Jenny Maria Lundgaard

• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Telling Tales of Secrecy: Practices of Police Ethnography in Times of Securitization. European Journal of Policing Studies. ISSN 2034-760X. 9(2), s. 154–172. doi: https:/www.boomportaal.nl/tijdschrift/EJPS/EJPS_2034-760X_2025_009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ethnographic research is inherently fraught with ethical and practical dilemmas that demand continuous reflexivity, particularly when studying institutions defined by authority and secrecy, such as the police. This article examines how contemporary processes of securitization shape ethnographic practice within these high-security environments. Drawing on a study of Norwegian police control rooms – securitized environments with restricted access – the analysis moves beyond viewing security measures merely as logistical hurdles and instead conceptualizes them as part of a societal trend towards a growing securitization of policing. By exploring how such measures shape researchers by requiring them to obtain security clearances, by delimiting what and how sensitive topics are put into writing, and by conditioning future research practices, the article sheds light on the evolving tension between academic ideals of transparency and critique, and the institutional realities of a securitized field. It argues that this shifting context necessitates a nuanced understanding of the dynamic relationship between researcher and field – one that moves beyond standard considerations of institutional affiliations – and calls for critical attention to how changing police policies actively shape the possibilities and boundaries of ethnographic inquiry.

• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Curated Policing: Unpacking an Emergency Response Vehicle and Its Material Imaginaries. British Journal of Criminology. ISSN 0007-0955. doi: 10.1093/bjc/azaf102. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Policing relies not only on human officers but also on numerous material objects—from radios and weapons to medical equipment and evidence kits. This study maps the contents of a Norwegian emergency response vehicle, filled with tools and devices designed to prepare the officers for future incidents. Decisions about what to include in the car are made by numerous actors, such as policymakers, managers, technical experts, and professional police communities. The material artifacts embody assumptions about the incidents they address, reflecting what is here termed five material imaginaries of policing—of obstacles, dangers, injuries, crimes, and networks. The vehicle and its contents assigning the patrol certain responsibilities while exempting it from others, is here coined as curated policing, narrating the core duties of the police.

• Lundgaard, Jenny Maria & Sunde, Nina (2025). Politi og teknologi. I Larsson, Paul; Gundhus, Helene Ingebrigtsen & Granér, Rolf (Red.), Innføring i politivitenskap. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202837976. s. 333–358. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen & Lundgaard, Jenny Maria (2025). Intelligence. I Kaufmann, Mareile & Lomell, Heidi Mork (Red.), De Gruyter Handbook of Digital Criminology. De Gruyter Brill. ISSN 9783111061931. s. 287–295. doi: 10.1515/9783111062037-034. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intelligence can be understood as an organizational activity and a power process, where security and powers are enhanced by identifying what is believed to happen in the future, in the absence of countermeasures. This chapter looks at the origins and meaning of the term and shows how intelligence can be framed both as a process, as a product, a managerial effort, and as practice. As intelligence depends on information gathering and is heavily influenced by the information technologies used, new forms of digitalization make intelligence an intriguing field for criminologists interested in the production and use of knowledge by states, in law enforcement, or elsewhere.

• Flinterud, Guro; Lundgaard, Jenny Maria; Bjørkelo, Brita & Dahl, Johanne Yttri (2025). A Matter of Facts: Mapping Materialisations of Digitally Mediated Knowledge in the Police. Nordic Journal of Science and Technology Studies. ISSN 1894-4647. 13(1), s. 5–17. doi: 10.5324/njsts.v13i1.5877. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digitalisation and the use of technology are at the core of knowledge production in policing. This paper presents various ways in which perspectives from the diverse field of science and technology studies (STS) can provide new insights into studies of policing. In detail, we suggest ways in which STS, with its broad and open perspectives, can be employed to investigate how different practices involving human–technology interaction within policing act as authorisation processes that turn uncertain information into facts. Through theoretical and empirical examples, we exemplify how STS perspectives can be used to address knowledge construction in three areas of police: operative practices, online presence, and criminal investigations. These examples demonstrate that perspectives from STS are relevant to many areas of policing as digitalisation and the production of digital information affect and change policing, not only at the micro-level but also as a whole. By doing this, we hope to present the field of STS with an organisation that is less commonly associated with it and police researchers with new perspectives on the interplay between technology and knowledge in policing.

• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Seeing as One? Materialization and Distribution of the Police-drone Gaze. Nordic Journal of Science and Technology Studies. ISSN 1894-4647. 13(1), s. 32–41. doi: 10.5324/njsts.v13i1.5869. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  From 2019, a one-year trial tested the use of drone technologies within the Norwegian Police Services. Drones, designed to facilitate the collection, storage, and dissemination of live film and images, were implemented with the expectation that shared visual data would enhance situational awareness and thus improve police practices. This study, based on ethnographic data collected during the trial period, examines how these new technological tools shape the practices of professional vision. It explores the relationship between seeing and knowing by looking at how drone technologies influence ‘the police gaze’ (Finstad, 2000), police officers’ collection and processing of their visual surroundings. As the human gaze merges with the drone gaze, visual data is produced and can be distributed in larger police operations. Drones were intended to simplify team decision-making by providing images considered true and certain, thus reducing the need for oral radio communication. However, paradoxically, one outcome of the trial was the creation of an observation manual for improving the oral conveying of drone-collected information. The findings underscore the complexities of police knowledge production, illustrating the intricate interactions between human and non-human agents in operational policing. While drones materialize and spread the police gaze, merely sharing images does not ensure a shared understanding of an incident or operation. Establishing mutual comprehension of incidents or operations remains a nuanced and delicate process.

• Lundgaard, Jenny Maria & Gundhus, Helene Ingebrigtsen (2024). Den digitale hviskeleken: Data, informasjon og kunnskap i etterretningsstyrt politiarbeid. I Unneberg, Espen Bjella; Jansen, Pia Therese & Trønnes, Otto (Red.), Etterretningsanalyse i politiet. Universitetsforlaget. ISSN 9788215061078. s. 220–232. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2023). Reassembling operative policing: The introduction of drones in the Norwegian police. International Journal of Police Science and Management. ISSN 1461-3557. 25(3), s. 313–323. doi: 10.1177/14613557231184693. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drones are increasingly being used in various areas of society, including in the police. The drone and its sensors make it possible to collect live images of people, places and situations that are otherwise unavailable or hard to reach. Adding to the already complex assemblage of operative policing, what happens to policing when drones are introduced? Drones provide new forms of information to the police, connecting areas that were previously disconnected, and disconnecting what was previously connected. Recently, a small one-year trial with drones was carried out by the Norwegian Police Service, resulting in drones becoming a permanent fixture in the force. Data for this article were collected through approximately 380 h of ethnographic fieldwork during the trial period. This article explores how drones establish new assemblages within police practices and thus work as reassemblers of operative policing. The technology forms new entities and connections on multiple levels within policing, thus also constructing new dilemmas, as the drone can act both as a problem-solver and a troublemaker.

• Flinterud, Guro & Lundgaard, Jenny Maria (2023). Machineries of Knowledge Construction: Exploring the Epistemic Agency of Digital Systems in Policing. European Journal of Policing Studies. ISSN 2034-760X. doi: 10.5553/EJPS.000010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding the contours and dynamics of police knowledge production necessitates consideration of not only the roles of organizations and humans but also the various technologies that are employed by the police. This article explores two digital technological systems used by police control rooms in Norway, namely their internal system for call handling, control and command, and Twitter, the social media platform. The control room is understood to be an epistemic culture, and we elucidate the systems as machineries of knowledge construction. Using the novel framework for interviewing digital objects from Adams and Thompson’s, Researching a posthuman world, this article scrutinizes how digital systems shape and define what becomes knowledge, uncovering and exploring how such systems have epistemic agency. The origins of the systems – one police-developed, the other not – have laid the basis for the systems’ affordances and the epistemic cultures they work within. While one works as a mostly friction-free system based on, and enhancing, internal police logics, the other is disruptive, laying a foundation for others to criticize and challenge the actions and logics of the police.

• Lundgaard, Jenny Maria; Flinterud, Guro; Bjørkelo, Brita & Dahl, Johanne Yttri (2022). Transparens og tilsløring i politiets kunnskapssystemer. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 39(2), s. 111–121. doi: 10.18261/nnt.39.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det norske politiet vektlegger i økende grad det som kalles kunnskapsbasert politiarbeid, der kunnskap skal være retningsgivende for praksis. Det har i mindre grad vært fokusert på denne kunnskapens tilblivelse. Artikkelen bruker en case fra politiets operasjonssentral for å utforske teknologiens rolle i produksjonen av kunnskap, i lys av perspektiver fra teknologi og vitenskapsstudier (STS). Vi diskuterer hvordan teknologiene er med på å forme hva som får status som kunnskap, og hvordan de løfter frem og tilslører forskjellige sider av virkeligheten.

Se alle arbeider i NVA

• Lundgaard, Jenny Maria (2023). Nulltoleranse på norsk (2. opplag). Fagbokforlaget. ISBN 9788274775114. 190 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2021). Nød og neppe: Fra anrop til beslutning ved politiets operasjonssentral. Universitetsforlaget. ISBN 9788215040967. 290 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2011). Nulltoleranse på norsk. Unipub forlag. ISBN 9788274775114. 190 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Droneblikket: Gir deling av bilder en delt situasjonsforståelse? Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Getting inside policing: access, positionality and research relationships. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Rethinking the Future of Police–Academic Relations within different local contexts in Europe. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This roundtable explores emerging insights from a new double special issue on police–academic relationships, grounded in the concept of “fragile alliances” (Bacon et al., 2021). Drawing together contributions from across Europe, the special issue broadens earlier work (Bacon et al., 2021) by examining both formal and informal collaborations and the cultural, political, and structural conditions that shape them. The roundtable reflects on findings generated through a year long series of international workshops held in Belgium, Greece, and Australia in 2025 as part of the ESC Policing Working Group. Key themes include differing expectations of research, power and trust dynamics, precarity for early career researchers, boundary negotiations, and challenges around data access, independence, and ethics. By comparing experiences across diverse jurisdictions, the roundtable offers a critical space to discuss how police–academic relationships can be strengthened, sustained, and ethically safeguarded in an evolving European policing landscape.

• Lundgaard, Jenny Maria (2026). From emergency call to prosecutorial decision: The becoming and movements of knowledge in criminal cases. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The decision by the public prosecutor on whether to bring a criminal case to court can be considered the final outcome of the police’s handling of an incident, presenting structured and orderly information summarizing what took place. Yet, before reaching this point, information travels through the police organization, interacting with technologies, registers, and databases. This project traces these informational pathways to examine how knowledge is produced and transformed in policing. We draw on unique data from the Norwegian police, starting with recordings of oral information provided during emergency calls to control rooms. These recordings are transformed into police logs within the system for call handling and incident management. We then follow incidents that develop into criminal cases, tracking the evolution of information through subsequent investigative steps up to the prosecutorial decision. By comparing the initial understanding of an incident in the control room with the final understanding reflected in the prosecution decision, we analyse how information changes, is emphasized or omitted, and how human and non-human actors contribute to these processes. The project advances understanding of the creation of knowledge in policing, the dynamics of information in criminal investigations, and the complex interplay between data, technology, and human judgment in shaping legal outcomes.

• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Teknologien og politivitenskapen: Å utforske politiet gjennom verktøyene de bruker. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lundgaard har gjort etnografiske studier av politiets operasjonssentraler, dronevirksomhet, patruljetjeneste og Politiets IT-enhet. I foredraget vil hun vise hvordan perspektiver fra teknologi og vitenskapsstudier kan gi nye perspektiver og metoder for å utforske politiets virksomhet.

• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Hvordan vet politiet det de mener de vet? Om politiets kunnskapsgrunnlag og makt. Politiforum. ISSN 1500-6921. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan skapes politiets kunnskapsgrunnlag, og hvem får definere hva som er sant om kriminalitet, risiko og fare? Artikkelen undersøker kunnskapsbasert politiarbeid, politiets virkelighetsbeskrivelser og behovet for åpenhet og tillit.

• Tillberg, Lotta Victor & Lundgaard, Jenny Maria (2026). Policing in an Age of Uncertainty. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). 13(1), s. 1–2. doi: 10.18261/njsp.13.1.8. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Kuratert politiarbeid: Ressurskjøretøyene til utrykningsenheten og alt som finnes i dem. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Kyrkjerud, Oda (2026). 8,7 millioner til samarbeidsprosjekt om politiets etterforskning av voldtekt. [Internet]. politihogskolen.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet Sorting out Rape: How Police Infrastructures and Practices shape the Investigation of Reported Rape har blitt tildelt 8,7 millioner fra Norges Forskningsråd. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Politihøgskolen, OsloMet og praksisfeltet.

• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Operasjonssentralen i fremtiden: Om profesjonalisering og sivile operatører. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Risa, Elisabeth (2026). Politiet vurderer sivilt ansatte på operasjonssentralen. [Journal]. Stavanger Aftenblad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Politiet i Finnmark og Nordland har sivilt ansatte på sine operasjonssentraler. Nå kan Sør-Vest politidistrikt komme etter.

• Lundgaard, Jenny Maria (2026). Er sivile operatører på operasjons-sentralen en enkel løsning? Politiforum, Politiets fellesforbund. doi: https:/www.politiforum.no/fagartikkel/er-sivile-operatorer-pa-operasjons-sentralen-en-enkel-losning/289742?fbclid=IwY2xjawQSD-5leHRuA2FlbQIxMQBicmlkETBSa2pwempXSmFnV3pHd1kyc3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHkOWW5l8iEVmejfgihPqPFXOyeb5X2jsZueeXm8BpKHdKHp4WLHfvkuKQcAj_aem_jV10on79GxROpSldOltUMw. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundhus, Helene Ingebrigtsen & Lundgaard, Jenny Maria (2026). AI and police technology: Digital traces and AI in police tasks. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2025). A very hungry app: The emergence of a police platform for identification control. Fulltekst i vitenarkiv
• Buset, Marianne Lund & Lundgaard, Jenny Maria (2025). Droner: hva skjer når politiet får øyne i lufta? - Politihøgskolen. [Internet]. politihogskolen.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra å være en teknologisk nyvinning med uavklart plass i operativt arbeid, har de utviklet seg til å bli et permanent verktøy i alle politidistrikter. Men hvordan påvirker dronene politiarbeidet? Det har Jenny Maria Lundgaard ved Politihøgskolen tilbragt nesten 400 timer sammen med norske dronepiloter i politiet for å undersøke.

• Buseth, Marianne Lund & Lundgaard, Jenny Maria (2025). Politiet har over 100 dronepiloter: Å bruke droner i politiets arbeid er mer komplisert enn antatt. [Journal]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Droner kan ikke erstatte menneskelig kommunikasjon hos politiet, viser en studie.

• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Curated policing: The Material Imaginaries of an Emergency Response Vehicle. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A fundamental question in police science concerns the essence of policing. Many studies have focused on policing 'on the beat', conceptualizing it through observations, interviews, registered data, or legal frameworks. Using data from documents, interviews, and participant observation, this paper examines policing from a different perspective—by analysing the material artifacts found in the vehicles of specialized emergency patrols. In the jam-packed vehicle of these patrols, we find, amongst other things, battering rams, medical equipment, protective gear, weapons, pouches for forensic evidence, and digital communication devices. This paper maps all the items in the vehicle, and asks what material imaginaries of policing do the police car and its content present? The analysis is framed by insights from actor-network theory, combined with Sheila Jasanoff’s idea of socio-technical imaginaries. Material objects are significant in shaping society, everyday life, and policing, where the items are essential for the police’s response to incidents. The vehicle and its contents are the outcome of a myriad of human and material negotiations. The final unit on the street is here explored as a material reflection of contemporary ideas of policing.

• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Droneblikket. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Etisk ubehag i politiforskning - kommentar til boken Etisk ubehag. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Droner som verktøy for felles situasjonsforståelse i politiet: Problemløser eller bråkmaker? Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria; Bjørkelo, Brita; Flinterud, Guro & Dahl, Johanne Yttri (2025). EDITORIAL: Knowledge, technologies and the police. Nordic Journal of Science and Technology Studies. ISSN 1894-4647. 13(1), s. 3–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Tillberg, Lotta V. & Lundgaard, Jenny Maria (2025). A New Security Landscape. Editorial note 2025. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). doi: 10.18261/njsp.12.1.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Seeing as one? Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Droner som verktøy for felles situasjonsforståelse: Problemløser eller bråkmaker? Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Etterretning. Panel om kriminologien i en digital verden. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2025). Kuratert politivirksomhet: Politibilens materielle fortellinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2024). Manoeuvring questions of secrecy and confidentiality in police ethnography. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2024). Nød og neppe: Operasjonssentralen i det operative politiarbeidet. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2024). Mener kriminelle er bedre enn politiet på teknologi. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Flinterud, Guro (2024). The epistemic agency of digital systems in policing. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2024). Making room for information: The becomings of systems and apps in the Norwegian Police IT Unit. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2024). Seeing as One? Paradoxes of police-drone visions. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2023). Teknologibruk i operativt politiarbeid​. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2023). Å bli sin egen vokter? Akademiske idealer i møtet med sikkerhetsorienterte politipraksiser. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen (2023). Den digitale hviskeleken: Data, informasjon og kunnskap i etterretningsstyrt politiarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Flinterud, Guro (2023). The epistemic agency of technologies: Exploring systems of knowledge production in the police . Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2023). Fra New York til Norge:​ Broken Windows-teorien, nulltoleransen og den norske kriminalpolitikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2023). The digitalised police gaze. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2022). The drone as problemsolver / the drone as troublemaker. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2022). A material narrative of policing - Letting the patrol car tell the story. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2022). Perspektiver på teknologibruk i operativt politiarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Vartdal, Ragnhild & Lundgaard, Jenny Maria (2022). Forskere fikk meldeplikt, men alle kildene var døde. [Journal]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Aarseth, Oda (2021). En bok om ekstremt avgjørende beslutninger på kort tid. [Journal]. Politiforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2021). Flows of Knowledge through Police Systems. Fulltekst i vitenarkiv
• Jon, Nina & Lundgaard, Jenny Maria (2021). I det godes tjeneste? Mellom overgeneralisering og bagatellisering i debatten om politikultur. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2021). Hva skjer når du ringer 112? [Radio]. Studio 2, P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Pileberg, Silje (2021). På innsiden av politiets operasjonssentral. [Internet]. politihogskolen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2021). Oppdragene politiet helst vil unngå. [Journal]. Adresseavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2020). PO - en håpløs gullgruve? Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2020). Meningsdannelse og beslutningsprosesser ved operasjonssentralene. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2020). Ta telefonen og sende en bil? Meningsdannelse og beslutningsprosesser ved politiets operasjonssentral. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2020). Å ta telefonen og sende en bil? Meningsdannelse og beslutningsprosesser ved politiets operasjonssentral. Fulltekst i vitenarkiv
• Grut, Ståle & Lundgaard, Jenny Maria (2020). Droner kan bli politiets nye super-verktøy. [Internet]. NRK Beta. Fulltekst i vitenarkiv
• Martinsen, Anders & Lundgaard, Jenny Maria (2020). Politets droneprosjekt (Webinar. Dronemagasinet). [Journal]. Dronemagasinet. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2020). Kritisk kunnskap: Presentasjon for Sør-Vest Politidistrikt. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Å følge politiet fra bakken til lufta: Introduksjonen av droner i norsk politi. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). "Politiet drar sjeldnere på oppdrag". [Radio]. NRK, Dagsnytt 18. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Grenser for selvdisiplinering og selvsensur i politiforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria & Johansen, Per Anders (2019). «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Operasjonssentralene i endring. Fulltekst i vitenarkiv
• Grindem, Karianne & Lundgaard, Jenny Maria (2019). Forsker på droner: - Vil finne ut hva som skjer når man tar dem inn i politiarbeidet. [Journal]. Politiforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Decision-making in the Police Control Room:​ Here and Now, If and When. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Following the police from ground to air: Introducing drones in the Norwegian Police. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Droner i norsk politi: Et politiblikk fra luften. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Det operative politiets portvoktere. s. 56–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Meningsdannelse og beslutningsprosesser ved operasjonssentralen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). A police gaze from afar and above? Introducing drones in the Norwegian Police. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2018). Fragments of presence: doing ethnography in the control rooms of the police. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2018). Hver dag, og når som helst: Politiets operasjonssentral og beredskapsdiskursen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2018). Police control room practices in a time of preparedness. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2017). Uvisshetens puslespill: Å gjøre vurderinger og ta beslutninger ved politiets operasjonssentral. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2017). Event driven control room practices: A jigsaw puzzle of the unclear. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2017). Kunnskap ved krise: Om operasjonssentralens dannelse og anvendelse av kunnskap i det hendelsesstyrte politiarbeidet. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2017). Uvisshetens puslespill: Kunnskapsarbeid og hendelsesstyrte praksiser ved politiets operasjonssentral. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2015). Zero Tolerance in Norwegian: The Influence of the Broken Windows Theory on Norway's Criminal Policy. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2015). Norway. I Dünkel, Frieder; Grzywa-Holten, Joanna & Horsfield, Philip (Red.), Restorative Justice and Mediation in Penal Matters: A stock-taking of legal issues, implementation strategies and outcomes in 36 European Countries. Forum Verlag Godesberg. ISSN 9783942865319. s. 619–636. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2014). Narkotikapolitisk nulltoleranse. Kriminalpolitikk.uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2014). Knowledge during crisis: the police control rooms’ construction and use of knowledge in event driven policing. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2019). Kritisk kunnskap. Meningsdannelse og beslutningsprosesser ved politiets operasjonssentral. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundgaard, Jenny Maria (2009). Mellom politisk retorikk og polisiær praksis : Om Broken Windows-teorien og New York-modellen for politiarbeid og om deres plass i norsk kriminalpolitisk diskurs. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingens tema er teorien ”Broken Windows” og dens posisjon i den norske kriminalpolitiske diskursen. Teorien er omstridt, men har hatt stor gjennomslagskraft. Utgangspunktet for avhandlingen er et ønske om å forklare dette paradokset. Hypotesen teorien framsetter sier at dersom en godtar uorden i det offentlige rom vil dette generere mer alvorlig kriminalitet. Årsaken er at lokalbefolkningen frykter uorden, trekker seg ut, og området kan tas over av kriminelle. Politiet må derfor reagere tidlig, og reagere også på små overtredelser. Tankegangen har preget vestlig kriminalpolitikk i stor grad, og førte på nittitallet til både organisatoriske og taktiske omorganiseringer i New York-politiet. De taktiske endringene ble etter hvert kjent som nulltoleranse. Her drøftes Broken Windows og New York-modellen for politiarbeids posisjon mellom suksesshistorier og om kritikk. På nittitallet opplevde New York en dramatisk nedgang i byens registrerte lovbrudd og NYPD ble sagt å ha funnet løsningen på kriminalitetsproblemet. Politifolk og politikere fra hele verden, også fra Norge, dro til New York for å lære fra NYPD. Samtidig ble politikorpset anklaget for brutalitet og rasisme. Fra forskerhold ble det stilt spørsmål ved om teorien i det hele tatt var sann. Er det noen sammenheng mellom uorden og alvorlig kriminalitet, eller er Broken Windows bare en legitimering av velkjent, aggressivt politiarbeid som rammer de allerede svakeste i samfunnet? Var det politiets arbeid som ga redusert kriminalitet i New York, eller var det andre faktorer som skapte kriminalitetsfallet? Denne avhandlingen søker å finne svar og forklare teoriens suksess og samtidig se på hvordan den har påvirket den norske kriminalpolitiske diskursen. Som en følge av globaliseringen endres vilkårene for hvordan policy dannes og overføres mellom stater. Hva blir resultatet når teorier og modeller fra USAs kriminalpolitikk møter norsk virkelighet? Avhandlingen bruker kvalitative metoder, som litteraturstudie, dokument-, og medieanalyse og supplerende intervjuer med sentrale myndighetspersoner. Analysen forteller hva som skjedde når Broken Windows og New York-modellen for politiarbeid kom til Norge. Hva appellerte til norske politikere, og hva ble stående igjen? Hva ble nulltoleransen på norsk? Gjennom diskursanalyse av politiske dokumenter og hendelser i Oslo, ser avhandlingen på hvordan tankegangen fra Broken Windows preger den norske kriminalpolitiske diskursen i dag. New York-modellens møte med Norge ble dannet i et spenningsfelt; på den ene siden var man imponert over NYPDs resultater, på den andre siden var man påvirket av den sterke kritikken for brutalitet og rasisme. På vei over Atlanterhavet opplevde modellen en reduksjon i kompleksitet, og hovedsakelig fokuserte debatten på de taktiske endringene, nulltoleransen og den raske reaksjonen, ikke på de organisatoriske. Tankegangen fra Broken Windows finner vi igjen i flere hendelser i Oslo de siste årene; som i kontrollen av prostitusjon, graffiti, åpne rusmiljøer og tigging. I diskursen om Broken Windows i Norge finnes også et retorisk sammenfall med en annen kriminalpolitisk dominerende diskurs – trygghetsdiskursen. Avhandlingen viser hvordan Broken Windows fungerer sammen med trygghetsdiskursen og hvilke fellestrekk de har som gjør dem begge til attraktive politiske diskurser. Med de kritiske spørsmålene rundt teoriens empiriske fundament og brutale følger i minnet, spør avhandlingen om Broken Windows og nulltoleransen i samfunnet har en annen funksjon enn den praktiske, en funksjon som er viktigere for teoriens gjennomslag. Hva gjør det så attraktivt å bruke den politisk? Avhandlingen drøfter Broken Windows’ plass i den senmoderne, populistiske kriminalpolitikken, og hvordan denne fungerer uavhengig av kriminologisk kunnskap. Her drøftes også årsaker til dette, og det vises hvordan Broken Windows fungerer som forsterkning av politiets symbolske makt og påminner oss om eksistensen av det uønskede, og minner samtidig om at staten er der til å beskytte oss mot dette.

Se alle arbeider i NVA