Finner svar i blodsporene

Kripos' kriminalteknikere jobber med et stort spekter av oppgaver. De bistår med åstedsundersøkelser, våpenbeslag, obduksjoner og mer. I Norge er Kripos nasjonalt kompetansesenter for norsk politi og det nasjonale kriminaltekniske laboratoriet ligger her.

– Jeg elsker jobben min, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Jeg tror mye ligger i det at jeg vet at jobben min er viktig. Både for etterforskningen av de sakene vi holder på med, men også fordi det sitter noen som ønsker et svar på hva som har skjedd. For noen så betyr det kanskje ikke så mye i det store og det hele, men for andre så er det faktisk de små detaljene som utgjør den store forskjellen.

Kriminalteknikk er undersøkelse av åsted, spor og spormateriale med tanke på å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, å belyse motivet eller årsaken og å identifisere gjerningsmannen eller offeret.

De tause vitnene

Kriminalteknikerens hovedoppgave er å søke etter, samle, sikre og dokumentere spor som kan si noe om et hendelsesforløp. Det er en viktig jobb som er med på å belyse om det har skjedd noe straffbart, og om noen kan straffes for det. Mye av det man gjør kan også være med på å forebygge nye hendelser.

– Kriminalteknikeren har som oppgave å kunne si noe om hva som har skjedd på bakgrunn av - ofte kalt de tause vitnene, eller sporene, som man kan sikre på et åsted. Vi gjennomfører undersøkelser på steder der vi mistenker at det har skjedd noe straffbart, men også på ulykkessteder. Vi undersøker levende personer og døde personer, men også gjenstander som kan ha blitt brukt eller settes i sammenheng med en straffbar handling, forklarer Mats.

Kriminalteknikerens hovedoppgave er å søke etter, samle, sikre og dokumentere spor som kan si noe om et hendelsesforløp. Foto: Politihøgskolen.

Kriminalteknikeren er den som oftest er tettest på åstedet og tilbringer mye tid på steder hvor noe har skjedd. På den måten innehar de mange opplysninger som kan bidra videre inn i etterforskningen.

Mats forteller at en vanlig jobbhverdag gjerne er hendelsesstyrt, og de bruker mye tid på å arbeide med pågående saker.

– Vi har pågående saker som vi jobber med og undersøker materiale som er beslaglagt, klær fra fornærmede eller siktede personer. Vi har forholdsvis klare tanker om hva vi skal når vi går på jobb hver dag. Men dagene er også hendelsesstyrte. Man kan komme på jobb og det har skjedd en hendelse som gjør at vi må prioritere litt annerledes og må reise ut på åsteder, sier Mats og legger til:

– Det er ofte at de små brikkene og detaljene som jeg bidrar med, kan være med på å løse det hele og store bildet. Det motiverer meg.

Løste sin første sak i praksisstudiet

Før Mats begynte på Politihøgskolen, hadde han tatt Fengselsbetjentutdanningen og jobbet noen år i kriminalomsorgen.

– Jeg trivdes veldig godt der, men det var flere muligheter i politiet, og jeg bestemte meg for at det var nå jeg har muligheten til å prøve. Jeg hoppet i det og begynte på Politihøgskolen og angrer ikke på det i dag. Det at ingen dager er like, det at du kan ha noen dager som er hektiske, noen dager som er rolige og noen dager hvor du står i sentrum av ting. Det er veldig motiverende.

Det beste med studiet var blandingen av teori og praksis, minnes han.

– Første året får vi masse teoretisk kunnskap, samt at vi får øve på noe praktisk. Mens i løpet av B2, eller praksisåret, så får vi større muligheter til å teste ut den teoretiske delen vi har lært om i første klasse. I siste året får vi muligheten til å gå tilbake igjen og fordype oss i ting som vi ønsker å bli enda flinkere i, sier han og legger til:

– Vi møter mennesker fra hele landet, i ulike aldre og med forskjellig bakgrunn. De jeg ble kjent med da er venner jeg fortsatt har i dag.

Kriminalteknikeren bruker mye tid på å jobbe med pågående saker hvor de jobber med og undersøker materiale som er beslaglagt, klær fra fornærmede eller siktede personer. Foto: Politihøgskolen.

Da han var i praksis, hadde han en veileder med en spesiell interesse for kriminalteknikk.

– Vi var ute på noen innbruddsåsteder og flere biltyverier hvor vi klarte å sikre spor som var med på å løse sakene. Veilederen min la til rette og motiverte meg til å sikre spor. Det skapte entusiasme og var veldig gøy. Jeg opplevde stor mestring i å få treff, altså resultater, på det jeg gjorde. Jeg bestemte ganske tidlig at jeg kunne tenke meg å jobbe videre med dette, og var veldig heldig som fikk jobb som kriminaltekniker etter et kort sommervikariat.

Veien til krimtekniker

Politihøgskolen tilbyr flere etter- og videreutdanninger innen kriminalteknikk.

– Med tanke på kompetanse, kan alle som har gått Politihøgskolen sikre spor på et åsted. Det å jobbe som krimtekniker er i utgangspunktet en jobb som alle i politiet kan. De som kjører patrulje, gjør det i stor grad. De sikrer spor i dagligdagse saker som de er ute på.

Det finnes flere lokale opplæringsløp rundt omkring i politidistriktene, og det er mulighet for å ta studier og kurs for å øke kompetansen når man jobber i politiet, forklarer Mats.

– Jeg har vært veldig heldig og har opparbeidet meg en god generell kompetanse. I tillegg har jeg fått en spesialistkompetanse innenfor tolking av blodspor.

Har du noen tips til de som vil bli kriminaltekniker?

– Allerede i løpet av Politihøgskolen kan du øve på å sikre spor. Jeg tror mye handler om å tørre å prøve og ikke være redd for å feile. Noen ganger opplever vi kanskje at de sporene vi sikrer, ikke er gode nok, men plutselig får vi et treff, eller et resultat, som vi ikke hadde forventet eller håpet på. Det er utrolig motiverende å faktisk kunne bidra med det, sier Mats og legger til:

– Mitt tips er egentlig å tørre å prøve, tørre å sikre og øve på det. Hvis du ønsker å bli kriminaltekniker på heltid, må du rett og slett søke på en stilling som kriminaltekniker, men patruljene sikrer også utrolig mye spor. Alle i politiet har en liten kriminaltekniker i seg, avslutter han.