Trakassering og trusler får økende negative konsekvenser for politikere

I 2013 hadde 10 prosent av politikerne mottatt direkte trusler gjennom sosiale media, mens i 2021 gjaldt det 28 prosent. I samme periode er det en fordobling av politikere som vurderer å slutte som følge av truslene.

MER OG MER ALVORLIG: Stadig flere politikere opplever trakassering og trusler, og de negative konsekvensene av dette er også økende. Flere vurderer å slutte med politiske verv og debatt. Foto: Jon Strype
MER OG MER ALVORLIG: Stadig flere politikere opplever trakassering og trusler, og de negative konsekvensene av dette er også økende. Flere vurderer å slutte med politiske verv og debatt. Foto: Jon Strype

Av Lisbet Jære

“Jeg er usikker på om [andre] forstod hvordan dette ble opplevd. Noen mente jeg burde bry meg mindre om det. Dette er en ensom ting.”

Utsagnet er hentet fra en av respondenter i den nylig publiserte rapporten «Trakassering og trusler mot politikere: En spørreundersøkelse blant medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene».

Her er link til elektronisk utgave rapporten.

- Første gangen vi gjorde en slik undersøkelse blant medlemmer av storting og regjering var i 2013, og denne ble gjentatt i 2017 og 2021. I løpet av denne perioden har vi sett en betydelig økning i alvorlige trusler mot politikere, sier Tore Bjørgo. Professoren ved Universitetet i Oslo, med en deltidsstilling som professor ved Politihøgskolen, har ledet prosjektet gjennomført av Politihøgskolen på oppdrag fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Det er PST som har oppgaven med å ivareta sikkerheten til medlemmer av regjeringen og Stortinget.
Undersøkelsen i 2021 gikk også ut til medlemmer av sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene.

Bjørgo mener det mest bekymringsfulle funnet er økningen i konsekvensene mer enn truslene i seg selv. I 2013 svarte 6 prosent av politikerne i regjering og storting at de unnlot å uttale seg i en bestemt sak for å unngå negativ oppmerksomhet, i 2021 hadde det økt til 19 prosent.

Tore Bjørgo er professor ved UiO og Politihøgskolen

BEKYMRET: Professor Tore Bjørgo ved UiO og Politihøgskolen er prosjektleder for rapportene om trakassering og trusler mot politikere. Han er bekymret for utviklingen, og spesielt konsekvensene his politikerne. Foto, med tillatelse fra NRK: Siri Vålberg Saugstad

Facebook og Twitter leder an

87 prosent av stortingspolitikerne rapporterer at de har opplevd uønskede hendelser, mens halvparten av lokalpolitikere sier det samme. Kategorien som klart stikker seg ut her er sterke mishagsytringer og hatmeldinger gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter. Blant de som vurderer at de har svært høy grad av medieeksponering, svarer alle at de har vært utsatt for en eller flere uønskede hendelser.

- Mens de som trakasserte før måtte sende brev, eller ta en telefon, gjør sosiale medier til at det å komme med trusler eller hatmeldinger ligger et tastetrykk unna. Det er en egen dynamikk i sosiale medier med polarisert debattklima. Det er også lett å fyre seg opp mens en sitter der i stua med et glass øl, sier Bjørgo.

I undersøkelsen fra 2013 rapporterte 36 prosent av myndighetspersonene om alvorlige hendelser. I 2021 hadde det økt til 46 prosent. Det som kvalifiserer til å regnes som alvorlige hendelser er trusler om å skade personen eller noen som står den nær, fysisk angrep eller forsøk på dette, og hærverk på eiendom.

Økning i alvorlige hendelser truer demokratiet

Bjørgo er opptatt av at trusler og trakassering ikke bare skaper ubehag og frykt for de som utsettes for det og deres familiemedlemmer, men at det det er en trussel mot politisk deltagelse og demokratiet.

I 2013 var det 6 prosent som vurderte å slutte på grunn av belastningene truslene påførte dem, i 2021 hadde det økt til 14 prosent.

- Dette kan påvirke rekrutteringen til folkevalgte posisjoner. Det er alvorlig for demokratiet dersom det bare er de mest tykkhudede blant oss som inntar viktige politiske posisjoner. Da kan demokratiet gå glipp av politikere med viktige livserfaringer som burde få en stemme i politikken – personer som kanskje har opplevd overgrep, vold og traumer som gjør dem sårbare og mindre motstandsdyktige mot hets og trusler.

Kvinner mer utsatt for seksuell trakassering

Det er en stor overvekt av menn som står bak truslene og trakasseringen. 67 prosent rapporterte at personen som sto bak var en mann, 6 prosent sa det var en kvinne. 14 rapporterte at det var både en mann og kvinne, mens resten svarte ukjent.

Rundt halvparten av respondentene oppgir at de kjenner identiteten til personen som står bak. Det er en stor nedgang fra 2017 da respondentene svarte 70 prosent. Bjørgo tror det har med å gjøre at trakasseringen i større grad foregår gjennom sosiale medier, hvor det er lettere å skjule sin identitet.

Kvinnelige politikere er ikke hyppigere utsatt for trakassering og trusler enn sine mannlige kolleger. Men kvinnelige politikere er langt oftere utsatt for seksuell trakassering. Det er også en større andel kvinner (ca. 68%) som opplever frykt sammenliknet med menn (ca. 59%).

“Jeg vet ikke om det kommer inn under trusler, men jeg har blitt tilsendt penisbilder, og andre grove seksuelle meldinger. Det oppleves ikke som at det er seksuelt motivert, men mere at hensikten er å trakassere.”

- Det er flere kvinner enn menn som vurderer å gå ut av det politiske virket som følge av trakasseringen. Blant grunnene til det kan være at kvinner er mindre fysisk sterke enn menn og derfor opplever trusselen mer alvorlig. Den seksuelle trakasseringen bidrar nok også til dette, sier Bjørgo.

Stortinget i Oslo

STOR ANDEL: 87 prosent av stortingspolitikerne oppgir at det har opplevd uønskede hendelser. Og stadig flere politikere unngår å uttale seg, grunnet ubehagelige reaksjoner. Foto: Stortinget

7 prosent anmeldte forholdet – andre tiltak trengs

Mye av hetsen kvalifiserer som straffbare trusler eller hatkriminalitet, eller ligger opp mot grensen til det straffbare. Likevel svarte kun 7 prosent at de hadde anmeldt forholdet til politiet eller PST.

- Hets, hatytringer og trusler mot politikere omhandler et bredt spekter av ytringer og handlinger, og en del av dette er åpenbart straffbart. Andre ytringer rettet mot politikere kan være sjikanøse, krenkende og nedverdigende for de som rammes, men er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig sterke eller truende til å kvalifisere som lovbrudd. Ytringsfriheten gir stort spillerom for sjikanerende ytringer når de er fremsatt i en politisk sammenheng, påpeker Bjørgo.

Siden mesteparten av hetsen ikke kan følges opp gjennom rettsapparatet, er det behov for andre tiltak. Det er viktig at den enkelte politiker ikke blir stående alene i slike situasjoner, noe flere av respondentene sa de følte de gjorde.

- Utfordringen blir å finne måter å håndtere slike hatytringer på som ivaretar de folkevalgte politikernes sikkerhet, privatliv, ytringsfrihet og politiske arbeidsvilkår uten at dette går på bekostning av borgernes rett til å uttrykke sine meninger – selv meninger som kan være både usaklige og krenkende. Strafferettslige virkemidler kan settes inn mot ytringer som krysser grensen til det ulovlige, mens andre virkemidler må til for å støtte politikere som utsettes for andre former for hets og trakassering, avslutter Tore Bjørgo.