Hva ligger bak den norske overvåkingsdebatten?
Forsker Guro Flinterud og førsteamanuensis Jon Strype (begge Politihøgskolen) har i samarbeid med professor Heidi Mork Lomell (Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO) publisert artikkelen "Bak den norske overvåkingsdebatten" i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift.
Published: 11/02/2021
Bakgrunn
Det siste tiåret har det vært tre store saker som har aktualisert statens tilgang til overvåking i den norske samfunnsdebatten: implementeringen av EUs datalagringsdirektiv (EU-direktiv 2006), innføringen av dataavlesning som metode (Straffeprosessloven, 2016, § 216 o-p) og forslaget om å innføre tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, tidligere kjent som digitalt grenseforsvar, i forbindelse med ny lov om Etterretningstjenesten (Forsvarsdepartementet, 2020).
Metode
Deltakerne i studien ble rekruttert med tanke på å få et så bredt utvalg som mulig blant personer med spesialkunnskap innenfor ulike aspekter ved myndighetenes tilgang til digital overvåking. Utvalget består av informanter med ulik bakgrunn som representerer alle relevante sektorer - 6 kvinner og 19 menn(de fleste i aldersgruppene 40-59).
Metoden som er brukt - Q-metodologi - er en forskningsmetode som gir både kvantitative og kvalitative data. Kort fortalt skal deltakerne i studien sortere en rekke påstander om et tema etter hvor enig eller uenig man er i påstandene. Deretter følger et kvalitativt intervju om påstandene og hvordan de ble sortert. Selve sorteringen analyseres statistisk (med q-faktoranalyse) for å studere om mønstre i måten å sortere på deler studiens deltakere inn i grupper.
Funn
Hvordan resonnerer deltakerne i overvåkingsdebatten over sitt ståsted, og er debatten så polarisert som den fremstår i avisspaltene? Vi har intervjuet personer som jobber med overvåking eller deltar i det offentlige ordskiftet om deres ståsted i debatten. Funnene både bekrefter og utfordrer polariseringen i det offentlige ordskiftet. Vi finner en grunnleggende forskjell i hva som anses som den største trusselen: myndighetenes overvåking eller kriminelle og terrorister? Med andre ord, er myndighetene en garantist for eller tvert imot en trussel mot befolkningens frihet og sikkerhet? Intervjuobjektene er enige om hva slags samfunn de vil ha, men ikke om hva som skal til for å oppnå et slikt samfunn, og hvilken rolle myndighetene spiller. Funnene viser hvordan en polarisert debatt utspiller seg i et relativt harmonisk og tillitsbasert samfunn.
Bli bedre kjent med Guro Flinterud og Jon Strype!