Dag Ellingsen

Professor

Fagområder: Politi, rett og samfunn

Ekspertområder: Politivitenskap, Kjønn, Politi og barnevern, Sosiologi

E-post: Dag.Ellingsen@phs.no

Last ned visittkort

Bakgrunn og erfaring

Jeg tok min magistergrad i sosiologi i 1985. Etter dette har jeg arbeidet på Universitetet i Oslo, i SSB, med oppdragsforskning og i konsulentbransjen. 2018-2021 ledet jeg et større nordisk forskningsprosjekt om "Gender Equality, Diversity and Societal Security" finansiert av Nordforsk. De siste årene har jeg i tillegg hatt flere prosjekter om barnevern for det meste finansiert av Bufdir.

Undervisning

Politivitenskap

Forskning

Kjønnslikestilling og mangfold i politiet og militæret
Barnevernsinstitusjoner
Kjønnsforskning
Arbeidsliv

Lilleaas, Ulla-Britt; Ellingsen, Dag & Sløk-Andersen, Beate (2020). Humorens tvetydige funksjon: Hva kjennetegner humor som kan fungere ekskluderende i tradisjonelle mannsbastioner? Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 44(1), s. 8–12. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2020-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I både det danske og norske Forsvaret har vi sett hvordan en utbredt bruk av humor tilsynelatende gjør hverdagen morsommere for noen soldater, mens den for andre har en negativ effekt. Ikke minst gjelder det for de kvinnene som ofte er ofre for humoren – en gruppe som allerede er i en utsatt posisjon i den tradisjonelle mannsbastionen. Idenne artikkelen legger vi vekt på å analysere formene, funksjonene og forklaringene på denne ekskluderende humoren. Det kan diskuteres i hvilken grad bruken av humor er et bevisst virkemiddel eller «kun en spøk», men resultatet er at enkelte må tåle mer enn de finner bekvemt, og at noen er offer for latterliggjøring og trakassering. Det å le av andres morsomheter, eller selv kunne produsere vittigheter som settes pris på, kan være tegn på at du er en del av gruppen. Hvem vil da være en «killjoy» ved å si fra? Vi setter humoren inn i en kontekst av kulturelle demarkasjoner av hva som er gyldig i det militære feltet, og som et eksempel på problemene knyttet til å endre organisasjonens kultur. På denne måten vil vi diskutere en dimensjon av #metoo der seksuell trakassering kan være forkledd som humor. Avslutningsvis gir vi eksempler på strategier for å håndtere denne formen for eksklusjon. Gode strategier er sjelden vare, noe som understreker alvoret i humor som ekskluderende våpen. Den trakasserende og tidvis svært grove humoren må muligens forstås som et livsfasefenomen. Vi bruker også begreper som homososialitet og hegemonisk maskulinitet for å analysere humoren og den relaterte atferden.
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2020). Ekskluderende maskulinitetskulturer i en mannsbastion: Belyst gjennom et norsk politidistrikt. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 37(4), s. 285–298. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-04-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The proportion of men and women among students at the Norwegian Police University College is well balanced, and the percentage of women working as police officers is well above 30 per cent. At the sharp end of the police force, the female percentage is about 10. In a case study in a Norwegian police district, we have investigated possible cultural explanations for this low share. We find two distinct cultures. The first underlines women’s position by creating a homosocial inner circle for men only, where sharp tasks are drilled to perfection. The other culture is more of a #metoo-related phenomenon. The logics of #metoo are also seen in other police districts and in parts of police training.
Bernstrøm, Vilde Hoff; Alves, Daniele Evelin; Ellingsen, Dag & Ingelsrud, Mari Holm (2019). Healthy working time arrangements for healthcare personnel and patients: a systematic literature review. BMC Health Services Research. 19:193, s. 1–13. doi: 10.1186/s12913-019-3993-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Background: A number of working time arrangements have been linked to negative consequences for both health personnel and their patients. A common hypothesis put forth to explain these findings suggests that certain working time arrangements lead to negative patient consequences due to the adverse impact they have on employee health. The purpose of this study is to use systematic reviews to investigate whether employee health explains the relationship between working time arrangements and patient safety. Methods: A systematic literature review was performed including published reviews and original studies from MEDLINE, PsycINFO, Cinahl and Web of Science investigating working time arrangements for healthcare personnel, employee health and patient safety. In addition, we screened reference lists of identified reviews. Two reviewers independently identified relevant publications according to inclusion criteria, extracted findings and assessed quality. Results: Six thousand nine hundred thirty papers were identified, of which 52 studies met our criteria. Articles were categorized into five groups according to how they approached the research question: 1) independent analyses of relationship between working time arrangements and employee health, and of working time arrangements and patient safety (5 studies); 2) relationship between working time arrangements on both employee health and patient safety (21 studies); 3) working time arrangements and employee health as two explanatory variables for patient safety (8 studies); 4) combinations of the above analyses (7 studies); 5) other relevant studies (5 studies). Studies that find that working time is detrimental to employee health, generally also find detrimental results for patient safety. This is particularly shown through increases in errors by health personnel. When controlling for employee health, the relationship between working time arrangements and patient safety is reduced, but still significant. Conclusions: Results suggest that employee health partially (but not completely) mediates the relationship between working time arrangements and patient safety. However, there is a lack of studies directly investigating employee health as a mediator between working time arrangements and patient safety. Future studies should address this research gap.
Ellingsen, Dag; Underthun, Anders; Wathne, Christin Thea & Ingelsrud, Mari Holm (2018). Arbeid gjennom bemanningsbyrå i Norge: En mangfoldig typologi av arbeidstakere. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 35(1-2), s. 56–76. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-01-02-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Bemanningsbransjen er en omdiskutert del av arbeidslivet i Norge. Avhengig av hvordan man opplever sin maktposisjon på arbeidsmarkedet, livsfase, kompetanse og andre personlige forhold, kan arbeidstakere ha ulik motivasjon for å jobbe gjennom et bemanningsbyrå. I denne artikkelen synliggjør vi mangfoldet av motiver og posisjoner blant arbeidstakere ved å konstruere en typologi hvor tiden som ansatt i bemanningsbyrå, opplevd ansettbarhet og grad av frivillighet knyttet til ansettelsestype står sentralt. Idealtypene er fersk, talent, buffer, fastlåst, sidebet, spesialist og søker. Slik ønsker vi å synliggjøre variasjonen av erfaringer, maktposisjoner og forventninger til å jobbe gjennom bemanningsforetak, for å gi et innspill til en informert debatt på feltet.
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2017). Military Leadership, Gender Equality in the Norwegian Armed Forces. ABM-media AS. ISSN 9788293298168. s. 153–172. Fulltekst i vitenarkiv
Andersen, Linn; Lilleaas, Ulla-Britt & Ellingsen, Dag (2017). Hvordan endre en mannsbastion? Er kjønnslikestilling en bedre tilnærming enn mangfoldsperspektivet? Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 41(1), s. 55–72. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2017-01-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Politiet er en organisasjon som i noen tiår har jobbet med en viss suksess med å øke kvinneandelen. Nå har politiet lagt vekten over på et mangfoldsperspektiv. Hva betyr det? Intervjuer med sentrale informanter i politiet får oss til å reise problemstillingene: Er det en innebygget konflikt mellom likestillings- og mangfoldsperspektivene? Hvilke fordeler og ulemper har disse to perspektivene i en organisasjon som ikke kan si seg ferdig med inkluderingen av kvinner? Er kvinner en del av mangfoldet? Er mangfold mindre kontroversielt fordi man da kan integrere medarbeidere som representerer tradisjonell maskulinitet? Kan man forfølge disse to perspektivene samtidig? Problemstillingene vil bli belyst ved en gjennomgang av de inkluderings-, rekrutterings- og antidiskrimineringsperspektivene som har vært anvendt i politiet – med noen sideblikk til erfaringer i Forsvaret.
Ellingsen, Dag; Lilleaas, Ulla-Britt & Kimmel, Michael Scott (2016). Something is Working—But Why? Mixed Rooms in the Norwegian Army. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. 24(3), s. 151–164. doi: 10.1080/08038740.2016.1236037. Fulltekst i vitenarkiv
Mohn, Sigmund Book & Ellingsen, Dag (2016). Unregistered residents and registered crime: an estimate for asylum seekers and irregular migrants in Norway. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention. ISSN 1404-3858. 17(2), s. 166–176. doi: 10.1080/14043858.2016.1260329. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2025). Arbeidskulturer og kjønn i det operative politiet: En studie som rotet opp i feltet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202892630. 170 s. doi: 10.23865/cdf.265. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2017). Gender Equality in the Norwegian Armed Forces. ABM-media AS. ISBN 9788293298168. 208 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Gundersen, Tonje; Ellingsen, Dag; Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg; Fugletveit, Ragnhild & Jevne, Kari Sjøhelle (2023). Enetiltak og rustiltak i barnevernet. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag; Lilleaas, Ulla-Britt & Hjertquist, Johanna (2023). Hit, men ikke lenger Om kjønnsblandete lag blant norske grensesoldater. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. doi: 10.18261/tfk.47.4.5. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Rektor ved Politihøgskolen: – Det har gått rykter. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Avdekket saker mot syv politiledere: Det hviler ekstra ansvar på oss. [Journal]. Bergens tidende. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet. [Internet]. politiet.no. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Ukultur i politiet: Fjernet instruktører etter tips fra studenter. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Forsker bak rapport om ukultur i politiet: Har fått flere varsler. [Journal]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Slår alarm om ukultur og «knulletorsdag». [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Oppslag om ukultur i politiet. [TV]. NRK Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). Latterliggjør metoo-anklager på Instagram-konto for politifolk. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2020). «Gutteklubben Grei», «tampongpatrulje» og «knulle-torsdag»: Dette er saken om ukultur i politiet. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Ingelsrud, Mari Holm; Ellingsen, Dag & STEEN, Arild Henrik (2020). Norsk arbeidsliv 2020. Hele Norge på dugnad - konsekvenser og konstanter. Fulltekst i vitenarkiv
Trædal, Torkjell; Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2020). Påviste macho-kultur i politiet. Nå går politiet selv ut mot forskningen. [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
Bjørkelo, Brita & Ellingsen, Dag (2019). FIX'ing experiences: Results from projects aimed at increasing gender balance in top research positions at the Norwegian Police University College. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Since 2015, the Norwegian Police University College (NPUC) twice has received funding from the Research Council of Norway and its programme on gender balance in research. The projects have aimed at increasing the proportion of Professors in general and female Professors in particular, and to strengthen police science as a discipline. The projects have assisted the NPUC in building systematic and targeted career development. About two of three of the population of Associate Professors participated in activities. We developed local regulations for qualifying as a Professor, along with training in academic writing and two rounds of trial/mock evaluations. An internal Research Leadership Programme was developed and conducted. Since 2015, five NPUC employees have become Professors, four female and one male. However, several Professors have left during the period, two female and two male, due to retirement or after accepting other positions. The projects provided knowledge about underlying structural and cultural processes such as weak institutional research leadership, and uneven use and support of academic expertise across campuses. Further, some leaders perceived that qualifying for professor was not an aim for female Associate Professors, while the same employees had such aims. Lastly, while researchers found leaders reluctant to provide time and resources to research, leaders themselves described a dilemma of research vs teaching. Gender balance in research is one way to contribute to the unique role NPUC has in the reform of the Norwegian Police Service in general, and the challenges related to diversity in senior police and research management in particular. Police practice is still to some extent characterized by gaps between research and practice, and fewer women than men are in formal senior and top police leader positions.
Ellingsen, Dag (2019). Avdeling i Forsvaret delte ut «gullkuk» til ansatte. [Journal]. Verdens Gang. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2019). De siste seks årene har småbarnsmamma Iris (27) kun jobbet natt. Men forskning viser at nattarbeid kan ha flere negative helseeffekter. [Internet]. Kvinner og klær. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2019). Mixed Rooms - Mixed Patrols. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2018). Gender, diversity and societal security. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Underthun, Anders (2018). Arbeid gjennom bemanningsbyrå: En mangfoldig typologi av arbeidstakere. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Tellekanter kan bremse likestillingen i akademia. [Internet]. Kilden kjonnsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Mor styrer julen. [Journal]. Verdens Gang. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Fellesrom, solidarisk maskulinitet, tydelig ledelse og andre militære virkemidler mot seksuell trakassering. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). De som jobber i bemanningsbyrå er en mangfoldig gruppe. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Arbeidslivsbarometeret 2018. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2018). Gender, diversity, societal security. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Gir kjønnsbalanse og mangfold bedre samfunnssikkerhet? Fulltekst i vitenarkiv
Nygaard, Marit Owren & Ellingsen, Dag (2018). Utbredelse av ulike typer arbeidstidsordninger. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2018). Seksuell trakassering, arbeidskultur og ledelse. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Mange arbeidstakere jobber overtid uten lønn. [Internet]. iØstfold. Fulltekst i vitenarkiv
STEEN, Arild Henrik & Ellingsen, Dag (2018). Deltid som problem og løsning. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Arbeidstakere uten lønnet overtid. [Internet]. Parat. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2018). Under 10 prosent kvinner i UEH Knapt en av ti i politiets UEH-styrke er kvinner. Nå skal et forskningsprosjekt finne ut hvorfor. [Journal]. Politiforum. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2017). Ingen laurbær å hvile på i likestillingen. Forsvarets forum. ISSN 0809-845X. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2017). Supportive and sexualizing masculinities and the role of the bystander. A Norwegian perspective in the context of gender mixed rooms in the Army. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2017). Må soldater bo på fellesrom og hva skjer egentlig der? Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2017). How to reach gender balance in leadership? Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2017). Podcast: Likestilling og fellesrom i forsvaret. [Radio]. Viten og snakkis Podcast. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2017). Verneplikt i Norge. Fra pest til privilegium. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2017). Hvordan få kjønnsbalanse i ledelse? Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2017). Men Only. Fulltekst i vitenarkiv
Nygaard, Marit Owren & Ellingsen, Dag (2017). Tomorrow's employees. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2017). Jobbmarkedet blir et "slap" in the face for mange unge. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2016). Svak likestilling forverrer oljesmellen (i debattserien «Kjønnsforskere om samtiden»). Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2016). Kilden nettsted for kjønnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2016). Familier kan komme i skvis. [Journal]. Budstikka. Fulltekst i vitenarkiv
Lilleaas, Siw & Ellingsen, Dag (2016). Fra støvete arkiver til moderne registerdata. Hvordan finne levekår blant utsatte grupper som krigsbarn og tater/romani. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2016). Må få fart på næringslivet. Dag Ellingsen, tidligere seniorforsker ved Agderforskning mener de skyhøye uføretallene i Lindesnesregionen henger tett. [Journal]. Lindesnes avis. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2016). Krigsbarns levekår - et kvantitativt bilde som nyanserer. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2016). Forskar meiner små barnevernskontor manglar viktig kompetanse. [Radio]. NRK Sogn og Fjordane. Fulltekst i vitenarkiv
Underthun, Anders & Ellingsen, Dag (2016). Hvem jobber i bemanningsbyråer? En survey. Fulltekst i vitenarkiv
Nygaard, Marit Owren & Ellingsen, Dag (2016). Arbeidslivsbarometeret 2016. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2016). Ingen jul uten mor. [Journal]. VG Helg. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2016). Foredrag. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Neppe vaksinert mot diskriminering. s. 35–35. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). VERDENS GANG DOKUMENT Hun meldte fra om sjefens sex- replikk. Sjefen fikk en advarsel. Men det var Wenke som følte seg presset til å slutte i jobben. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Terskler i barnevernet. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Høyere dødelighet blant taterne. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Kvinnene er nøkkelen til bedre levekår. [Journal]. Agderposten. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Studie: Mødre i arbeid får suksessrike døtre. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Kjønnsbalanse og kjønnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Levekår i tater/romani-befolkningen. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Utvidete fullmakter til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Like og ulike terskler i barnevernet i storbyene. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Terskler i barnevernet. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag (2015). Men who dislike gender equality, but love women. Fulltekst i vitenarkiv
Tøge, Anne Grete; Ekre, Maria; Bjørnebek, Marte Pettersen; Ellingsen, Dag; Malmberg-Heimonen, Ira & Finne, Joakim [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Effektevaluering av tverrfaglig helsekartlegging (THK): delrapport. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276095098. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne delrapporten presenterer resultater fra de ferdig analyserte delene av OsloMets effektevaluering av tverrfaglig helsekartlegging (THK), gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten undersøker særlig om THK bidrar til at barnevernstjenesten får et bedre og mer helhetlig informasjonsgrunnlag om barns helse-, omsorgs- og hjelpebehov ved omsorgsovertakelser. Datagrunnlaget består av kvalitative intervjuer med ansatte i barnevernet og nye omsorgspersoner samt en spørreundersøkelse blant ansatte i barnevernet. Funnene viser at THK gjennomgående oppleves som et nyttig verktøy for å samle, systematisere og legitimere informasjon om barnets behov. Kartleggingen bidrar særlig til å styrke samarbeid og felles forståelse mellom barnevern, helse- og hjelpetjenester. Samtidig tyder resultatene på at THK oftere bekrefter og konkretiserer eksisterende bekymringer heller enn å tilføre helt ny kunnskap. Erfaringene varierer imidlertid, noe som kan ha sammenheng med varierende henvisningsprosesser, kapasitet, tidsbruk og oppfølging etter kartleggingen. Samlet peker resultatene på at THK kan samle, styrke og tydeliggjøre beslutningsgrunnlaget i barnevernets arbeid og legitimere oppfølgingsbehov for barn som flyttes ut av hjemmet.
Holmen, Rasmus Bøgh; Hoel-Holt, Andreas Stranden; Rødseth, Kenneth Løvold; Kittelsen, Sverre A.C.; Allvin, Annica & Ellingsen, Dag (2026). Politiets tjenesteproduksjon. En undersøkelse av effektiviteten i politidistriktenes oppgaveløsning. Vista Analyse AS. doi: https:/vista-analyse.no/no/publikasjoner/politiets-tjenesteproduksjon-en-undersokelse-av-effektiviteten-i-politidistriktenes-oppgavelosning/. Fulltekst i vitenarkiv
Holmen, Rasmus Bøgh; Hoel-Holt, Andreas Stranden; Rødseth, Kenneth Løvold; Kittelsen, Sverre A.C.; Allvin, Annica & Ellingsen, Dag (2026). Kostnadsvariasjoner i politiet. En undersøkelse av effektiviteten i politidistriktenes produksjonsinnsats. Vista Analyse AS. doi: https:/vista-analyse.no/no/publikasjoner/kostnadsvariasjoner-i-politiet-en-undersokelse-av-effektiviteten-i-politidistriktenes-produksjonsinnsats/. Fulltekst i vitenarkiv
Holmen, Rasmus Bøgh; Hoel-Holt, Andreas Stranden; Rødseth, Kenneth Løvold; Kittelsen, Sverre A.C.; Allvin, Annica & Ellingsen, Dag (2026). Tilrettelegging for effektivitetsmåling i politisektoren. Teknisk rapport om data og metodikk. Vista Analyse AS. doi: https:/vista-analyse.no/no/publikasjoner/tilrettelegging-for-effektivitetsmaling-i-politisektoren-teknisk-rapport-om-data-og-metodikk/. Fulltekst i vitenarkiv
Holmen, Rasmus Bøgh; Hoel-Holt, Andreas Stranden; Rødseth, Kenneth Løvold; Kittelsen, Sverre A.C.; Allvin, Annica & Ellingsen, Dag (2026). Effektiviteten i politiet. Oversiktsrapport om sektorens effektivitetsutvikling. Vista Analyse AS. doi: https:/vista-analyse.no/no/publikasjoner/effektiviteten-i-politiet-oversiktsrapport-om-sektorens-effektivitetsutvikling/. Fulltekst i vitenarkiv
Bernstrøm, Vilde Hoff; Alves, Daniele Evelin; Bentzen, Tonje; Ellingsen, Dag; Ingelsrud, Mari Holm & Lescoeur, Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Medleverordninger og medleverforskriften. Bruk og konsekvenser for ansatte og brukere. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276095029. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Medleverordninger er arbeidstidsordninger der arbeidstakere bor sammen med beboere og deltar i deres dagligliv i sammenhengende perioder på minimum ett døgn. Medleverforskriften er en forskrift som gir unntak fra arbeidsmiljølovens alminnelige arbeidstidsregler for å legge til rette for slike ordninger. Totalt har 22 prosent av virksomhetene innenfor medleverforskriftens virkeområde ansatte i medleverordninger. Av disse virksomhetene organiserer rundt 64 prosent døgnvaktene etter medleverforskriften. Gjennomgående benytter offentlige virksomheter avtaler med fagforeningene, mens private virksomheter benytter forskriften. Ansatte som arbeider i medleverordninger rapporterer gjennomgående bedre helse og trivsel sammenlignet med ansatte i andre turnusordninger, men de har også høyere turnover. Blant virksomheter med medleverordninger er turnover og sykefravær høyere når ordningen er hjemlet i forskriften. Ledere, ansatte og brukere rapporterer også positive konsekvenser av medleverordninger for tjenestekvaliteten, blant annet i form av økt kontinuitet og trygghet for brukeren.
Lundberg, Camilla S.; Sadeghi, Talieh; Andersen, Bengt; Ellingsen, Dag; Egeland, Cathrine & Wathne, Christin Thea (2026). Samfunnssikkerhet og beredskap: En hurtigoversikt over tematiske trender og miljøer i norsk forskning fra 2015 til 2025. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094992. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Samfunnssikkerhet og beredskap er et område som stadig får økt oppmerksomhet. Nye trusler, endrede risikoer og politiske forventninger skaper behov for rask tilgang til oppdatert og relevant kunnskap. Selv om forskningen på feltet har vokst betydelig de siste årene, har det til nå manglet en samlet oversikt over norsk forskning på samfunnssikkerhet og beredskap. Målet i denne kartleggingen har vært å gi et helhetlig bilde av forskningsaktiviteten, tematiske tyngdepunkt og sentrale aktører. Kartleggingen bygger på en hurtigoversikt («rapid review»), en metode som gjør det mulig å sammenstille kunnskap på en effektiv måte uten å gå på bekostning av kvaliteten. Datagrunnlaget består av systematiske søk i databasene Web of Science og Oria, supplert med manuelle søk og intervjuer med forskere som jobber på feltet. Til sammen 577 arbeider ble inkludert i oversikten. Resultatene viste en generell økning av arbeider i hele perioden. Forskningen kan grupperes i sju hovedtemaer: Styring, politikk og kunnskapsgrunnlag, digitale og andre intensjonelle trusler, intenderte sikkerhetstruende hendelser og risiko, sikring av kritisk infrastruktur og grunnleggende nasjonale funksjoner, operativ beredskap, totalforsvar og samvirke, befolkningens beredskap og motstandskraft og kultur, etikk og fremtidsberedskap. Universitetet i Stavanger er den mest publiserende institusjonen, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet er nummer to. Samfunnsfaglige retninger er dominerende og deretter tverrfaglige. Forskerne vi intervjuet fremhever hvordan kunnskapsproduksjonen på feltet påvirkes av ulike organisatoriske, politiske og samfunnsmessige rammer.
Ellingsen, Dag & Grønås-werring, Morten (2023). Heltid, deltid og sykefravær: Litteratursøk mot nordisk offentlig sektor og innspill til videre forskning. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094640. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Målet med prosjektet har vært å finne studier som kan belyse forholdet mellom heltid- og deltidsarbeid og sykefravær i kommunal/offentlig helse- og sosialsektor i Norge og Norden. Gjennom søk i fagfellevurderte artikler og såkalt grålitteratur har vi funnet og inkludert 13 studier som belyser temaet, men ingen som går rett på denne problemstillingen. Vi finner studier som ser at deltid sammenfaller med lavere sykefravær og vi finner det motsatte. Blant studier med norsk empiri er det dog en klar overvekt (seks mot en) som at deltid og lavere sykefravær faller sammen målt både på individuelt og kommunalt nivå. På basis av studier som vi har funnet, men ikke inkludert, peker vi på at skift- og turnusdynamikk, arbeidstidskontroll, det å ha flere arbeidsforhold, balansen mellom familie og arbeid og belastninger og utsatthet i arbeidsmiljøet alle ser ut til å ha en relasjon til sykefraværet. Vi foreslår at fremtidig forskning på temaet bør se nærmere på kausale mekanismer, variasjoner i forløp mellom heltid og deltid og forskjellige undergrupper av deltidsansatte. Studiene bør også inkludere kvalitative tilnærminger, samt studiedesign med mer eksperimentell karakter.
Heen, Hanne; Ellingsen, Dag & Lilleaas, Ulla-Britt (2023). Mellom familiens og Forsvarets krav. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094480. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Dette er tredje gang AFI kartlegger og analyserer situasjonen blant forsvarsansatte og deres partnere med hensyn til hvordan de kombinerer arbeid og samliv. Helt siden slutten av 1990-tallet har Forsvaret erkjent at dette er et problemfelt. Mange oppfatter det som vanskelig å forene moderne samliv med et yrkesliv i Forsvaret. Vi finner også i år mye frustrasjon både hos ansatte og ikke minst partnere. Rapporten søker å kartlegge hvor det er skoen trykker og for hvem. Disse spørsmålene søker vi å belyse på forskjellige vis. Vi innleder med å se på hvordan ansatte i Forsvaret oppfatter spørsmål knyttet til kjønnslikestilling, dernest hvordan de faktisk deler arbeid ute og hjemme. Vi ser videre på belastningene som arbeidet i Forsvaret påfører dem, og krav de opplever stilles til deres partnere og eventuelle barn. Til slutt ser vi på tiltak som er gjort for å avbøte situasjonen.
Ellingsen, Dag (2023). Living conditions of Norwegian war children. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788258718076. Fulltekst i vitenarkiv
Gundersen, Tonje & Ellingsen, Dag (2022). «Alenetiltak» i barnevernet. Kartlegging av omfang og tilbud. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788278947999. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I dette notatet har vi undersøkt forekomsten av barn og unge som har bodd eller bor alene på en institusjon, og hvor oppholdet har vart mer enn 6 uker. Vi vil i det følgende kalle dem «aleneboere», til forskjell fra der det er besluttet enetiltak. Beslutningen om enetiltak skal være særskilt begrunnet og nødvendig for ivaretakelse av det enkelte barns omsorg og sikkerhet, mens situasjonen som aleneboer i utgangspunktet reflekterer en mer midlertidig «vente og se»-tilnærming knyttet til vurderinger av behovene til konkrete barn. Surveyen som ligger til grunn for notatet er en del av en større studie om bruk av enetiltak og rustiltak i barnevernet. Siden vi startet studien har bruken av enetiltak gått kraftig tilbake i alle barnevernets regioner. Vi antar dette skyldes det sterke fokuset på de problematiske sidene ved bruk av enetiltak. Det vi imidlertid har fanget opp i den kvalitative delen av studien er at en del barn bor alene på institusjoner som er godkjent for flere enn ett barn. Vi legger derfor til grunn, og i motsetning til rapporten “Kartlegging av enetiltak i Bufetat”, at barn som bor alene i institusjon i over 6 uker bør vies spesiell oppmerksomhet. Dette blant annet fordi det kan se ut som at barn som bor alene har likhetstrekk med barn som for få år siden ble plassert i enetiltak.
Ellingsen, Dag & Gundersen, Tonje (2021). Enetiltak. Kartlegging av tilbud og bruk av tvang. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788278947739. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Notatet presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført i 2020 til ledere av enetiltak om innhold i tilbudet og bruk av tvang. Resultatene fra denne undersøkelsen, sett opp mot annen empiri, indikerer en nedgang fra 2017 i bruk av enetiltak i barnevernet. Alderen på de som får tiltaket synes å ha økt, flere er gutter, og de som får enetiltak synes å ha en større problembelastning, noe som gjenspeiles i økt døgnpris. En del utsettes for tvangsbruk og noen i et stort omfang.
Ingelsrud, Mari Holm; Ellingsen, Dag & STEEN, Arild Henrik (2020). Norsk arbeidsliv 2020. Hele Norge på dugnad - konsekvenser og konstanter. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag; Backe-Hansen, Elisabeth; Kjelsaas, Iselin; Guldvik, Maria Køber; Vennerød, Øyvind & Pedersen, Simen (2020). Best egnede tiltak når barn og unge skal bo utenfor hjemmet. Menon Economics publikasjon 134/2020. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Viblemo, Tor Egil (2019). Kompetanse og dialog. Evaluering av utprøving av samtaleprosess i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Oxford Research. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Bernstrøm, Vilde Hoff (2018). Arbeidstidsordninger, ansattes helse og pasientsikkerhet, del 1. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276093995. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Helsesektoren er avhengig av arbeidskraft døgnet rundt. Som en konsekvens bruker sektoren flere forskjellige atypiske arbeidstidsordninger som lange vakter, lange uker, turnusarbeid og nattarbeid – ordninger som på forskjellig vis avviker fra normaldagen og normaluken. En rekke studier har pekt på at slike atypiske arbeidstidsordninger kan ha konsekvenser både for de ansattes helse, og for pasientsikkerheten. Hensikten med denne studien er å oppsummere den eksisterende forskningen på feltet og identifisere kunnskapshull, ved å gå gjennom oppdaterte litteraturgjennomganger som undersøker sammenhengen mellom atypiske arbeidstidsordninger og ansattes helse eller pasientsikkerhet. Først gjennomførte vi et systematisk litteratursøk på feltet som resulterte i 4937 artikler fra databasene MEDLINE, Embase, PsycINFO, Cochrane Library, Cinahl og Web of Science. Deretter gjennomgikk to erfarne forskere artiklene ut fra forhåndsutvalgte seleksjonskriterier, og identifiserte 75 litteraturgjennomganger som ble innlemmet i vår undersøkelse.Det var betydelig variasjon i bredde, kvalitet og utfallsvariabler mellom gjennomgangene og særlig mellom de underliggende undersøkelsene. Flere av undersøkelsene var systematiske gjennomganger og metaanalyser. Nattarbeid har blitt viet spesiell oppmerksomhet i litteraturen, og er knyttet til en rekke forskjellige negative helseutfall som dårligere søvn og økt risiko for metabolsk syndrom (fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte/kar-sykdom og diabetes), diabetes, kardiovaskulær (som vedrører hjertet og blodårene) død, spontanabort og kreft. Det er også støtte for at nattarbeid kan øke risikoen for feil og redusere pasientsikkerheten. Lange vakter (over 10-12 timer) har blitt koblet til negative helseutfall som hjerte- og karsykdommer, i tillegg til en økt risiko for å gjøre feil. Å jobbe et høyt antall timer i uken (spesielt over 50 timer) ser ut til å øke risiko for diabetes, helseskadelig alkoholkonsum og søvnproblemer. Risikoen for hjerte- og karlidelser og i noen tilfeller også -dødelighet blant ansatte med lang ukentlig arbeidstid virker godt dokumentert gjennom mange undersøkelser av til dels høy kvalitet. Når det gjelder utformingen av arbeidstidsordningene var det støtte for at kort hviletid (mindre enn 11 timers pause) mellom vakter reduserer søvnlengden, forårsaker mer forstyrret søvn og øker følelsen av utmattelse og søvnighet. Det var også støtte for at forover-rotasjon (dag, kveld, natt) er mer fordelaktig enn bakover-rotasjon (dag, natt, kveld). Funnene er sprikende når det gjelder betydningen av hastigheten på rotasjonen (dvs. hvor mange vakter av samme type man jobber på rad). Det trengs mer forskning på sammenhengen mellom konsekvensene av atypiske arbeidstidsordninger for ansattes helse og pasientsikkerhet.
Ellingsen, Dag (2018). Evalueringen av tilsynsordningen for barn i fosterhjem. Menon Economics. Fulltekst i vitenarkiv
STEEN, Arild Henrik; Ellingsen, Dag & Nygaard, Marit Owren (2018). YS Arbeidslivsbarometer 2018. Innenfor eller utenfor arbeidslivet - et spørsmål om grader. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
Nygaard, Marit Owren; Ellingsen, Dag & STEEN, Arild Henrik (2018). Arbeidstidsordninger Vist ved data og analyser fra Arbeidslivsbarometeret og Arbeidskraftundersøkelsen. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag & Bernstrøm, Vilde Hoff (2018). Arbeidstidsordninger, ansattes helse og pasientsikkerhet,del 2. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788276094008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
En rekke tidligere studier har vist negative konsekvenser av forskjellige arbeidstidsordninger for både ansattes helse og pasientsikkerhet. En av hypotesene som har blitt fremsatt for å forklare disse funnene er at bestemte arbeidstidsordninger fører til negative pasientkonsekvenser fordi de går på bekostning av ansattes helse. Hensikten med denne studien er å gjennomgå forskning som undersøker konsekvensene av arbeidstidsordninger for både ansattes helse og pasientsikkerhet. Vi vil bygge på rapporten «Arbeidstidsordninger, ansattes helse og pasientsikkerhet, del 1» (Bernstrøm & Ellingsen, 2018). Funnene understøtter at arbeidstidsordninger som går på bekostning av ansattes helse, spesielt gjennom søvnproblemer, utmattelse og utbrenthet, generelt også henger sammen med dårligere pasientsikkerhet – spesielt hyppigere feil begått av helsepersonell.
Ellingsen, Dag & Thorbjørnsrud, Trude (2017). Barn med minoritetsbakgrunn i fosterhjem. Proba Samfunnsanalyse as. Fulltekst i vitenarkiv
Nygaard, Marit Owren; STEEN, Arild Henrik & Ellingsen, Dag (2016). YS Arbeidslivsbarometer. Norsk Arbeidsliv 2016. Vilje til omstilling. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag; Underthun, Anders; Wathne, Christin Thea & Ingelsrud, Mari Holm (2016). Jakten på den bærekraftige fleksibiliteten. Typologier over ansatte i bemanningsbransjen. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
Ellingsen, Dag; Pettersen, Karen-Sofie; Andersen, Linn & Viblemo, Tor Egil (2015). Terskler i barnevernet. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
På oppdrag fra Oslo kommune, Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, har Arbeidsforskningsinstituttet og Oxford Research gjennomført et forskningsprosjekt om terskler i barnevernet. Prosjektet er finansiert av Program for storbyrettet forskning, hvor Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Oslo deltar. Utgangspunktet for vårt prosjekt og oppdrag er forskjeller i saksprofiler og utfall av saksbehandlingsprosesser i barnevernet. Ved å følge seks bydeler og en kommune gjennom åtte terskler for avgjørelser, har vi søkt å gi svar på hvorfor forskjellene oppstår.
Mamelund, Svenn-Erik & Ellingsen, Dag (2015). Har flygeledere høyere dødelighet enn sammenliknbare yrkesgrupper? OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I forbindelse med et partssammensatt arbeid om livsfasepolitikk for flygeledere var det ønske om at dødelighet og dødsårsaker undersøkes. Partene i samarbeidet er Avinor som arbeidsgiver og Norsk Flygelederforening (NFF) som representant for de ansatte. Hypotesen som skulle testes var at flygeledere har signifikant høyere dødelighet enn sammenliknbare yrkesgrupper. Det var et klart inntrykk fra NFF at man har indikasjoner på at hypotesen kan være riktig.

Se alle arbeider i NVA

Publisert 11. nov. 2024 16:22 - Sist endret 3. juli 2025 14:34