Flere masteroppgaver

Hvordan vektlegger politiet psykisk vold ved avhør av barn?

Tone Sørumshaugen, T. har skrevet masteroppgaven "Hvordan vektlegger politiet psykisk vold ved planlegging og gjennomføring av tilrettelagte avhør av barn?: Å fange en følelse med ord".  

Utgangspunktet for oppgaven er en undring, basert på egne erfaringer, over hvordan politiet vektlegger psykisk vold ved etterforskning av vold i nære relasjoner. Hvordan vurderer politiet psykisk når de planlegger og gjennomfører tilrettelagte avhør av barn? Vold i nære relasjoner generelt, og vold og overgrep mot barn spesielt, har de siste årene fått større oppmerksomhet og prioritet i politiets etterforskningsarbeid. Spørsmålene blir: Hvordan forstår politiet begrepet psykisk vold, hva er politiets forståelse av den psykiske voldens skadepotensial, hvordan skal man håndtere bestemmelsen i straffeloven § 282, hva er bevisutfordringene, og hvilke barrierer kan være til hinder for fokus på psykisk vold?

Metode

For å belyse spørsmålene har forfatteren innhentet informasjon gjennom åtte semistrukturerte intervjuer med politiadvokater og spesialavhørere i to politidistrikter. Informantene har erfaring fra etterforskning og tilrettelagte avhør. Svarmaterialet blir diskutert opp mot teori og forfatterens egne erfaringer.

Funn

Undersøkelsen viser at praksisutøvere på etterforskningsfeltet forstår begrepet psykisk vold som diffust og utfordrende å konkretisere. Resultatene fra studien viser også at det er en rådende oppfatning om at psykisk vold potensielt er vel så skadelig som fysisk vold. Til tross for dette er det mest fokus på den fysiske volden i både planlegging og gjennomføring av tilrettelagte avhør av barn. Undersøkelsen frembringer informasjon som tilsier at det er usikkerhet rundt hvilke handlinger som egentlig dekkes av ordlyden «andre krenkelser» i straffeloven § 282, og at dette i seg selv kan være forstyrrende for fokuset på å avdekke psykisk vold. Majoriteten av informantene framholder betydningen av å tilegne seg mer kunnskap og økt fenomenforståelse om psykisk vold. Det reflekteres videre rundt hvordan holdninger og kultur i politiet, og samfunnet for øvrig, medfører at det gis mest oppmerksomhet til det synlige og håndgripelige. Familien og hjemmet som institusjoner har tradisjonelt vært ansett som lukket og privat, noe som gjør avdekking ekstra utfordrende. Funn viser at det oppfattes som krevende å forstå hvordan man skal nærme seg temaet psykisk vold i det enkelte avhør. For større oppmerksomhetsfokus rundt dette kreves bredere samhandling mellom flere aktører i straffesakskjeden, samt et nært samarbeid med rådgivere ved Statens barnehus.

Fulltekst i PIA

Har norske detektiver kunnskap og metodisk bevissthet om praktisk bruk av hypotesedrevet etterforskningsmetodikk?

André Roy Flo Røsberg har skrevet oppgaven “The abductive organised crime detective: Thinking, knowledge and methodical awareness amongst specialised Norwegian organised crime detectives concerning the practical use of hypothesis-driven investigation methodology."

Implementeringen av hypotesedrevet etterforskningsmetodikk, og de ansette fordelene som metodikken innebefatter, er noe norsk politi etterstreber. Hvordan angår dette det praktiske arbeidet for detektiver ved organisert kriminalitet? Mitt ønske er at forskningsprosjektet vil bidra med nyttige perspektiver på temaet, basert på deltakernes tenkning, kunnskap og metodisk bevissthet.

Metode

Dette prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign. Dataene ble innsamlet gjennom semi-strukturerte, kvalitative intervjuer og et case-scenario. Metoden som ble brukt til å analysere datamaterialet var teoridrevet tematisk analyse, med en kritisk tilnærming. Jeg har brukt et utvalg av relevant litteratur og teori som dekker sentrale aspekter innen etterforskning
og organisert kriminalitet. Dette innebærer blant annet; de ulike idealene som gir høy kvalitet, etterforskning som profesjon eller håndtverk, psykologiske feilkilder, proaktivt og mistankedrevet fokus, samt viktigheten av abduksjon i etterforskning.

Funn

Blant de sentrale trekkene i konklusjonen og bidraget til dette prosjektet, er at deltakerne forteller at de ikke bruker hypotesedrevet etterforskningsmetodikk i sitt arbeid, da det på én
side oppfattes som unødvendig og overflødig. I deres arbeid kommer etterforskningen naturlig gjennom etterforskingsskritt og erfaring. Disse forestillingene er spesielt til stede i narkotikarelaterte saker, hvor man ofte har en mistenkt og informasjon fra skjulte etterforskningsmetoder, som gir detektivene et «godt overblikk». På en annen side uttrykker flere av detektivene at de mangler det teoretiske grunnlaget samt mangel på erfaring i den praktiske bruken av hypotesedrevet etterforskningsmetodikk. Dette tyder på at seksjon for etterforskning av organisert kriminalitet har til gode å utarbeide en god praksis for bruken av hypotesedrevet etterforskningsmetodikk.

Fulltekst i PIA 
Obs: Oppgaven er på engelsk