Ny master i politivitenskap: Skudd ikke avfyrt!

Bakgrunn og problemstilling

Norsk politi bruker sjeldent skytevåpen i tjenesteutførelse, men når slike hendelser oppstår må de involverte tjenestepersonene foreta beslutninger i situasjoner som ofte kjennetegnes av tidspress, utvetydig informasjon og fare for liv. De beslutningene tjenestepersonene tar kan få direkte konsekvenser for de involverte partene, og kan påvirke samfunnets tillit til politiet.

Denne undersøkelsen søker å øke kunnskapen om hvilke faktorer som påvirker tjenestepersoners beslutningsprosesser i de tilfeller det har blitt truet med skytevåpen, men der skudd ikke blir avfyrt.

Metode

I undersøkelsen benyttes relevante teorier innenfor beslutningspsykologi for beslutningsprosesser på individnivå. Datagrunnlaget i undersøkelsen er hentet fra seks kvalitative dybdeintervjuer av tjenestepersoner som har truet med bruk av skytevåpen i tjenesteutførelse, men som ikke har avfyrt skudd.

Det er benyttet kvalitativ analyse der datagrunnlaget har blitt kodet, kategorisert og analysert, med det formål å se likheter og ulikheter blant informantenes refleksjoner, erfaringer og meninger. Som følge av studiens problemstilling: «hva former tjenestepersoners beslutningsprosesser i væpnede konfrontasjoner der de har truet med bruk av skytevåpen?» ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål:

• Det første forskningsspørsmålet søker å undersøke informantenes forståelse av maktmiddelet «trussel med bruk av skytevåpen».
• Det andre forskningsspørsmålet søker å belyse faktorer som former hvordan tjenestepersoner foretar beslutninger.
• Det siste forskningsspørsmålet tar for seg treningens og erfarings rolle i beslutningsprosessene.

Funn

Analysen indikerer at våpeninstruksens ordlyd gir rom for tolkning av hvordan informantene definerer «trussel med skytevåpen». Dette kan ha konsekvenser for rapporteringen av maktmiddelet.

Funn tyder på at informantene i slike situasjoner ikke anvender én type beslutningsprosess, men at beslutningsprosessen som anvendes tilpasses ut fra situasjonelle forhold og situasjonsbevisstheten. Opplevd tidspress, den fysiske omgivelsen og motpartens handlinger fremstår som sentrale kontekstavhengige faktorer.

Funn tyder også på at mer arbeidserfaring er viktig for trygghetsfølelsen i yrket, evnen til å håndtere stress og den mentale kapasiteten. Imidlertid hadde de fleste forut for oppdraget ikke erfaring med å ha truet med våpen i praksis. Relevant trening er derfor viktig for at informantene opplevde gjenkjennelse i «nye» situasjoner.

Les masteroppgaven i PIA