by police culture. As police intelligence evolves, the interpretation and utilization of recorded data may change, especially with the use of algorithms and artificial intelligence. Future research will show how police navigate between data-driven and observation-based narratives, and how this affects their social identity within a continuum of “datafied” and “contextual” police culture.

• Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Skjevrak, Pernille & Wathne, Christin (2023). We Will Always Be Better Than a Spreadsheet: Intelligence Logic and Crime Prevention in Practice. European Journal of Policing Studies. ISSN 2034-760X. s. 27–49. doi: 10.5553/EJPS/2034760X2022001009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous studies point to an increasingly entrenched risk-based logic of performance management in policing, where crime fighting is central. This article analyses how police crime preventers respond to these shifts and develop their practice. We explore empirically how intelligence-led policing is employed in police crime prevention efforts in a vulnerable area and the dilemmas that arise. Drawing on institutional logic theory we examine the rejigging of the pressures and complexities of institutional logic in question. We particularly highlight how a risk-based logic affects the practices of the police crime preventers: the type of data that is seen as important and how it is used. Crime prevention and intelligence-led policing both are future-oriented, although they have different time frames and requirements for what is defined as valid knowledge. To conclude, our findings indicate there have been shifts in relations and the power balance within the police organization, owing to the demands of data-driven police practice.

• Dahl, Johanne Yttri; Fyfe, Nicholas R.; Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Larsson, Paul; Skjevrak, Pernille & Runhovde, Siv Rebekka [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Old, New, Borrowed and Blue - Shifts In Modern Policing. British Journal of Criminology. ISSN 0007-0955. 62(4), s. 931–947. doi: 10.1093/bjc/azab085. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article analyses ambiguity and complexity in proactive policing practices and identifies the paradox that despite the focus on increasing proactivity, police work remains strongly reactive. Drawing on a set of Norwegian case studies of policing in different domains, the article shows how under an overarching objective of ‘combating crime’, the distinctions between non-coercive (mainly proactive) forms of prevention or (mainly reactive) methods such as investigation or intelligence are seen as unimportant. This creates a demand for professionals working across different crime types, leading to a shift towards high policing in everyday life and tension between experts and generalists. Other, unintended consequences include a fragmentation of tasks and a more general and abstract way of policing. The result is pluralization and multiagency partnership strategies, where the police conduct high-policing tasks and external actors conduct low-policing tasks. These findings point to the emergence of new forms of hybrid of policing.

Se alle arbeider i NVA

• Skjevrak, Pernille Erichsen (2026). Politiets strukturerte vurderinger av unge det knyttes bekymring til at kan begå (gjentatt) kriminalitet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon på seminar om politiets erfaringer med verktøy for å vurdere risiko for vold og kriminalitet. På seminaret la også Simen Pedersen og Caroline Vinter ved Menon Economics frem erfaringer fra deres evaluering av risikovurderingsverktøyene SARA: SV og PATRIARK.

• Skjevrak, Pernille Erichsen (2026). Forebygging på vest og øst: like oppdrag - ulike virkeligheter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Panelsamtale på seminaret "Hvite duker, mørke tall. Er det mulig og ønskelig å arbeide kriminalitetsforebyggende overfor «ressurssterke» ungdomsmiljøer?" Med Olav Verpe og Torkel Fjermestad, ledere for politiets forebyggende enheter i henholdsvis Oslo vest og Oslo øst og Pernille Erichsen Skjevrak, stipendiat Oslo Met. Samtalen ble ledet av Ida Rosenqvist.

• Skjevrak, Pernille Erichsen; Lid, Stian & Gundhus, Helene Ingebrigtsen (2025). Helgheim må feie for egen dør. doi: https:/www.politiforum.no/meninger/jon-helgheim-ma-feie-for-egen-dor/284090. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Debatten om straff virker for ungdom som begår kriminalitet eskalerte da Jon Helgheim, leder av justiskomiteen på Stortinget, kritiserte førsteamanuensis ved politihøgskolen Elisabeth Myhre Lie for å drive med fordekt aktivisme og røverhistorie, og krevde at Politihøgskolen måtte «rydde opp». Dette har blitt kritisert, og Helgheim avviser kritikken i Politiforum. Helgheim påstår videre at ved innføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i 2014 fjernet vi i praksis straff for ungdom noe som førte til økende ungdomskriminalitet. Dette bruker han som grunnlag for å si at det er farlig å lytte til forskere. Vi problematiserer påstandene hans i denne kronikken, og peker på at politikere også må feie for egen dør.

• Skjevrak, Pernille Erichsen (2025). Ungdomskriminalitet og forebygging. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Skjevrak, Pernille Erichsen & Wathne, Christin Thea (2025). Politiets bruk av data - forhandlinger om digitale spor. Presentasjon av forskningsprosjektene CUPP og AGOPOL på fagdag for Politiets IT enhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen & Skjevrak, Pernille Erichsen (2025). Trygghetssamtalen- Etiske og praktiske avveininger ved offerorienterte tiltak belyst gjennom forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen; Skjevrak, Pernille Erichsen & Wathne, Christin Thea (2024). Anticipating crime: datafication, standardization and visibility. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille & Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen (2024). Forecasting youth crime – From personal archives to intelligence sharing. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen & Skjevrak, Pernille Erichsen (2024). Om involvering av forskning i fagutvikling - belyst gjennom et konkret eksempel hvor vi presenterer vår studie av en forebyggende seksjons bruk av etterretning for å iverksette tidlig intervensjon overfor unge i risiko. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen (2024). Standardisering og skjønn i politiets personorienterte forebyggende arbeid -En studie av personorientert forebyggende politiarbeid i praksis og hvordan politiforebyggere vurderer om de skal arbeide med unge på individnivå – eller ikke. (Innledende presentasjon). Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille (2024). Conversations of concerns: formal and informal police conversation interventions. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When children and youths commit crime or are at risk of doing so, a much used preventive measures by the Norwegian police is the Police conversation intervention («Politiets bekymringssamtale»), sometimes also referred to as «police empowerment conversations». This is a measure regulated in law and aims to be a dialogue of- and response to unwanted behaviour, and to map risks and needs. Meanwhile, a variety of informal conversations are also frequently used. Drawing on interviews and observations in Oslo police district, this presentation will look into when and why police conversations are formalized (or not).

• Skjevrak, Pernille Erichsen (2024). Bekymringssamtaler - og andre forebyggende samtaler. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille (2024). Politiet som portvoktere til straffeapparatet - og døråpnere til hjelpeapparatet. FOKUS. Fagblad for politiets kriminalitetsforebyggende forum.. 3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ungdomskriminalitet dominerer igjen nyhetsbildet, og debatten om effektfulle tiltak likeså. Forslag fra politikere spenner fra innføring av strengere ungdomsstraffer og senking av strafferettslig lavalder til å fotfølge ungdomskriminelle og økt adgang for politiet til å pålegge samtaler i det forebyggende sporet. Forslagene peker mot straff og kontroll og dermed politiets rolle som portvoktere til strafferettsystemet. Langt fra nok oppmerksomhet rettes mot at politiets rolle også innebærer å være døråpnere til hjelpeapparatet. I denne fagartikkelen tar jeg for meg døråpner-rollen ved å se til erfaringer fra det som på norsk har blitt kalt for politibaserte avledende tiltak. Avledning (diversion) er en samlebetegnelse på strategier og tiltak som handler om å ‘omdirigere’ individer, som på ulike vis er sårbare, bort fra det tradisjonelle strafferettssystemet. Slike tilnærminger er kanskje mest kjent for de fleste av oss i form av gjenopprettende prosess og alternative straffereaksjoner, men favner et bredt spekter av strategier og tiltak – inkludert alternativer til straffereaksjoner (både før og etter siktelse). Artikkelen avgrenses til utvalgt litteratur om strategier og tiltak der politiet som aktør velger ‘rute’ for unge lovbrytere gjennom å gå for avledning - eller ikke. Artikkelens poenger om politiets rolle som døråpnere er relevante også for en norsk kontekst, enten det gjelder påtaleunnlatelser med særvilkår eller bekymringssamtaler. Et eksempel er at konfliktrådet i varierende grad kobles på i saker som henlegges på bakgrunn av at den unge som har begått kriminalitet er under 15 år. Dette illustrerer et behov for økt bevissthet om døråpner-rollen og eksempelvis konfliktrådet som en del av verktøykassa. Ulike former for beslutningstøtte eller verktøy (som flytskjema eller sjekklister) og krav til dokumentasjon kan til dels imøtekomme utfordringer, og samtidig bidra til nye problemstillinger. Dette er temaer jeg også er opptatt av i mitt doktorgradsprosjekt hvor jeg samler praktiske erfaringer fra en mer strukturert fremgangsmåte for det personorienterte forebyggende arbeidet overfor barn og unge i Oslo politidistrikt.

• Skjevrak, Pernille (2023). Hva er autoetnografi? Kommentarer til innlegg ved Linda Villje. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille (2023). Forskerblikk og praktikerblikk på politiets personorienterte arbeid overfor barn og unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Ingebrigtsen; Wathne, Christin Thea & Skjevrak, Pernille Erichsen (2023). Anticipating crime: dataification, standardization and visibility. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Panel: Small data, big deal or big data, small deal? Zooming into the practices of digitalised policing. Panel organizers: Helene O. I. Gundhus, Vasilis Galis, and Anda Adamsone-Fiskovia

• Skjevrak, Pernille (2023). Om politiets personorienterte forebyggende arbeid og strukturerte risikovurderinger (bekymringsvurderinger). Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Ingebrigtsen & Skjevrak, Pernille (2021). Presentasjon av CUPP (Critical perspectives of predictive policing). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskapsgrunnlag til FFI-RAPPORT 21/02532

• Gundhus, Helene Ingebrigtsen & Skjevrak, Pernille (2021). Personorientert kriminalitetsforebygging U18. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Paul; Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen; Dahl, Johanne Yttri; Vestby, Annette; Skjevrak, Pernille & Runhovde, Siv Rebekka (2021). Policing organized crime. On the dialectics of regulation and the concept of crime. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen (2019). Ungdoms- og gjengkriminalitet: ulike bilder. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen & Jære, Lisbet (2018). Ikke snakk for mye om kriminelle ungdomsgjenger. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen (2018). Om bevæpning: Hva sier politiet, politistudentene og hva sier publikum. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen; Thomassen, Gunnar & Barland, Bjørn (2018). New means of safety? Electroshock weapons in the point of intersection of human rights and the need of Public safety. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen (2018). Bevæpning? Politiperspektiver og publikumsperspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen (2017). A need for another tool in the Box. Changes in attitudes among Norwegian police students. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Skjevrak, Pernille; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Myhrer, Tor-Geir (2020). Med eller uten våpen?: Innbyggernes holdninger til rutinemessig bevæpning av politiet. Politihøgskolen. ISSN 9788278081556. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tema for denne delrapporten (den andre av to) er den norske befolkningens holdninger til en eventuell rutinemessig bevæpning av norsk politi. Med ‘rutinemessige bevæpning’ menes en tilstand der politiet alltid bærer skytevåpen på seg i daglig uniformert tjeneste. Den første delrapporten omhandlet holdninger til rutinemessig bevæpning innad i politiet. Norsk politi er en av få politistyrker i verden som ikke bærer skytevåpen i daglig uniformert tjeneste. I stedet har norsk politi de siste 40 årene hatt en ordning med «framskutt lagring» av våpen i patruljebil. Ordningen med et rutinemessig ubevæpnet politi synes inntil for få år siden å ha hatt relativt bred oppslutning, men de senere år har spørsmålet om norsk politi bør bli rutinemessig bevæpnet blitt satt på dagsorden både i og utenfor politiet. Spørreundersøkelser blant ansatte i politiet viser at holdningene innad i politiet har endret seg radikalt det siste tiåret. Holdningene til bevæpning i den norske befolkningen er et tema som er lite utforsket. Det er imidlertid viktig at synspunkter og holdninger i befolkningen blir belyst grundig og med representative data for å få en informert debatt og, ikke minst, en forsvarlig og legitim beslutningsprosess. Det er også interessant og relevant, sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, å undersøke hvordan holdninger til bevæpning eventuelt varierer over tid og mellom forskjellige grupper. I likhet med første delrapport søker vi her å belyse: (1) i hvilken grad, om noen, holdninger til rutinemessig bevæpning har endret seg de senere år. (2) hvordan variasjonene i holdninger til rutinemessig bevæpning fordeler seg på individ- og gruppenivå (denne gang) i befolkningen.

• Thomassen, Gunnar; Skjevrak, Pernille Erichsen; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Myhrer, Tor-Geir (2019). Alltid våpen i tjenesten?: Politiets holdning til bevæpning. Politihøgskolen. ISSN 9788278081471. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den foreliggende undersøkelsen har som mål å besvare flere forskningsspørsmål. For det første: Hva er dagens situasjon mht. hvordan tilhengere og motstandere av permanent generell bevæpning («permanent bevæpning») fordeler seg blant politiansatte. Dette ønsket vi også å se i sammenheng med funnene fra tidligere undersøkelser. Videre ønsket vi å utforske eventuelle nyanser i dette bildet gjennom å studere mulige variasjoner i synet på permanent bevæpning mellom ulike grupper av politiansatte. Til sist ønsket vi også å studere hvordan oppfatninger om yrkesrisiko og konsekvenser av permanent bevæpning bidrar til å påvirke synet på et fremtidig permanent bevæpnet politi. Studien ble gjennomført som en elektronisk distribuert spørreundersøkelse i 2017. Undersøkelsen ble sendt ut til 10716 personer med politifaglig utdanning. 4938 personer (46 %) svarte (se fullstendig sammendrag i rapporten).

• Runhovde, Siv Rebekka & Skjevrak, Pernille Erichsen (2018). Kriminalitetsforebygging på norsk: En kunnskapsoversikt. Politihøgskolen. ISSN 9788278081372. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva kjennetegner kriminalitetsforebyggende arbeid i Norge? Denne rapporten presenterer norsk forskningslitteratur om forebygging av kriminalitet, men også forebygging av adferd og risikofaktorer der kriminalitet på sikt er ett av flere mulige utfall. Rapporten løfter fram hvilke strategier og metoder som anvendes i det forebyggende arbeidet på tvers av en rekke kriminalitetsområder, sentrale utfordringer på feltet samt hva forskningen sier når det gjelder direkte og indirekte effekter av kriminalitets forebyggende arbeid. Rapporten identifiserer dessuten kunnskapsunderskudd på feltet ved å synliggjøre områder hvor forskning på kriminalietsforebyggende innsats er begrenset.

• Larsson, Paul & Skjevrak, Pernille Erichsen (2017). Nordic Police Research Seminar: Proceedings - Oslo 8th-9th September 2016. Politihøgskolen. ISSN 9788278081310. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA