Kjersti Eckblad

• Eckblad, Kjersti (2021). I den skarpe enden: Instruktører i leir (1945-2020), Kunnskap for et tryggere samfunn? Norsk politiutdanning 1920-2020. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202704001. s. 533–555. Fulltekst i vitenarkiv
• Eckblad, Kjersti (2020). Instruktøren som veileder: I spennet mellom rollene som pedagog og politi. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 43(1). doi: 10.18261/issn.1893-8981-2020-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Veiledning som læringsform benyttes både i politiutdanningen og i andre profesjonsutdanninger. Studien denne artikkelen bygger på, undersøker veiledningspraksis blant instruktører for politistudenter på Politihøgskolens øvingssenter. Instruktørenes oppgave er å tilrettelegge for læring samtidig som de er faglige rollemodeller; læringssituasjonene dreier seg om øvelser og arbeid med caser som studentene gjennomfører under veiledning. Datagrunnlaget bygger på observasjon av instruktører og studenter samt analyse av instruktørenes undervisningsplaner og refleksjonstekster. Teorier om mesterlære og modellæring danner grunnlag for analysen. Funnene viser at instruktørene opplever det vanskelig å håndtere rollene som både politi og pedagog. Artikkelen belyser to spenningsforhold: (1) Det ene dreier seg om forholdet mellom pedagogikk og politifaglig mestring – instruktørene ønsker å stimulere studentenes refleksjon samtidig som de vil at studentene skal mestre praktiske ferdigheter. (2) Det andre spenningsforholdet dreier seg om at instruktørene både er praksisfeltets representanter og Politihøgskolens forlengede arm. Dette innebærer at de må håndtere utdanningsinstitusjonens planer og retningslinjer samtidig som de må forholde seg til den faktiske politihverdagen, og disse kan stå i motstrid. Artikkelen belyser dessuten implikasjoner for politiutdanning og for profesjonsutdanning mer generelt.

Se alle arbeider i NVA

• Eckblad, Kjersti; Damen, Maria Louiza Christina; Furfjord, Ingrid & Nørstebø, Arne (2024). Responding to future requirements when the students want to be educated for today. Dilemmas in Norwegian Police University College instructor education programs. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkelo, Brita; Eckblad, Kjersti; Sandvik, Asle Makoto; Filstad, Cathrine; Hoel, Linda Antoniett & Boe, Ole [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Troen på en eller flere veier til læring. Fulltekst i vitenarkiv
• Damen, Marie-Louise; Hagen, Anne Kathrine; Eckblad, Kjersti & Dahl, Olav (2022). Accelerating change in ​ professional higher education practice by guidance for lifelong learning​. Fulltekst i vitenarkiv
• Damen, Marie-Louise; Hagen, Anne Kathrine; Eckblad, Kjersti & Dahl, Olav (2022). The Use of Guidance for Lifelong Learning in the Police and its involvement in quality assurance of the study process. Fulltekst i vitenarkiv
• Eckblad, Kjersti (2021). Instruktører i leir: Politi eller pedagog? Politiforum. ISSN 1500-6921. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkelo, Brita; Hoel, Linda Antoniett; Eckblad, Kjersti; Filstad, Cathrine & Wathne, Christin Thea (2020). Et genuint ønske om utvikling: Politiet skal bør og må lære av sine feil. s. 32–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkelo, Brita; Sandvik, Asle Makoto; Wathne, Christin Thea; Eckblad, Kjersti; Olsvik, Egil Hove & Hoel, Linda Antoniett [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). En undring over forskningsformidling og retorikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkelo, Brita; Hoel, Linda Antoniett; Eckblad, Kjersti; Filstad, Cathrine; Wathne, Christin Thea & Olsvik, Egil Hove (2020). Kritikken treffer ikke. s. 31–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Eckblad, Kjersti (2016). Politi-"mester" på godt og vondt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mesterlære og læring ved imitasjon og observasjon er levende og aktuelle læringsformer i politiet. Det gjelder i instruksjoner og i den daglige tjenesten – altså i både planlagte og formelle læringssituasjoner og i de uformelle, ikke planlagte læringssituasjoner kollegaer i mellom. For å kvalitetssikre den formelle opplæringen og sikre enhetlig praksis, tilbyr Politihøgskolen instruktørutdanninger i åtte fagområder – deriblant i politioperative disipliner. Politihøgskolen satser mye på instruktørutdanningene. Dette er utgangspunktet for det pågående FoU-prosjektet «Fra praktisk pedagogikk til pedagogikk i praksis». Målet for prosjektet er å undersøke i hvilken grad instruktørutdanningen medvirker til de resultatene som er ønsket.

• Eckblad, Kjersti (2015). Pedagogue in action - professional understanding as success criterion. Fulltekst i vitenarkiv
• Eckblad, Kjersti (2017). Fra praktisk pedagogikk til pedagogikk i praksis. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Politihøgskolen tilbyr instruktørutdanning i politioperative disipliner for at instruktørene skal bidra til at den politioperative kompetansen i politi- og lensmannsetaten blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis samt bidra til nettverksbygging, i følge studieplanen. Studien «Fra praktisk pedagogikk til pedagogikk i praksis» har fokus på sammenhengen mellom den formelle og den erfarte læreplanen i instruktørutdanningen. Teoretisk rammeverk er John I. Goodlads (1969) utvidede curriculum. Goodlads begrepsapparat for læreplaner i teori og praksis gir strukturen i denne studien og diskusjonen. Analyser av studieplanen, studenters undervisningsplaner og refleksjonsnotater samt evalueringsrapport er datagrunnlaget i studien. Fokus er på sammenheng eller mangel på sammenheng mellom intensjon, operasjonalisering og erfaring. Læringsutbytte for generell kompetanse benyttes som struktur i analysen og drøftingene. Den formelle læreplanen er analysert og sammenlignet teoretisk med den operasjonaliserte læreplanen. Evalueringsrapporten og studentens planleggingsdokumenter og refleksjonsnotater sier noe om de erfaringer studentene har gjort seg. Studien viser at det det er flere områder der erfaringen er annerledes enn intensjonen – samtidig som hovedkonklusjonen er at det i stor grad er en tydelig sammenheng mellom Politihøgskolens intensjon og studentens erfaringer.

Se alle arbeider i NVA