Tidlig innsats for ungdom i risikosonen

Gjennom det forebyggende tiltaket Spesiell innsats UNG jobber politiet tett på ungdom i risikosonen med mål om å bryte negative mønstre før de får feste. Politibetjentene Harun og Ken vet hvor viktig det er å bli sett, og bruker sin egen bakgrunn og erfaring til å bygge tillit, relasjoner og håp. Sammen med skole, barnevern og nærmiljøet kjemper de for å gi ungdom et bedre utgangspunkt og en ny retning.

To politimenn kledd i sivilt. De har propp i øret og politiskilt.

Harun og Ken motiveres av muligheten til å gjøre en forskjell for unge. Foto: Didrik Linnerud Arnesen

Spesiell innsats UNG er et forebyggende tiltak i politiet rettet mot ungdom i risikosonen, ofte de som er i ferd med å havne inn i kriminalitet, eller som allerede er involvert. Tiltaket handler om å være tett på ungdommene i deres nærmiljø, i samarbeid med blant annet skole, barnevern og fritidsklubber. Målet er å sette inn tidlig innsats og bygge relasjoner – for å bryte negative mønstre før de får feste.

Vi vil være den personen vi selv savnet da vi var yngre

Politibetjentene Harun og Ken har selv vokst opp i områder med utfordringer. De har kjent på kroppen hvordan miljøet rundt kan trekke deg i ulike retninger.

– Bakgrunnen for at vi ønsket å jobbe forebyggende med ungdom er personlig. Det var ikke nødvendigvis de «dårlige» valgene folk tok, men ofte mangelen på trygge voksne – eller noen som så deg for den du var. Det er den erfaringen som motiverer oss i dag. Å være den personen vi selv savnet da vi var yngre.

Ingen arbeidsdag er lik, og det er nettopp det som gjør arbeidet både spennende og meningsfylt. Harun og Ken er ute i nærmiljøet, oppsøker ungdom på skoler, i bybildet eller på fritidsklubber. Andre dager går med til møter med samarbeidspartnere, bekymringssamtaler med foresatte og ungdom, eller oppfølging av konkrete hendelser i ungdomsmiljøene. Tilstedeværelse er nøkkelen – både fysisk og i relasjonene.

– Ungdommene vi møter er ofte ressurssterke, men i feil omgivelser. Mange sliter med manglende tilhørighet, lav mestringsfølelse eller mangel på voksenkontakt, sier de.

De møter ungdom som i utgangspunktet ønsker å bli sett og forstått, men som av ulike grunner kan ha utviklet en sterk skepsis til autoriteter. Derfor er det avgjørende for Harun og Ken å møte de med respekt, tålmodighet og menneskelig varme – samtidig som de setter tydelige krav og grenser.

Relasjon er alt

Jobben deres begynner med å være genuint til stede – ikke bare som politi, men som menneske. Å tørre å vise hvem de er, stå i det over tid og aldri gi opp. Mange av ungdommene har opplevd svik og mistillit over tid. Det krever miljøkunnskap og forståelse for hva som faktisk skjer i ungdomsmiljøene – og hva som ligger bak atferden.

– Vi må evne å se mennesket bak handlingene, ikke bare lovbruddene, sier Harun og Ken.

En av de mer krevende sidene ved jobben er når innsatsen fører til at en ungdom blir plassert i institusjon. Da har de kanskje ikke lykkes på individnivå, men likevel bidratt til å forebygge negativ påvirkning i lokalmiljøet. Det er en kompleks balansegang mellom å ivareta enkeltindividet og sikre trygghet for andre.

Et bredt samarbeid – for ungdommens beste

Harun og Ken samarbeider med kommunen, barnevernet, skolen og andre aktører som jobber tett på utsatt ungdom.

– Foreldre er den viktigste forebyggeren i et barns liv, og regnes derfor som vår viktigste samarbeidspartner. Vi er helt avhengige av et velfungerende nettverk rundt ungdommen. Det forebyggende arbeidet lykkes når vi drar i samme retning og deler informasjon innenfor lovverket – til ungdommens beste, sier de.

To politimenn kledd i sivilt står i helfigur og ser rett inn i kameraet.

Møte ungdom som medmennesker – ikke som et problem

En relasjonsbasert og normaliserende tilnærming fungerer best. Harun og Ken bruker mye tid på å være til stede, lytte og vise at de bryr seg. Det handler om å møte ungdom som medmennesker – ikke som en sak eller et problem.

Arbeidet lykkes best når de har ansatte med relevant bakgrunn, forståelse for miljøene og et ekte engasjement for jobben.

– Det mest utfordrende er at det ofte tar tid å se resultater, og at man må tåle å stå i krevende relasjoner. Det krever mye både faglig og følelsesmessig. Man må tåle avvisning, mistillit og tilbakeslag – og likevel fortsette å være der. Men det er også nettopp det som gjør arbeidet så meningsfullt.

Når en ungdom stoler på deg

Motivasjonen finner de i øyeblikkene der en ungdom plutselig stoler på dem. Når små endringer gir store resultater. Når de merker at en relasjon faktisk gir en ungdom et bedre valg er en god følelse. Og ikke minst  i fellesskapet med kolleger som deler den samme gløden og viljen til å gjøre en forskjell.

– Det å vite at vi sammen bidrar til noe større, gir enorm arbeidsglede, sier de.

Ha riktig motivasjon

Til andre som vurderer å jobbe forebyggende med ungdom, har Harun og Ken et tydelig råd:

– Gjør det! Men gjør det for de riktige grunnene. Du må ha et ekte engasjement for ungdom, og være villig til å investere tid, tillit og følelser. Det er ikke alltid enkelt – men det er utrolig givende. Vi trenger flere med miljøkunnskap, kulturforståelse og evne til å se bakenfor det ytre – og som ungdommen kjenner seg igjen i.

De tror det forebyggende arbeidet bare vil bli viktigere i årene som kommer.

– Tidlig innsats og relasjonell tilnærming er nøkkelen til å redusere ungdomskriminalitet. Det vil kreve økt kompetanse, mer tverrfaglig samarbeid og flere forebyggere med lokal forankring og tillit i miljøene, avslutter de.

Emneord: Forebyggende politiarbeid, Forebygging, Yrkesmulighet, politi
Publisert 6. aug. 2025 12:39