Ble overrasket over mulighetene innenfor etterforskning

– Jeg søkte Politihøgskolen fordi jeg ønsket et yrke med utfordrende arbeidsoppgaver og mange muligheter. Nå jobber jeg med hatkriminalitet. Det oppleves meningsfylt å jobbe for minoritetsgrupper, som blir utsatt for kriminalitet på bakgrunn av den de er, sier Abetare.

Abetare Krasniqi er spesialist i hatkriminalitet og har jobbet som etterforsker og fungerende leder for det som nå kalles Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet. I tillegg har hun en prosjektstilling hvor hun er del av et EØS finansiert samarbeid med rumensk politi for å styrke deres arbeid mot hatkriminalitet.

Hovedoppgaven består i å etablere en hatkriminalitetsgruppe i Romania, med hovedkontor i Bucuresti, i tillegg til å bygge opp deres ekspertise innen etterforskning og fenomenet hatkriminalitet.

– Jeg er veldig opptatt av rettferdighet og likeverd, at alle skal behandles likt uavhengig av bakgrunn, forteller hun.

Gøy å få jobbe internasjonalt

Jobbhverdagen i hatkrimgruppa er litt annerledes og spesielt for Abetare som også jobber mye i Romania.

Noen ganger er hun på reise og har opplæring og kurs for det rumenske politiet. Andre ganger er hun på politihuset på Grønland og jobber med administrative oppgaver, lager opplæringspakker og informasjonsvideoer. Når hun har ledig tid, bistår hun med etterforskningen av saker ved hatkrimgruppen.

Abetare synes det beste med jobben er de varierte arbeidsoppgavene, hvor gruppens skal levere på etterforskning, forebygging og etterretning. I tillegg til dette er hatkriminalitet et prioritert fagfelt som blir satset på, både nasjonalt og internasjonalt.  

– Vi er den eneste gruppen som kun jobber med hatkrim. Veldig mye av det vi gjør er å sette rettspraksis på fagfeltet. Det er veldig spennende å være med på å utvikle norsk politi i denne retningen. Jeg forventet ikke å havne i Romania da jeg gikk på Politihøgskolen, men det å kunne jobbe internasjonalt er veldig gøy.

Jobben handler mye om å lytte

Jobben har gjort henne spesielt bevisst på hvordan man kan oppleve inkludering og ekskludering i samfunnet. Hun opplever at hun har fått større forståelse for situasjoner minoriteter kan havne i, som majoriteten kanskje ikke tenker over.

– Du blir veldig bevisst mikroaggresjoner som over tid kan være belastende for minoritetsgrupper. Det kan være opplevelser som for eksempel at folk sier «du snakker jo veldig bra norsk», til en person som er født og oppvokst i Norge. Det dreier seg ofte om hverdagslige uintenderte utsagn eller handlinger som kan virke nedverdigende for dem de rettes mot. Det er slike små hendelser som over tid, kan bidra til å skape et skille mellom "oss" og "dem".  

I tillegg har hun lært mye om kommunikasjonshåndtering i møte med de som oppsøker hatkrimgruppa.  

– Man lærer mye om kommunikasjon i politiet. For meg har jeg fått mye av kunnskapen gradvis uten at jeg har vært bevisst det, sier hun og legger til:

– I konflikter handler det om å bevare roen og være lyttende. I denne jobben handler det spesielt mye om å bare lytte. Mye blir løst ved at man føler seg forstått, og tatt på alvor.

Mange muligheter innenfor etterforskning

Da Abetare var ferdig på Politihøgskolen ønsket hun som mange andre å jobbe på patrulje. Det siste hun ville var å jobbe med etterforskning, men det var nettopp det hun endte opp med.

– Nå tenker jeg at det var helt riktig. Det er selvfølgelig veldig spennende og en uforutsigbar hverdag med mye adrenalin, men karrieremessig så jeg at det var flere muligheter som appellerte til meg innenfor etterforskning. Samtidig som jeg ikke legger skjul på at jeg gjerne skulle hatt mer erfaring fra patrulje.   

Det var ganske tilfeldig at hun endte opp med å jobbe med hatkriminalitet. Da hun jobbet med etterforskning jobbet hun sammen med sin tidligere praksisveileder, som var leder for hatkrimgruppen. Det var hun som satt Abetare på sporet av en ny karrierevei.

Har du noen tips til de som ønsker å jobbe med hatkriminalitet?

– Politihøgskolen har videreutdanning i forebyggende og etterforskning av hatkriminalitet, i tillegg til videreutdanning innenfor etterforskning. Da får man en del innblikk i fenomenforståelse og kan finne ut om dette er noe for deg. Jeg tenker også at hvis du ikke får jobb innenfor akkurat dette fagfeltet med en gang, er det mulig å starte å jobbe med andre fagfelt innenfor etterforskning. Da blir man en attraktiv person for hatkrimgruppen etter hvert, sier Abetare.

Se vår videreutdanning innen forebygging og etterforskning.

Hun synes det er viktig å påpeke at selv om alle politidistriktene ikke har en egen hatkrimgruppe, finnes det muligheter også der for å jobbe innenfor hatkriminalitet. Distriktene har nå fått egne team som er kontaktpersoner innenfor hatkrim.

Det er ikke alle som kan jobbe som hatkrimkontakt eller i hatkrimgruppen, forteller Abetare videre.

– Du må være egnet til det. Du bør være en person som møter personene som oppsøker oss på en respektfull og sensitiv måte. I straffesaker retter man mye av søkelyset på gjerningspersonen, men i hatkrimsaker er det den fornærmede som står i sentrum. Vi ser at fornærmede i hatkrimsaker skiller seg ut fra andre fornærmede, ettersom de kan slite mer med det psykososiale i ettertid. Dette skyldes at de blir utsatt for en handling på bakgrunn av deres identitet.