Rekordstor interesse for hatkrimstudium

Av Silje Pileberg

Høsten 2018 skrev en kvinne dette i kommentarfeltet under et Facebook-innlegg om debattant Sumaya Jirde Ali:

«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».

Det ble reist sak mot kvinnen. Påtalemakten argumenterte for at det hun sa, falt inn under kategorien hatkriminalitet. Men gjorde det faktisk det?

– Kan være vanskelig

Ifølge David Hansen og Katrine Holter, begge førsteamanuensiser ved Politihøgskolen, kan det være vanskelig å vite om en sak er hatkriminalitet eller ikke.

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat, fordommer eller negative holdninger mot mennesker på grunn av etnisitet, religion/livssyn, nedsatt funksjonsevne eller homofil orientering.

– Når politiet mottar en anmeldelse, skal de kode den i politiets systemer slik at det registreres hvilken type kriminalitet det er. Men sakene blir ikke alltid riktig kodet. Det kan være vanskelig for politiet å gjenkjenne hva de står overfor, sier Hansen, som er fagansvarlig for studiumet Forebygging og etterforskning av hatkriminalitet ved Politihøgskolen.

Han mener at det over tid har vært manglende oppmerksomhet om hatkriminalitet fra politiets side.

– I tillegg er det ikke alltid at de som er berørt, rapporterer det. Dette kan gjelde personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne som ikke vet at de har blitt utsatt for det, men det kan også gjelde i andre tilfeller.

I VINDEN: førsteamanuensis David Hansen leder et populært studium ved Politihøgskolen: Forebygging og etterforskning av hatkriminalitet

Et prioritert felt.

Resultatet har blitt en underrapportering av hatkriminalitet. Derfor har Riksadvokaten ved flere anledninger, blant annet i et skriv fra 2021, kunngjort at feltet skal prioriteres.

– Dette synes å ha satt seg ute i distriktene. Her på Politihøgskolen opplever vi en stor økning i antallet søkere på hatkrim-studiet. Det er dessuten en generell økning av hatkrim-saker, spesielt i Oslo, men også i andre byer. Men vi tror fortsatt at det er store mørketall, sier Hansen.

Han mener at økningen i antallet saker henger sammen med at det nå er en økende evne til å gjenkjenne denne typen kriminalitet. Temaet er mer framme i mediene enn før, og spesielt Oslo politidistrikt har nå mye kompetanse på feltet, ifølge Hansen.

Selv om antallet saker øker, har ikke antallet dommer økt like mye. Organisasjonen Antirasistisk senter er blant de som har ment at terskelen for å bli dømt er for høy.

Morderzombier og seksualpredatorer

Samme høst som Sumaya Jirde Ali fikk en ubehagelig kommentar, uttalte en annen kvinne dette under en appell på Eidsvolls plass i Oslo:

«Lekeberg, er byen i Sverige. En liten kommune. Dem har en video som viser hvordan det blir når det blir importert morderzombier, seksualpredatorer, tilbakestående kultur. Kultur fra Midtøsten. Folk blir steina ned når de er på sykkeltur, dem skiter ned balkongene og hagene demmes, dem banker på dørene og krever servering. Det er blitt et shithole. Shithole! Da trenger det ikke være så jævlig dyktig i pluss og minus før vi skjønner på sikt hvor vi er på vei (…)»

Også denne ytringen skulle komme for retten.

Mens den ene av de to kvinnene ble dømt for hatkriminalitet, gikk den andre fri. Hvilken kvinne ble dømt, og hvilken gikk fri?

– Terskelen er høy.

Ifølge Katrine Holter er det en høy terskel for å bli straffet for offentlige uttalelser etter paragrafen om hatefulle ytringer.

– Av hensyn til ytringsfriheten kan det ikke settes likhetstegn mellom terskelen for hva som er umoralsk å si, og for hva som er straffbart. Det skal ifølge Høyesterett være en relativt rommelig margin for smakløse ytringer, forklarer hun.

Ingen skal heller risikere straff for noe som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre innholdet med stor grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen, legger hun til. I saken fra Eidsvolls plass ble dette satt på spissen.

ROMMELIG MARGIN: førsteamanuensis Katrine Holter peker på at et utsagn godt kan være umoralsk uten å være ulovlig. Foto: Silje Pileberg

Kvinne ble frikjent

Borgarting lagmannsrett måtte da ta stilling til om uttalelsene samlet sett skulle forstås som en form for lovlig religionskritikk, eller om uttalelsene måtte regnes som en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd.

Domstolen landet på det første.

Lagmannsretten la vekt på at påstandene om at gruppen begår kriminalitet, var diffuse.

– Det hadde nok også stor betydning at det ikke ble brukt uttalelser som for eksempel sammenligner menneskegrupper med skadedyr. Slike uttalelser er fort straffbare, forklarer Holter.

Retten mente dessuten at uttalelsene ikke var ensidig fordømmende. Kvinnen hevdet ikke at alle muslimer var «seksualpredatorer» og «morderzombier», men hun etterlyste – senere i innlegget – de frihetselskende muslimene.

Bot og betinget fengsel

For kvinnen som skrev Facebook-kommentaren under innlegget om Sumaya Jirde Ali, ble resultatet annerledes.

Denne dommen ble anket til Høyesterett, der kvinnen ifølge NRK ble dømt til 24 dager betinget fengsel for hatefulle ytringer. Siden dommen var betinget, slapp hun å sone, men hun måtte betale en bot på 25.000 kroner.

Dommen fra Høyesterett var noe mildere enn dommen fra Gulating lagmannsrett. Høyesterett la vekt på at ytringen refererte til hudfarge og dermed også etnisk opprinnelse. Den ville oppfattes som en betydelig nedvurdering av hennes menneskeverd, og begrepet «kakerlakk» ga assosiasjoner til skadedyr, ifølge Høyesterett.

Videre la retten vekt på at Sumaya Jirde Ali trakk seg fra offentligheten på grunn av mange hatefulle ytringer. Slike ytringer må reageres på med forholdsvis strenge straffer, men dommen bør ikke strekkes for langt, mente Høyesterett.

Katrine Holter mener at uttalelsen som ble dømt var grovere enn den andre på grunn av referansen til skadedyr.

– Dessuten inngikk den ikke i en utpreget politisk kontekst. Ytringer som bærer preg av politikk og religionskritikk, er sterkere vernet av ytringsfriheten enn ytringer som ikke har annet formål enn å sjikanere, sier hun.

Dette innebærer at de farligste uttalelsene, de som er fremsatt for å overbevise andre, sjeldnere blir dømt i retten, legger hun til.

Oppfordrer jurister til å søke

Ifølge David Hansen har Politihøgskolens hatkrimstudium hatt mange politifolk og etterforskere som studenter, men ikke så mange politijurister.

– Juristene fører sakene på vegne av staten, og det er viktig at også de kjenner dette feltet. Hvis de ikke klarer å fange opp at hatkriminalitet har vært et motiv i en sak, er det beklagelig, sier han.

Dersom en sak passerer både politiet og politijuristen uten at noen gjenkjenner det som hatkriminalitet, kan det ha flere uønskede konsekvenser, både på individ- og gruppenivå, mener han.

– Individene kan velge å trekke seg ut av demokratiske prosesser, for eksempel ved at de ikke vil være politisk aktive, fordi de mister tilliten til politiet. Grupper kan også miste tilliten, og de kan oppleve kollektiv frykt og oppgitthet.

Ledende fagpersoner

Formålet med Politihøgskolens utdanningstilbud er å bidra til å heve kompetansen, både for ansatte i politi- og lensmannsetaten og for ansatte i samarbeidende etater og organisasjoner.

Studentene får blant annet kunnskap om hva som er straffbare hatefulle ytringer og handlinger og om hvordan hatkriminalitet kan forebygges og etterforskes.

Les mer om studiets innhold her.

Ifølge David Hansen er noen av landets ledende personer innen hatkriminalitet forelesere.

– Blant annet foreleser mennesker fra kompetansemiljøet i Oslo politidistrikt, så vel som landets ledende jurister og samfunnsvitere innen denne tematikken, sier han.

Undervisningen er heldigital og basert på videoer som er filmet tidligere. Slik kan studentene bestemme når de vil ta kursene, med unntak av noen nettmøter mellom undervisere og studenter. Studentene leverer både et gruppearbeid og et individuelt arbeid, samt at de har en muntlig eksamen.

Skriftlige kilder:

Dom fra Borgarting lagmannsrett i 2020

NRK: 71-åring dømt for å ha kalt Sumaya «fandens svarte avkom» og «korrupt kakerlakk»