Hild Rønning

• Rønning, Hild (2025). Fragmenter av en helhet de ikke ser. I Helde, Roger; Parmann, Anders & Suzen, Elisabeth (Red.), Undervisning i rettsvitenskap for de som ikke skal bli jurister. Fagbokforlaget. ISSN 9788245049480. s. 217–238. doi: 10.55669/oa540211. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønning, Hild (2024). Juss og etikk i straksetterforskning. I Jakobsen, Kristina Kepinska & Risan, Patrick (Red.), Etikk i etterforskning. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205605602. s. 79–111. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønning, Hild (2020). Opportunitetsprinsippet i politiretten. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). 7(3), s. 218–241. doi: 10.18261/issn.2703-7045-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Opportunitetsprinsippet åpner for at politiet selv kan bestemme om, og i så fall på hvilken måte, en tjenestehandling utføres når de rettslige forutsetninger for handlingen er oppfylt (Auglend & Mæland, 2016, s. 657). Politiet jobber i hovedsak innenfor to system: det polisiære, som hovedsakelig reguleres av politiloven og omhandler inngrep for å opprettholde ro og orden, ivareta sikkerhet og avverge og stanse lovbrudd; og det straffeprosessuelle, som i hovedsak reguleres av straffeprosessloven og omhandler forfølgelse av antatt straffbare forhold. Opportunitetsprinsippet gjelder for begge disse systemene. Her redegjøres det for prinsippets betydning for politibetjenters anledning til å velge om det gripes inn i en situasjon, og i så fall på hvilken måte, herunder om antatt straffbare forhold forfølges. Beslutninger etter politiloven skjer i all hovedsak uten at det er rettslige krav til kontroll, i motsetning til beslutninger innenfor det straffeprosessuelle spor. Mangelen på kontroll ved polisiære inngrep kan representere en rettssikkerhetsmessig utfordring, da opportunitetsprinsippet på det polisiære området kan oppfattes som å åpne for større skjønnsfrihet enn det er rettslig grunnlag for.

• Rønning, Hild (2020). Seksuallovbrudd, Utviklingshemming og seksuelle overgrep, Kunnskap, rettssikkerhet og beskyttelse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215041438. s. 71–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Lagestad, Pål & Rønning, Hild (2012). Å begrunne inngrep overfor publikum. I Lagestad, Pål (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering: Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205420021. s. 187–206. Fulltekst i vitenarkiv
• Lagestad, Pål & Rønning, Hild (2010). Sunn fornuft og bedre vitende : om betydningen av politiets bruk av regelverket i møte med publikum. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. ISSN 0029-1528. 97(1), s. 70–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønning, Hild (2010). Sunn fornuft og bedre vitende - Om betydningen av politiets bruk av regelverket i møtet med publikum. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. ISSN 0029-1528. 97(1), s. 70–91. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Rønning, Hild (2023). Politi og skjønn sett i lys av rettslige rammer. Universitetsforlaget. ISBN 9788215034294. 298 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Rønning, Hild; Hunstad-Ulriksen, Cathrine; Magnussen, Tone & Kviseth, Turid-Eline Nordal (2024). Tilbakemeldingskompetanse: "Hvordan spille hverandre gode?". Fulltekst i vitenarkiv
• Handegård, Tina Luther; Andersen, David; Hunstad-Ulriksen, Cathrine; Magnussen, Tone; Rønning, Hild & Kviseth, Turid-Eline Nordal [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Hvordan spille hverandre gode? Politiforum. ISSN 1500-6921. Fulltekst i vitenarkiv
• Rønning, Hild & Greve, Ingvild (2023). Politiet og jussen. I Bergsjø, Per; Sandvik, Asle Makoto & Meland, Sigurd (Red.), Politipatruljen: en lærebok i patruljetjeneste. Fagbokforlaget. ISSN 9788245039924. s. 59–79. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Terje; Rønning, Hild & Johansen, Willy (2020). Innledning, Utviklingshemming og seksuelle overgrep, Kunnskap, rettssikkerhet og beskyttelse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215041438. s. 13–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, David; Handegård, Tina Luther; Hunstad-Ulriksen, Cathrine; Kviseth, Turid-Eline Nordal; Magnussen, Tone & Rønning, Hild [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Rapport fra utviklingsprosjektet “Tilbakemeldingskultur/-kompetanse i politiet og politiutdanningen”. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å kunne gi og ta imot tilbakemeldinger er av sentral betydning for god læring i politiutdanningen, og videre for en profesjonell tjenesteutøvelse i politietaten. Som del av utviklingsprosjektet “Tilbakemeldingskompetanse/ -kultur”, har vi utviklet en modell som omhandler undervisning om tilbakemeldinger og praktisering av studentstyrte tilbakemeldinger. Formålet med modellen er å gi studentene et grunnlag for å bli god på å gi og ta imot tilbakemeldinger. Prosjektet er rettet mot operative emner. Modellen er utviklet på grunnlag av flere andre modeller som omhandler tilbakemeldinger (blant annet den såkalte BIG5-modellen), et empirisk materiale som er innhentet i forbindelse med prosjektet og erfaringer vi har gjort oss ved utprøving av studentstyrt tilbakemelding. I det empiriske materialet inngår intervju med tredjeklassestudenter ved Politihøgskolen avdeling Bodø, et utvalg aktører i politiutdanningen, tillitsvalgte, et team ved politiets nasjonale beredskapssenter og en representant fra Redningshelikoptertjenesten. Modellen vår er tilpasset grunnutdanningen og avviker derfor noe fra BIG5-modellen som innsatspersonell kategori 3 (IP3) er opplært i på Politiets nasjonale beredskapssenter, og som er i ferd med å bli etablert i politiet. Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingsprosjektets fremdrift, samt hvordan studentstyrt tilbakemelding er implementert i politiutdanningen i Bodø.

• Rønning, Hild & Myhrer, Tor-Geir (2017). "Politi og skjønn" - En studie av politibetjenters skjønnsutøvelse i ordenstjeneste, sett i lys av rettslige rammer. UiT Norges arktiske universitet. ISSN 9788293021254. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med avhandlingen er å klarlegge hvordan et utvalg politibetjenter utøver skjønn i ordenstjeneste, hvordan de rettslige rammer vedrørende disse valg er å forstå, hvordan politibetjentenes praksis forholder seg til disse rettslige rammer, samt hvilke implikasjoner dette kan ha for borgernes rettssikkerhet. Avhandlingen bygger på et empirisk materiale, som skriver seg fra observasjon av et utvalg politibetjenters håndtering av reelle situasjoner, etterfølgende intervju som hovedsakelig omfatter deres håndtering av aktuelle situasjoner, samt deres dokumentasjon av aktuell myndighetsutøvelse, eksempelvis i form av rapporter eller registreringer i politiets datasystemer. Feltnotater og intervjuutskrifter utgjør hoveddelen av det empiriske materialet. Avhandlingen omhandler flere sentrale problemstillinger. For det første redegjøres det for aktuelle rettslige rammer vedrørende et utvalg områder innenfor politiets ordenstjeneste. Dernest avdekkes hvilke skjønnsmessige vurderinger politibetjentene foretar innenfor disse områdene, relatert til spørsmålene om - saksbehandling, herunder informasjon, utredning, begrunnelse og notoritet - inngripen i en situasjon av ordensmessig karakter - med hvilket middel det gripes inn, om aktuell person utsettes for eksponering, hvorvidt det brukes makt og håndjern, samt hvor lang varighet aktuell inngripen får - hvorvidt antatt straffbare forhold anmeldes eller forfølges på annen måte Deretter drøftes hvordan politibetjentenes skjønnsutøvelse forholder seg til de nevnte rettslige rammer. Videre redegjøres det for politibetjentenes fagkompetanse og den umiddelbare kvalitetssikring av deres myndighetsutøvelse. Det empiriske materialet er styrende for omfanget av det juridisk-teoretiske materialet i avhandlingen. Det betyr at det som fremkommer i det empiriske materialet er avgjørende for hvilken juss som belyses, og denne jussen danner grunnlag for analysen av politibetjentenes praksis. Når det gjelder klarleggingen av de rettslige rammer for skjønnsutøvelsen, fokuseres det spesielt på hjemmelslovgivningen og dens formålsbetraktninger, aktuelle forvaltningsrettslige prinsipp (særlig kravene til legalitet, saklighet, likhet, nøytralitet og forsvarlig saksbehandling), samt de politirettslige krav om nødvendighet, herunder lempeligste middel som er tilstrekkelig og hensiktsmessig, samt forholdsmessighet og, ved makt, forsvarlighet.

• Olsen, Terje; Kermit, Patrick Stefan; Rønning, Hild; Hustad, Jon Haakon & Eriksen, John (2016). Kunnskapsstatus: Rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Nordlandsforskning. ISSN 9788273216687. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten inneholder en sammenstilling og oppsummering av forskningsresultater fra de siste ti år som spesifikt omhandler ulike sider ved utviklingshemmedes rettssikkerhet på flere livsområder. Arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

• Olsen, Terje & Rønning, Hild (2013). Kunnskapsoppsummering: Rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Nordlandsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Terje; Mjøen, Odd Morten; Rønning, Hild & Kermit, Patrick S (2010). Tegn, tillit og troverdighet - om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede. Nordlandsforskning. ISSN 9788273216007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien handler om sentrale aspekter ved rettssituasjonen for døve og hørsels­hemmede innen dagens straffe­rettspleie. Fokuset er rettet mot omfang av kontakten med straffe­retts­apparatet, organisering og praktisering av tolking i ved politiavhør og i retten, bruken av lyd- og bildeopptak ved politiavhør og generelle rettssikkerhets­hensyn. Studien bygger på intervjuer med utvalg rutinerte tegnspråk­tolker og et utvalg erfarne aktører i ulike deler av strafferettspleien, samt en gjennomgang av et antall straffesaker i de senere år hvor døve/hørsels­hemmede har vært involvert.

Se alle arbeider i NVA