Satser på forskning om etterretning

Etterretning er et satsningsområde for politiet og et virkemiddel i politiets strategi for forebygging. Det er tatt flere grep ved Politihøgskolen for å imøtekomme behovet for vitenskapelig og kunnskapsbasert praksis og læring på feltet.

Etablert forskergruppe innen etterretning

I 2019 tok Linda Hoel ved Politihøgskolens avdeling i Bodø initiativ til å opprette forskergruppen «Etterretning i politiet: praksis, utdanning og trening». Forskergruppen består både av forskere og politiansatte som jobber med etterretning i politidistrikt, i særorganer, i POD og PST. 

- Da gruppen ble opprettet, var det mange som meldte seg som medlemmer. Noe som tyder på at det var et behov for en slik gruppe, sier lederen av forskergruppen, Linda Hoel.

Forskergruppen undersøker etterretning og forhold rundt etterretning i politiet fra ulike perspektiver, og metoder og på alle nivåer (taktisk, operativt og strategisk) i politiet.

- Både som fagfelt i politiet og som forskningsfelt ved Politihøgskolen, er etterretningsfaget i utvikling. Det er stort behov for mer kunnskap om hvordan etterretning skapes, formidles, forstås og brukes i politiet. Politiet fikk i 2014 en egen etterretningsdoktrine. Politidistriktene er ennå i implementeringsprosessen av etterretningsfunksjoner. Som forskergruppe er vi opptatt av at forskningen kan treffe politiets og politiutdanningens behov for forskningsbasert kunnskap på etterretning, sier Hoel.

Flere pågående forskningsprosjekter

I tillegg til forskergruppen, pågår det flere forskningsprosjekter.

Forskerne Gundhus og Wathnes studie ‘Algoritmisk styring og politikulturer i endring’ er finansiert av Norges Forskingsråd, Studien belyse hvordan politiets bruk av kunstig intelligens, algoritmisk styring, digital teknologi og private sikkerhetsselskaper/teknologiselskaper/konsulentselskaper, kan bidra til å endre politiets samfunnsmandat og praksis. Den norske delen av forskningsprosjektet undersøker hvordan digitalisering påvirker kunnskapsarbeid i politiet, med spesielt fokus på etterretning og kunnskapsbasert politiarbeid (KUBA).

En annen studie som gjøres av Hoel og Dillern, ser på meningsdannelse og interaksjon om etterretning i politiet. Studien benytter blant annet feltobservasjoner ved en etterretningsseksjon i politiet og dybdeintervju av alle politiansatte som jobber med etterretning i et politidistrikt. Studien utvikles etter hvert til å se på samhandling mellom etterretning og de øvrige politienhetene/funksjonene.

I tillegg har Gundhus, Wathne og Skjevrak skrevet en artikkel der de tar utgangspunkt i etterretning og forebygging. I artikkelen diskuterer de ulike dilemmaer og utfordringer forebyggerne møter knyttet til det etterretningsstyrte politiarbeidet.

Ny bok om etterretning kommer i år

En ny bok om etterretningsanalyse i politiet er under arbeid, der forskere fra Politihøgskolen bidrar. Boken skal etter planen gis ut av Gyldendal mot slutten av året.

Boken vil bestå av både akademiske og praktiske tekster. Boken skal brukes i undervisning og er relevant for alle som jobber med etterretning.

I boken skriver doktorgradsstipendiat Erik Reikrås om politipatruljens behov for etterretning. Tove Eriksen skriver om etterretning i et risikoperspektiv.

Rett fra politijobb til doktorgradsstipendiat

Erik Reikrås skal skrive doktorgrad om etterretning i politiet. Doktorgradsprosjektet skal se på hvordan politiets taktiske bruk av etterretning foregår. Reikrås vil gjøre deltagende observasjon i patruljer og på etterretningsseksjoner, samt dybdeintervjuer av nøkkelinformanter. Arbeidet er i startfasen.

Reikrås er politiutdannet og var inntil nylig ansatt i Oslo Politidistrikt som forebygger.  

- Det finnes for lite forskning om etterretning i politiet, selv om det har blitt en styrende del av politiets daglige arbeid. Vi må vite mer om hvordan etterretning fungerer i praksis, sier Reikrås.

Reikrås er en av få politiutdannede som går videre med et doktorgradsløp.  

- Som politi selv er jeg opptatt av at forskningen skal være praksisnær og relevant, samtidig som den skal ha et kritisk blikk på hvorfor vi gjør som vi gjør. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven, avslutter Reikrås.