Gunnar Thomassen

• Bjørgo, Tore; Jupskås, Anders Ravik; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Patterns and Consequences of Threats Towards Politicians: Results from Surveys of National and Local Politicians in Norway. Perspectives on Terrorism (PT). 16(6), s. 100–119. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway has experienced vicious acts of anti-government terrorism in the form of a massive car bomb attack on the government district and a shooting massacre on members of the youth wing of the governing Labour Party in 2011. Still, such acts of violence towards politicians are rare and exceptional. However, violent threats and harassment are common and have a significant negative impact on the private and political lives of elected representatives. In this article, we study the extent to which democracy is being slowly undermined through every day forms of harassment of, and threats against, politicians. The research is based on a unique series of surveys with Norwegian national and local politicians, including the parties’ youth wings, exploring the extent to which they have been exposed to various forms of harassment, threats, and violent attacks, and the consequences. The surveys provide comparable data between different categories of politicians as well as longitudinal data on the experiences of members of parliament and cabinet ministers. The findings show that elected politicians are significantly exposed to hateful harassment, verbal threats, particularly through social media. A few politicians have also experienced actual violent attacks. Such exposure has a major impact on both the private and political lives of the politicians, in particular female politicians. As a result, threats of violence and other forms of hateful harassment towards elected politicians represents a considerable challenge to democratic processes and institutions. Given that Norway is a country characterized by a well-functioning liberal democracy, a low level of political polarization, and a generally high level of trust in authorities among the population, such threat to the democracy system is most likely even more severe in other countries.

• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Cynicm and (dis)trust in the police: Self-selection or evolving attitudes? I Bjørgo, Tore & Damen, Marie-Louise (Red.), The Making of a Police Officer: Comparative Perspectives on Police Education and Recruitment.. Routledge. ISSN 9780367228668. s. 194–207. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2020). Mirroring society: How politically representative are police students in Europe? I Bjørgo, Tore & Damen, Marie-Louise (Red.), The Making of a Police Officer: Comparative Perspectives on Police Education and Recruitment.. Routledge. ISSN 9780367228668. s. 96–110. Fulltekst i vitenarkiv
• Winnæss, Pål; Damen, Marie-Louise & Thomassen, Gunnar (2020). Understanding learning preferences and career aspirations of Norwegian police students in a comparative perspective. I Bjørgo, Tore & Damen, Marie-Louise (Red.), The Making of a Police Officer: Comparative Perspectives on Police Education and Recruitment.. Routledge. ISSN 9780367228668. s. 111–140. Fulltekst i vitenarkiv
• Aas, Geir; Thomassen, Gunnar & Sund, Annette K (2019). Holder norsk politiutdanning mål (slik politiet selv vurderer den)? Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. ISSN 0029-1528. 106(2), s. 188–210. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2017). Når politiet møter publikum: En analyse av kontakterfaring og tillit til politiet. Nordisk politiforskning. 4(1), s. 29–44. doi: 10.18261/ISSN.1894-8693-2017-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange innbyggere kommer i kontakt med politiet hvert år. Tidligere forskning viser at graden av tilfredshet med denne kontakten kan ha betydelig innvirkning på tilliten til politiet. Et mindre utforsket tema er hvordan ulike former for kontakt oppfattes og påvirker tilliten til politiet. Med utgangspunkt i surveydata undersøker denne artikkelen hvordan henholdsvis politi- og egeninitiert kontakt oppfattes og påvirker ulike aspekter av tillit. Undersøkelsen finner at et flertall i begge kontaktkategorier var tilfreds med kontakten, og at begge typer kontakt har en signifikant innvirkning på tillit til politiet. Imidlertid synes politiinitiert kontakt å ha en større effekt enn egeninitiert kontakt på oppfatninger om prosessuell rettferdighet, mens egeninitiert kontakt synes å ha en større effekt enn politiinitiert kontakt på oppfatninger om effektivitet. Mulige årsaker og implikasjoner av funnene drøftes mot slutten av artikkelen.

• Kääriäinen, Juha; Isotalus, Pekka & Thomassen, Gunnar (2016). Does public criticism erode trust in the police? The case of Jari Aarnio in the Finnish news media and its effects on the public’s attitudes towards the police. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention. ISSN 1404-3858. 17(1), s. 70–85. doi: 10.1080/14043858.2016.1144315. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Kääriäinen, Juha (2016). System satisfaction, contact satisfaction, and trust in the police: A study of Norway. European Journal of Policing Studies. ISSN 2034-760X. 3(4), s. 437–454. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon & Egge, Marit (2014). Trust no matter what? Citizens' perception of the police 1 year after the terror attacks in Norway. Policing: A Journal of Policy and Practice. ISSN 1752-4512. 8(1), s. 79–87. doi: 10.1093/police/pat032. Fulltekst i vitenarkiv
• Fekjær, Silje Bringsrud; Petersson, Otto & Thomassen, Gunnar (2014). From legalist to Dirty Harry: Police recruits’ attitudes towards non-legalistic police practice. European Journal of Criminology. ISSN 1477-3708. 11(6), s. 745–759. doi: 10.1177/1477370814525935. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2010). Hvordan kan vi vite hvor effektive skjulte etterforskningsmetoder er? I Schartum, Dag Wiese (Red.), Overvåking i en rettsstat. Fagbokforlaget. ISSN 9788245010480. s. 342–356. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen er målet å diskutere effektiviteten og nytten av kommunikasjonskontroll, samt å se på hvilken måte kommunikasjonskontroll konkret bidrar i etterforskning og straffeprosess. For å kunne si noe nærmere om dette er det innhentet data fra en spørreundersøkelse om erfaringer med kommunikasjonskontroll blant politijurister, statsadvokater, dommere og advokater. Analyse av data viser gjennomgående høye om enn varierende anslag både i vurdering av effektivitet, nytteverdi og i vurderingen av konkrete resultater. Alt i alt synes det å være en utbredt oppfatning innen justissektoren om at kommunikasjonskontroll er et effektivt og viktig verktøy i politiets etterforskning, og da kanskje spesielt i forhold til narkotikakriminalitet (Thomassen og Myhrer 2009). Når det gjelder konkrete resultater er det styrking av mistanke som rapporteres hyppigst, mens frafall av mistanke er det som rapporteres sjeldnest. Kommunikasjonskontroll er slik sett - ikke overraskende - som oftest i disfavør av mistenkte. Videre er det heller ikke uvanlig, i følge respondentene, at saken blir utvidet til å inkludere flere mistenkte. Det er derimot mindre vanlig at det blir avdekket og innledet etterforskning opp mot andre straffbare forhold. Dette kan nok til en viss grad skyldes at strafferammene for det som avdekkes ofte ikke er tilstrekkelig høy til at opplysninger fra kommunikasjonskontroll kan benyttes. Mens kommunikasjonskontroll, i følge respondentene, relativt ofte frembringer resultater i form av fellende bevis, så er det langt fra like ofte at denne informasjonen har vært viktig som bevis under iretteføringen. Den samme tendensen finner Albrecht m. fl. (2003) i den tyske undersøkelsen, noe som igjen kan tyde på at kommunikasjonskontroll ofte har en indirekte nyttefunksjon. Den primære nytten ligger slik sett snarere i å legge til rette for ytterligere etterforskningsskritt heller enn til å fremskaffe det endelige beviset.

• Thomassen, Gunnar (2007). Korrupsjon i politiet . Råtne epler eller råtne tønner ? PHS Forskning 2007:7. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Paul; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2006). Hvem er politistudentene? I Thomassen, Gunnar & Bjørgo, Tore (Red.), Kunnskapsutvikling i politiet. Politihøgskolen. ISSN 9788278080498. s. 37–51. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2002). Investigating complaints against the Police in Norway: An empirical evaluation. Policing and Society: An International Journal of Research and Policy. ISSN 1043-9463. 12(3), s. 201–210. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Myklebust, Trond & Thomassen, Gunnar (2003). Det utfordrende politiarbeidet: Om krisehåndtering og utradisjonelle etterforskningsmetoder. Politihøgskolen Forskning. ISBN 9788278080375. 185 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar; Kyrkjerud, Oda; Jakobsen, Kristina Kepinska & Hestehave, Nadja Kirchhoff (2026). Falske tilståelser. doi: https:/open.spotify.com/episode/3ZJAz1MWGBXFQ7T71DCtkR. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar; Berntsen, Benedicte Nordahl & Strype, Jon (2026). Hets og trusler mot politikere: En spørreundersøkelse blant medlemmer av regjering, storting og partienes sentralstyrer i 2025. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spørreundersøkelse har flere formål. Den første er å få oppdatert innsikt i hvilke kategorier av politikere som blir mest utsatt for ulike typer hendelser, hvor alvorlige, omfattende og hyppige slike truende hendelser er, og hva slags konsekvenser disse hendelsene får for politikerne selv. I denne siste undersøkelsen har man et bredere datagrunnlag enn tidligere ved at man har data som dekker flere kategorier politikere. Spørreundersøkelsene har vært gjennomført tre ganger tidligere, på slutten av stortingsperiodene i 2013, 2017, 2021.

• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Urnes, Kjersti Dahlskås (2026). Measuring perceived safety in an urban context: A scoping review protocol. doi: 10.17605/OSF.IO/5NTBY. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2025). Politikorrupsjon på norsk: Former og risikofaktorer. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2025). Politikorrupsjon på norsk: Former og risikofaktorer. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaatten, Sverre; Thomassen, Gunnar & Winnæss, Pål (2025). Leder og kandidatundersøkelse, 2022-kullet : Kunnskapsyn og praktisk sans. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2024). Police corruption in Norway: Forms and risk factors. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2024). Nordic noir: Police corruption in a norwegian context. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2023). Police Corruption in a Nordic Context. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2023). Står tilliten til politiet for fall? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://forskersonen.no/kronikk-meninger-politi/star-tilliten-til-politiet-for-fall/2210639

• Holter, Katrine; Magnussen, Anne-Mette; Ellefsen, Hjørdis Birgitte & Thomassen, Gunnar (2023). Rett og Slett #48: Politisamrøre på narkotikafeltet: Hva gikk galt? [Radio]. Alle podkastspillere. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Harasment and threats towards polticians; A survey of Norwegian parliamentarians, cabinet ministers and executive committee members of political parties and their youth wings. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is increasingly recognised that threats and harassment directed at politicians and political commentators not only create fear and insecurity for those exposed to them, but that they also constitute a threat to democratic processes and participation in political life. We are learning more about how politicians at all levels experience undue approaches in the form of intimidation and harassment, but also in some cases serious threats of themselves or their families being killed or harmed. For a considerable proportion of those at the receiving end of such threats and hate speech this has consequences for both their private and political lives. It can for example result in a reluctance to comment on or engage with controversial issues, or that they consider quitting politics altogether.

• Bjørgo, Tore; Jupskås, Anders Ravik; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Patterns and Consequences of Threats towards Politicians. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgo, Tore; Jupskås, Anders Ravik; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Threats and harassment against politicians in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anti-government extremism refers to groups and actors rejecting the legitimacy of state power, and sometimes threatening or using violence to make their case. Some of these movements are issue-driven (like opposition to pandemic restrictions) whereas others reject the legitimacy of state power as a matter of ideological principle. These movements bring together participants from very diverse ideological camps: from the far right, libertarians, conspiracy theorists, anarchists, anti-vax… Most are peaceful but some are violent, some are well-known extremists, others have never before been politically engaged. However, the far right take advantage of these issues. They often take the lead, promoting narratives and conspiracy theories that bring new people into their fold, and try to escalate demonstrations into violence. This panel will present four papers that address different aspects of anti-government extremism: the QAnon conspiracy theory and its impact on violence; the Reichsbürger movement in Germany; the impact of Anti-Measures and Anti-Vaxx movements on anti-state extremism in German-speaking countries; and Patterns and Consequences of Threats against Politicians in Norway.

• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Trakassering og trusler mot politikere. [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Trusler mot politikere øker. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon; Myhrer, Tor-Geir & Barland, Bjørn (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Med eller uten våpen? [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden diskuterer Jon Strype, Gunnar Thomassen, Bjørn Barland og Tor-Geir Myhrer noen hovedfunn fra "Bevæpningsprosjektet" ved Politihøgskolen.

• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Statistikk i mørketida. [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: Politimaster og andre mastere - hvordan undersøke kvalitet og relevans? [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2021). Hva kan vi lære av "Jensen-saken"? [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2021). Gunnar og Jon kaster podd. Episode: De historiske røttene til norsk politi. En samtale med historikeren Birgitte Ellefsen. [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Damen, Marie-Louise; Thomassen, Gunnar; Strype, Jon & Winnæss, Pål (2021). Hvem er politistudentene? [Internet]. Gunnar og Jon kaster pod (podkast). Fulltekst i vitenarkiv
• Ellefsen, Hjørdis Birgitte & Thomassen, Gunnar (2021). De historiske røttene til norsk politi. [Internet]. Gunnar og Jon kaster podd, Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Holmboe, Morten (2021). Rusreform i Gunnar og Jon kaster Podd. [Internet]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkelo, Brita; Hoel, Linda Antoniett; Solhjell, Randi; Leirvik, Mariann Stærkebye; Singh, Manjeet & Thomassen, Gunnar [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Når politiets gode intensjoner oppleves som mistenkeliggjøring. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 3: Om variabler og indikatorer. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 2: Om operasjonalisering, mm. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 1: en podkast om metode. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 9: Julespesial. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 7: Om slutningsstatistikk og signifikans. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 4: Om utvalg og populasjon. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 6: Bjørn snakker om fenomenologi mm. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2020). Kaste Podd. Episode 5: Om problemstillinger. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2020). Kaste Podd. Episode 8: Eksamensspesial. [Internet]. Mediasite. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2019). Om bevæpning av politiet i "Desse dagar". [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Sakrisvold, Marthe Lefsaker & Thomassen, Gunnar (2019). Vi trenger kyndig og nøktern formidling av statistikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjevrak, Pernille Erichsen; Thomassen, Gunnar & Barland, Bjørn (2018). New means of safety? Electroshock weapons in the point of intersection of human rights and the need of Public safety. Fulltekst i vitenarkiv
• Barland, Bjørn & Thomassen, Gunnar (2018). Should the police carry guns? A survey of the police and the public. Fulltekst i vitenarkiv
• Barland, Bjørn; Thomassen, Gunnar; Myhrer, Tor-Geir; Høivik, Julie & Strype, Jon (2017). Just another TOOL in the Box. Attitudes in the Norwegian police towards permanent arming of police officers. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkelo, Brita; Gundhus, Helene Ingebrigtsen & Thomassen, Gunnar (2015). Velkommen! Nordisk politiforskning. 2(2), s. 123–124. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2014). [Anmeldelse av "Just Authority? : Trust in England and Wales"]. Nordisk politiforskning. 1(1), s. 83–86. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Egge, Marit & Strype, Jon (2013). Political orientation and perceptions of the police after July 22nd 2011. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2013). Corruption and trust in the police: A cross-country study. European Journal of Policing Studies. ISSN 2034-760X. 1(2), s. 152–168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  International surveys show that trust in the police varies substantially between countries. This study investigates the underlying causes of this variation, and in particular the effect of perceived corruption in the public sector. A regression analysis of 50 countries worldwide suggests that both perceived corruption in the public sector and trust in government are important predictors of trust in the police. The homicide rate is also statistically significant but seems to have a more modest effect on trust. The findings are compatible with previous research findings that procedural concerns trump outcomes in explaining trust. Moreover, a correlation analysis suggests that perceived corruption in the public sector is more damaging to trust in the police than to trust in other government institutions. A plausible explanation for this is that many consider the police to be an indispensable institution for social order, and corruption is antithetical to this mission.

• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Egge, Marit (2013). Trust in the police: Does a major critical incident matter? Fulltekst i vitenarkiv
• Egge, Marit; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2013). Never again - Norwegians' view on terror prevention. Fulltekst i vitenarkiv
• Myhrer, Tor-Geir; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2013). Visjoner, reform og realiteter: anmeldelse av og kommentarer tilVerdens bedste politi. Politireformen i Danmark 2007-2011. Av Flemming Balvig, Lars Holmberg og Maria Pi Højlund Nielsen: København: Jurist- og Økonomforbundets forlag, 2011. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. ISSN 0029-1528. 100(2), s. 272–275. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Egge, Marit & Thomassen, Gunnar (2012). Trust in the police after the terror attacks in Norway 2011. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Egge, Marit (2012). Trust no matter what? Norwegian police as seen by the public in the year following July 22nd 2011. Fulltekst i vitenarkiv
• Egge, Marit; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2012). Tillit til politiet etter 22. juli. Noen foreløpige (og upubliserte) resultater. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Strype, Jon & Egge, Marit (2012). When all is said and done: Citizens’ perceptions of the police one year after the terror attacks in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Egge, Marit; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2012). Tillit til politiet etter 22.juli. Fulltekst i vitenarkiv
• Strype, Jon; Egge, Marit & Thomassen, Gunnar (2011). In the aftermath of July 22nd: trust in the police after the terror attacks. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2011). Ethnicity, personal experience and trust in the police. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2010). Sosial tillit, politisk tillit og tillit til politiet. I Runhovde, Siv (Red.), Tillit til politiet. Politihøgskolen. ISSN 9788278080733. s. 71–89. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tillit til politiet er et sentralt tema både i samfunnsdebatter og internt i politietaten. Ulike målinger viser at den norske befolkningen har høy tillit til politiet. Vår kunnskap om hvorfor tilliten er høy er imidlertid mangelfull. Denne antologien er først og fremst en diskusjon av tillitsbegrepet; hva tilliten til politiet bygger på og hva den kan hevdes å være et uttrykk for. Blant spørsmålene som stilles er i hvilken grad tilliten kan tilskrives sosiale og politiske forhold ved det norske samfunnet eller om det er politiets egen innsats som avgjør tilliten i befolkningen. I tillegg behandles tillitsdimensjonen i forhold til enkelte grupper, og hvorvidt det å vise tillit til politiet kan kalles et reelt valg eller ikke.

• Runhovde, Siv; Larsson, Paul; Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Myhrer, Tor-Geir (2010). Tillit til politiet. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar (2010). Social trust, political trust and trust in the police. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Paul; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2008). Politics in the police What are the implications of political diversity? Policing in Scandinavia :Proceedings from the conference on police research, Växjö august 2007. Växjö universitet. s. 267–278. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Paul & Thomassen, Gunnar (2008). I'm not a police officer anymore ..I'm just fooling around!! Main obstacles in implementing problemoriented policing in Norway, Policing in Scandinavia. Växjö universitet. s. 57–68. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar; Larsson, Paul & Strype, Jon (2007). The party-political allegiance of police students: Does it really matter? Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Bjørgo, Tore (2006). A letter from Norway Contemporary trends in Norwegian Policing. ?. 8(1), s. 61–64. Fulltekst i vitenarkiv
• Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2024). Politikorrupsjon på norsk: En empirisk undersøkelse av former og risikofaktorer. Politihøgskolen. ISSN 9788278082171. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kjølvannet av dommen i saken mot Eirik Jensen i 2020 nedsatte Politidirektoratet et eksternt utvalg ledet av advokat Ingeborg Moen Borgerud for å identifisere «læringspunkter». Dette utvalget la frem en enstemmig rapport 26. mai 2021. I rapporten satte utvalget frem 11 læringspunkter og anbefalinger, hvorav det ene er at Politidirektoratet tar initiativ til og støtter forskning om politikorrupsjon» (Evalueringsutvalget, 2021 s. 91). Som følge av dette fikk Politihøgskolen i oppdrag av Politidirektoratet å utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt om korrupsjon i politiet i et nordisk perspektiv. Denne rapporten er et svar på denne bestillingen og er et første steg i retning av å belyse fenomenet empirisk. Det er en undersøkelse som er avgrenset til Norge, men som forhåpentligvis vil kunne stimulere til og danne grunnlag for videre forskning på fenomenet både i Norge og de øvrige nordiske landene. I forbindelse med prosjektet har det bl.a. blitt opprettet et Nordisk nettverk for forskning på korrupsjon i politiet, med deltakelse fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Dette nettverket har som mål å fungere som en plattform både for formidling, diskusjon og prosjektsamarbeid (se også «Oppsummering og konklusjon» s. 83-86 i rapporten).

• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2022). Harassment and threats: A survey of Norwegian parliamentarians, cabinet ministers and executive committee members of political parties and their youth wings. Politihøgskolen. ISSN 9788278081693. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is increasingly recognised that threats and harassment directed at politicians and political commentators not only create fear and insecurity for those exposed to them, but that they also constitute a threat to democratic processes and participation in political life. We are learning more about how politicians at all levels experience undue approaches in the form of intimidation and harassment, but also in some cases serious threats of themselves or their families being killed or harmed. For a considerable proportion of those at the receiving end of such threats and hate speech this has consequences for both their private and political lives. It can for example result in a reluctance to comment on or engage with controversial issues, or that they consider quitting politics altogether (for further reading - see page 7-10).

• Barland, Bjørn; Høivik, Julie; Myhrer, Tor-Geir & Thomassen, Gunnar (2022). "As before, but safer": The police’s evaluation of 14 months’ temporary arming of the police. Politihøgskolen. ISSN 9788278081730. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway is one of the few countries in which the police are ordinarily unarmed. 2 Between 25th November 2014 and 3rd February 2016 this was not the case. Based on the Norwegian Police Security Service’s (PST’s) risk assessment, in which it appeared that the police could be imminently the target of terror attacks, POD, in a letter dated 18thNovember 2014, requested the consent of the Ministry of Justice and Emergency Preparedness for the introduction of a temporary, general arming of the Norwegian police pursuant to the Weapons Instructions for the Police, Section 10, first paragraph, letter ‘d’. The department granted this consent on 21stNovember 2014 and arming of the police was introduced with effect from 8am on 25th November 2014 (cf. POD’s letter to the police districts and special agencies of 23rdNovember 2014). (Norway is one of the few countries in which the police are ordinarily unarmed. 2 Between 25th November 2014 and 3rd February 2016 this was not the case. Based on the Norwegian Police Security Service’s (PST’s) risk assessment, in which it appeared that the police could be imminently the target of terror attacks, POD, in a letter dated 18thNovember 2014, requested the consent of the Ministry of Justice and Emergency Preparedness for the introduction of a temporary, general arming of the Norwegian police pursuant to the Weapons Instructions for the Police, Section 10, first paragraph, letter ‘d’. The department granted this consent on 21stNovember 2014 and arming of the police was introduced with effect from 8am on 25th November 2014 (cf. POD’s letter to the police districts and special agencies of 23rdNovember 2014). (For further reading see page 9-11).

• Bjørgo, Tore; Thomassen, Gunnar & Strype, Jon (2021). Trakassering og trusler mot politikere: En spørreundersøkelse blant medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er en økende erkjennelse av at trusler og trakassering mot politikere og politiske meningsbærere ikke bare skaper frykt og utrygghet for de som blir utsatt for dette, men at det også utgjør en trussel mot demokratiske prosesser og politisk deltakelse. Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har oppgaven med å ivareta sikkerheten til medlemmer av regjeringen og Stortinget (samt kongehuset og Høyesterett), ofte benevnt som «myndighetspersoner». For å få et bredere kunnskapsgrunnlag for trusselanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor topp-politikerne har PST mot slutten av de tre siste stortingsperiodene gitt Politihøgskolen i oppdrag å gjennomføre spørreundersøkelser for å kartlegge politikernes egne erfaringer med trusler og trakassering, hvilke konsekvenser dette har hatt for deres politiske virksomhet og privatliv, og hvordan de har opplevd oppfølgingen. Undersøkelsen har tidligere blitt gjennomført i 2013 og 2017 overfor stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I denne tredje undersøkelsen er oppdraget utvidet til også å inkludere medlemmer av sentralstyrene for ungdomspartiene. Denne spørreundersøkelsen har flere formål. Det første er å få oppdatert innsikt i hvilke kategorier av politikere som blir mest utsatt for ulike typer hendelser, hvor alvorlige, omfattende og hyppige slike truende hendelser er, og hva slags konsekvenser disse hendelsene får for politikerne selv. Det andre formålet er å undersøke om det har skjedd viktige endringer mellom de tre datainnsamlingene i 2013, 2017 og 2021. Det tredje formålet er mer praktisk, ved å gi PST et bredere kunnskapsgrunnlag som kan benyttes til risikoanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor myndighetspersoner og andre politikere. Et fjerde formål er å kunne bruke disse ulike datakildene til forskning om trusler mot demokratiet og ekstremisme rettet mot myndigheter og politikere. Hovedbildet er at folkevalgte på alle nivåer – fra lokalpolitikk til ungdomspolitikere og opp til storting og regjering – risikerer en uønsket belastning i form av hets og trakassering. Denne belastningen øker jo høyere posisjoner man får i det politiske hierarkiet, og med graden av medieeksponering.

• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar & Ingvaldsen, Halvor Hegna (2021). Rapport fra kandidatundersøkelsen 2021 master: Master i politivitenskap og erfaringsbasert master i etterforskning. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I rapporten presenteres resultater fra kandidatundersøkelsen for master i politivitenskap og erfaringsbasert master i etterforskning gjennomført våren 2021.

• Thomassen, Gunnar; Skjevrak, Pernille; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Myhrer, Tor-Geir (2020). Med eller uten våpen?: Innbyggernes holdninger til rutinemessig bevæpning av politiet. Politihøgskolen. ISSN 9788278081556. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tema for denne delrapporten (den andre av to) er den norske befolkningens holdninger til en eventuell rutinemessig bevæpning av norsk politi. Med ‘rutinemessige bevæpning’ menes en tilstand der politiet alltid bærer skytevåpen på seg i daglig uniformert tjeneste. Den første delrapporten omhandlet holdninger til rutinemessig bevæpning innad i politiet. Norsk politi er en av få politistyrker i verden som ikke bærer skytevåpen i daglig uniformert tjeneste. I stedet har norsk politi de siste 40 årene hatt en ordning med «framskutt lagring» av våpen i patruljebil. Ordningen med et rutinemessig ubevæpnet politi synes inntil for få år siden å ha hatt relativt bred oppslutning, men de senere år har spørsmålet om norsk politi bør bli rutinemessig bevæpnet blitt satt på dagsorden både i og utenfor politiet. Spørreundersøkelser blant ansatte i politiet viser at holdningene innad i politiet har endret seg radikalt det siste tiåret. Holdningene til bevæpning i den norske befolkningen er et tema som er lite utforsket. Det er imidlertid viktig at synspunkter og holdninger i befolkningen blir belyst grundig og med representative data for å få en informert debatt og, ikke minst, en forsvarlig og legitim beslutningsprosess. Det er også interessant og relevant, sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, å undersøke hvordan holdninger til bevæpning eventuelt varierer over tid og mellom forskjellige grupper. I likhet med første delrapport søker vi her å belyse: (1) i hvilken grad, om noen, holdninger til rutinemessig bevæpning har endret seg de senere år. (2) hvordan variasjonene i holdninger til rutinemessig bevæpning fordeler seg på individ- og gruppenivå (denne gang) i befolkningen.

• Thomassen, Gunnar; Skjevrak, Pernille Erichsen; Strype, Jon; Barland, Bjørn & Myhrer, Tor-Geir (2019). Alltid våpen i tjenesten?: Politiets holdning til bevæpning. Politihøgskolen. ISSN 9788278081471. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den foreliggende undersøkelsen har som mål å besvare flere forskningsspørsmål. For det første: Hva er dagens situasjon mht. hvordan tilhengere og motstandere av permanent generell bevæpning («permanent bevæpning») fordeler seg blant politiansatte. Dette ønsket vi også å se i sammenheng med funnene fra tidligere undersøkelser. Videre ønsket vi å utforske eventuelle nyanser i dette bildet gjennom å studere mulige variasjoner i synet på permanent bevæpning mellom ulike grupper av politiansatte. Til sist ønsket vi også å studere hvordan oppfatninger om yrkesrisiko og konsekvenser av permanent bevæpning bidrar til å påvirke synet på et fremtidig permanent bevæpnet politi. Studien ble gjennomført som en elektronisk distribuert spørreundersøkelse i 2017. Undersøkelsen ble sendt ut til 10716 personer med politifaglig utdanning. 4938 personer (46 %) svarte (se fullstendig sammendrag i rapporten).

• Barland, Bjørn; Høivik, Julie; Myhrer, Tor-Geir & Thomassen, Gunnar (2017). "Som før, men tryggere": Politiets vurdering av 14 måneders midlertidig bevæpning. Politihøgskolen. ISSN 9788278081273. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I rapporten presenteres resultatet av en evaluering av den midlertidige generelle bevæpningen av norsk politi i perioden 25. november 2014 til 3. februar 2016. Hensikten med evalueringen var å få oversikt over tjenestepersoners erfaringer i perioden - først og fremst på hvordan politiet selv oppfatter at bevæpningen kan ha påvirket deres arbeidsutførelse og oppdragsløsning. I kapittel 1 ”Innledning” gis en beskrivelse av mandatet for evalueringen, og hvordan Politihøgskolen (PHS) sin forskningsavdeling ble tildelt evalueringsoppdraget. I kapittel 2 gjøres det rede for den metode som er benyttet for å besvare mandatet. Kapittelet inneholder også en omfattende diskusjon av styrker og svakheter ved den metode som er valgt. I kapittel 3 presenteres resultatene av intervjuene, med en kort omtale av hovedinntrykkene og med gjengivelse av illustrerende utsagn fra intervjuene. Kapittel 4 angir hvilke svar evalueringsmetoden ga på spørsmålene i mandatet. Den midlertidige bevæpningens betydning for møte med publikum behandles i pkt. 4.2, og det dominerende resultatet er at bevæpningen ikke hadde noen betydning for hvordan politiet nærmet seg publikum eller utførte tjenesten. Når det gjelder risikovurdering og handleplikten (pkt. 4.3), er dette det temaet i mandatet som er dårligst besvart. Spørsmålet om 'risikokommunikasjonen' ble rimelig godt besvart, og den dominerende oppfatning er at bevæpningen ikke hadde påvirket kommunikasjonen med publikum. Hovedinntrykkene fra intervjuene fra alle de tre nivåene – operasjonsledere, innsatsledere, innsatspersonell – var at den generelle bevæpningen ikke hadde noen innvirkning på hvordan tjenesteoppdragene ble planlagt og ledet (jf. pkt. 4.4). Tjenestepersonene følte seg også tilstrekkelig kompetente til å være bevæpnet, selv om mange fremholdt at man aldri kunne få trent nok på bruk av skytevåpen. Den generelle bevæpningen hadde dessuten ikke påvirket tjenestepersonenes bruk av verneutstyr. Analysen av de innrapporterte hendelsene til POD fra politidistriktene, viser at det var flere vådeskudd og forsøk på å frata tjenestepersonene våpen i bevæpningsperioden enn i perioden etter at bevæpningen var avsluttet (jf. pkt. 4.5). Avslutningsvis omtales holdningene til permanent generell bevæpning (pkt. 4.6). Det dominerende inntrykket er at bevæpningsperioden har ledet til at tjenestepersonene i politiet i vesentlig større grad enn tidligere er positive til generell bevæpning. I kapittel 5 diskuteres evalueringen på et mer overordnet plan, og rapporten avsluttes med kapittel 6 hvor evalueringens konklusjoner er angitt punktvis (Se fullstendig sammendrag i rapporten).

• Egge, Marit; Strype, Jon & Thomassen, Gunnar (2012). Tillit til politiet etter 22. juli : Trust in the police after July 22nd. Politihøgskolen. ISSN 9788278080948. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Trond & Thomassen, Gunnar (2010). Arbeidsmetoder og metodearbeid i politiet : Forskningskonferansen 2010. Politihøgskolen. ISSN 9788278080726. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med årets konferanse er å rette et analytisk søkelys på de metodene politiet benytter for å løse de mangfoldige oppgavene og utfordringene de blir stilt overfor. Som tittelen på konferansen antyder ble det ikke bare fokusert på de arbeidsmetoder som benyttes i den konkrete oppgaveløsningen på saks- eller operativt nivå, men også på metodearbeid i politiet i et mer overordnet perspektiv. Med metodearbeid refereres her både til metodeutvikling i politiet og til det økte fokuset på bruk av samfunnsvitenskapelig metode, for eksempel ved strategisk analyse og forebyggende politiarbeid. Selv om politiets oppgaver og metoder for å løse disse på mange måter er preget av stor grad av kontinuitet, så har det også vært betydelige endringer - kanskje særlig de siste 10-15 årene. Politiet har fått tilgang til nye metoder, eller økt adgang til å anvende allerede eksisterende metoder, en utvikling som nok både kan tilskrives et endret kriminalitetsbilde og utvikling av ny teknologi. Endringene går imidlertid dypere enn bare det å gi politiet et økt arsenal av tekniske hjelpemidler og fullmakter til å anvende eksisterende metoder. I tillegg synes det å ha vært en betydelig faglig utvikling innenfor politiet i denne perioden med økt fokus på kunnskapsstyring og en tiltagende akademisering både ved Politihøgskolen og i politietaten for øvrig. Det økte fokuset på kunnskapsstyring er ikke unikt for politiet og må blant annet ses i sammenheng med en generell trend i samfunnet der kravet om at offentlige etater skal forankre sin virksomhet i kunnskap og strategiske planer har økt betydelig de siste 10-15 årene. At vi valgte å sette søkelys på arbeidsmetoder og metodearbeid i år er ikke helt tilfeldig. De senere år har det vært en betydelig tilvekst av forskningsbasert kunnskap på dette området. Dette gjelder i særlig grad arbeidsmetoder knyttet opp mot etterforskning, men også innen mer operativt rettet politiarbeid har vi fått ny verdifull kunnskap om politiets arbeidsmetoder.

• Thomassen, Gunnar & Bjørgo, Tore (2006). Kunnskapsutvikling i politiet. Politihøgskolen. ISSN 9788278080498. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA