Ny masteroppgave om Politiets Trusselvurdering (PTV)
Vi gratulerer Dino Bahonjic med masteroppgaven «Etterretning og virkelighetskonstruksjoner: En kritisk diskursanalyse av politiets åpne trusselvurdering».
Published: 09/11/2021
Bakgrunn og problemstilling
Denne masteroppgaven er et nærstudium av Politiets Trusselvurdering (PTV). Forfatteren forsøker å besvare hvilke virkelighetsforståelser som konstrueres i rapporten, og hvordan disse påvirker handlingsbetingelsene i samfunnet. PTV er den første nasjonale trusselvurderingen som er produsert av norsk politi. Rapportens oppgitte formål er å danne grunnlag for samarbeid mellom politiet og andre etater (Politidirektoratet, 2021b, s. 8). Nærmere undersøkelser av den fremstår derfor som viktig fra et samfunnsperspektiv. Rapporten analyseres i kontekst av politiets etterretningsdoktrine, som skal danne grunnlag for all etterretningsproduksjon i politiet (Politidirektoratet, 2020a, s. 9), samt PST sin nasjonale trusselvurdering.
Metode
Det benyttes en kritisk diskursanalytisk tilnærming - som er en kvalitativ metode. Metoden forutsetter at verden forstås og fortolkes gjennom språket. Ved å benytte språklige virkemidler skapes kollektive forståelsesrammer av virkeligheten, såkalte diskurser (Johannessen, Rafoss & Rasmussen, 2019, s. 58), noe som i neste omgang påvirker valg og beslutninger som tas. Diskursanalyse har et eget teoretisk rammeverk, men suppleres i denne oppgaven med etterretningsteori og Beck (1992) sitt perspektiv på utviklingen av det «sen-moderne samfunn» for å styre analysen og tilføre et makrososiologisk perspektiv.
Funn
Oppgaven identifiserer fire diskurser: vitenskaps-, trygghets-, åpenhets-, og New Public Management (NPM)-diskursen. Vitenskapsdiskursen konstruerer en verden preget av årsakssammenhenger der det er mulig å objektivt observere fenomener og utviklingen i samfunnet. Trygghetsdiskursen konstruerer en verden preget av økende trusler, mens åpenhetsdiskursen konstruerer et bilde der politiet fritt deler informasjon og ikke er påvirket av dilemmaer knyttet til hemmelighold. NPM-diskursen konstruerer politiet som en kunnskapsstyrt og effektiv etat, men snevrer inn etatens ansvarsområde.
I motsetning til tidligere studier viser denne masteroppgaven hvordan språklige virkemidler benyttes til å konstruere spesifikke virkeligheter og utelukke andre forståelser av politiet og kriminalitet i norske etterretningsprodukter. Funn fra nærstudier kan ikke uten videre generaliseres, men oppgaven antyder at konstruksjonene gir politiet betydelig definisjonsmakt, og skjuler etiske og praktiske problemstillinger. Slik skapes et urealistisk bilde av hva som kan oppnås og dette vil på sikt kunne ha en negativ påvirkning på politiets legitimitet.