Ofte stilte spørsmål om opptak til politiutdanningen

Hva er generell studiekompetanse?

Generell studiekompetanse er den vanligste veien til høyere utdanning, og gjør deg kvalifisert til å studere ved universiteter og høgskoler. 

Les mer om generell studiekompetanse

Man kan oppnå generell studiekompetanse på mange forskjellige måter, men de vanligste er:

• Fullført 3-årig videregående
• Yrkesfag med påbygg
• 23/5-regelen (endres til 23/6-regelen fra opptaket 2027)

Hvordan dokumenterer jeg generell studiekompetanse?

Generell studiekompetanse kan dokumenteres på en rekke ulike måter.

Les om hvordan du dokumenterer generell studiekompetanse

Godkjent dokumentasjon på resultater fra videregående opplæring er vitnemål og kompetansebevis. Du kan ikke bruke utskrifter av eksamensprotokoll, fra PrivatistWeb eller halvårsvurderinger. Hvis du har elektronisk vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som du kan se i søknaden din, trenger du ikke laste opp det samme vitnemålet.

Det er ditt eget ansvar å laste opp riktig dokumentasjon til riktig tid.

Jeg får generell studiekompetanse i løpet av vårsemesteret - kan jeg søke?

Nei. Det er krav om at du må ha generell studiekompetanse senest 1. mars det året du søker opptak. Dersom du først fullfører videregående opplæring og får generell studiekompetanse til våren, altså i mai eller juni, må du vente til neste år med å søke opptak.

Jeg har utdanning fra utlandet – kan jeg søke?

Ja, du kan søke opptak. Søkere med utdanning fra utlandet kan også tas opp til politiutdanningen, så lenge de dekker alle opptakskravene. 

Du må dokumentere at utdanningen din tilsvarer generell studiekompetanse. Hvilken dokumentasjon du må sende inn avhenger av hvilket land du har tatt utdanning i.

Les om hvordan du dokumenterer utenlandsk utdanning

Søkere med utenlandsk utdanning må også dekke Politihøgskolens karakterkrav i norsk.

Les om hvordan kravet dekkes når du har utdanning fra utlandet

Hvordan søker jeg opptak med realkompetanse?

Du søker via samordnaopptak.no, innen fristen 1. mars.

Når du søker opptak til politiutdanningen på grunnlag av realkompetanse må du dokumentere at du dekker alle opptakskravene, kun med unntak av kravet om generell studiekompetanse. Du må fylle 25 år eller mer det året du søker opptak, og ha minst fem år med relevant praksis. Du kan dekke inntil to år av praksiskravet med tidligere utdanning.

Hvordan dokumenterer jeg realkompetanse?

Du dokumenterer relevant arbeidspraksis ved hjelp av attest fra arbeidsgiver.

• Dersom attesten gjelder nåværende stilling må den oppgi startdato. Hvis arbeidsforholdet er avsluttet skal både start- og sluttdato fremgå
• Attestene dine må ha informasjon om stillingsprosent eller antall arbeidede timer totalt
• Attestene dine må ha beskrivelse av stillingsinnhold/arbeidsoppgaver, slik at Politihøgskolen kan vurdere om erfaringen er relevant

Utdanning skal dokumenteres med vitnemål, studiebevis eller karakterutskrift.

Førstegangstjeneste dokumenteres med tjenestebevis.

Hva regnes som relevant praksis?

Det er strenge krav til hva som vurderes som relevant praksis. Politihøgskolen vurderer om du har nok relevant praksis på bakgrunn av den dokumentasjonen du sender inn.

Eksempler på relevante arbeidsgivere er:

• Forsvaret
• Sivilforsvaret
• Fengselsvesenet
• Brann- og redningsetaten
• Tollvesenet
• Politi- og lensmannsetaten
• Helsevesenet
• Vekterfirma

Det stilles krav om at du har hatt relevant stillingstype, eller relevante oppgaver. Du kan for eksempel ha jobbet som:

• offiser
• fengselsbetjent
• miljøarbeider
• ambulansearbeider
• vernepleier
• helsefagarbeider
• vekter

Eksempler på utdanning som regnes med er:

• Videregående opplæring
• Teknisk fagskole
• Folkehøyskole
• Høyere utdanning
• Befalsskole
• Tollskolen
• Fengselsskolen

Du kan få inntil to år med utdanning regnet som relevant praksis.

Annet som kan regnes med er:

Førstegangstjeneste regnes som relevant praksis.

Kun unntaksvis kan du kunne få uttelling for kurs. For at kurs skal gi uttelling må det være relevant, og ha hatt en varighet på minst tre måneder.

Hva regnes ikke som relevant praksis?

Siden det er ganske strengt hva som vurderes som relevant praksis, vil veldig mange former for praksis vurderes som ikke relevant. Det kan være arbeid innen:

• Salg- og serviceyrker, f.eks:
  • Butikkmedarbeider
  • Salgskonsulent
  • Telefonsalg og markedsundersøkelse
• Håndtverkeryrker, f.eks:
  • Elektriker
  • Tømrer
  • Snekker
  • Murer
  • Rørlegger
  • Mekaniker
• Arbeid innen næringsmiddelindustrien, f.eks.:
  • Kokk
  • Servitør
  • Barista/kafémedarbeider
  • Bartender
• Reiseliv, f.eks:
  • Guide
  • Arbeid ved turistkontor
• Annet, f.eks: 
  • Renholdsarbeider
  • Yrkessjåfør
  • Lagermedarbeider
  • Førstelinjetjeneste
  • Resepsjonist/sentralbord

Hvordan rangeres jeg som realkompetansesøker?

Realkompetansesøkere rangeres på grunnlag av en helhetlig skjønnsmessig vurdering, og deltar i konkurransen om studieplass på grunnlag av den vurderingen.

Jeg har jobbet deltid - kan det tas med?

Ja, deltidsarbeid kan regnes med.

Dersom du har jobbet deltid regnes dette om til heltid. Dersom du for eksempel har arbeidet i 50 prosent stilling i to år, regnes dette om til ett år med fulltidsarbeid.

Hvilke norskkarakterer regnes med i karakterkravet?

Karakterkravet i norsk vurderes ut fra karakterene dine i hovedmål skriftlig. Vi vurderer gjennomsnitt av standpunkt- og eksamenskarakter i norsk hovedmål skriftlig, og gjennomsnittet må være 3 eller høyere.

Eksempel: Dersom du har 2 i standpunkt og 3 på eksamen har du 2,5 i snitt, og dekker ikke karakterkravet i norsk. Dersom du har 2 på eksamen og 4 i standpunkt har du 3 i snitt, og dekker karakterkravet i norsk.

Jeg er avgangselev i år og får ikke norskkarakterer før til våren - kan jeg søke opptak?

Nei. Dersom du først blir ferdig med videregående og eksamen i norsk til våren kan du ikke søke opptak. Du må dekke karakterkravet i norsk innen 1. mars det året du søker opptak.

Kan karakterkravet i norsk dekkes på andre måter?

Ja, det er mulig å dekke karakterkravet i norsk på annen måte. Så lenge du har tatt studiekompetansefaget norsk (393 timer) i videregående opplæring, kan du dekke selve karakterkravet dersom du har minst 20 studiepoeng i faget norsk/nordisk fra høyere utdanning, med gjennomsnittskarakter D (eller tilsvarende karakter fra gammel ordning).

Merk at språkopplæring i norsk ikke gjelder, og at det ikke er tilstrekkelig at du har tatt høyere utdanning hvor undervisningen har foregått på norsk. Emner med vurdering "bestått" kan ikke regnes som del av studiepoengene som skal dekke gjennomsnittskarakteren 3 i norsk hovedmål skriftlig.

For søkere med utdanning fra utenfor Norden

For søkere med utdanning fra utenfor Norden som ikke har tatt studiekompetansefaget norsk (393 timer) kan kravet om minimum karakteren 3 i norsk hovedmål skriftlig dekkes med et gitt resultat i en godkjent test eller prøve i norsk.

Les mer om resultater på godkjent test eller prøve i norsk

Jeg har lavere karakter enn 3 i norsk hovedmål skriftlig, men høyere karakter i norsk muntlig - hjelper det?

Nei. Karakterkravet i norsk gjelder kun for hovedmål skriftlig, og da gjennomsnitt av standpunkt- og eksamenskarakter. Karakter i muntlig eller sidemål regnes ikke med.

Eksempel: Dersom du har 5 i norsk muntlig, 4 i sidemål, 2 i standpunkt og 3 på eksamen i hovedmål skriftlig, har du 2,5 i snitt i hovedmål skriftlig. Da dekker du ikke karakterkravet i norsk, selv om du har bedre karakter i norsk muntlig og sidemål.

Jeg har tatt utdanning i utlandet - hvordan kan jeg dekke karakterkravet i norsk?

Dersom du har utdanning fra utlandet kan du dekke karakterkravet 3 i norsk hovedmål skriftlig med en av følgende prøver:

Husk at dette gjelder for personer som har utdanning fra utlandet.

Les om hvordan du dokumenterer disse prøvene

Husk at egne regler gjelder for søkere som har utdanning fra Sverige eller Danmark. Tilstrekkelig høy karakter i svensk og dansk kan også dekke karakterkravet i norsk.

Hvordan dokumenterer jeg førerkort klasse B?

Dersom du har tatt førerkortet i Norge trenger du ikke dokumentere det. Politihøgskolen sjekker førerkort direkte mot Statens vegvesen.

Dersom du har tatt førerkort i utlandet må du laste opp bilde av både forsiden og baksiden av førerkortet på samordnaopptak.no.

Jeg har kun førerkort for automatgir - er det godkjent?

Ja, det er godkjent. 

Jeg fikk førerkort etter fristen 1. august - kan det gjøres unntak?

Nei. Kravet om førerkort innen 1. august er fastsatt i forskrift, og det gjøres ikke unntak.

Når man tar politiutdanning skal man ha opplæring i utrykningskjøring i andre studieår. For at man skal kunne være med på det må man ha hatt førerkort klasse B i minst to år.

Jeg har førerkort fra et annet land - er det godkjent?

Dersom du har førerkort klasse B fra et annet EU/EØS-land er det godkjent på lik linje med norsk førerkort.

Viktig: Politihøgskolen kontrollerer om søkere dekker kravet om førerkort direkte med Statens vegvesen, slik at du vanligvis ikke trenger laste opp dokumentasjon på førerkort. Men, Statens vegvesen har kun informasjon om at du har førerkort dersom førerkortet ble tatt i Norge. Dersom du har førerkort fra utlandet må du derfor dokumentere dette selv. Du dokumenterer det ved å laste opp bilde av både forsiden og baksiden av førerkortet på samordnaopptak.no.

Dersom du har førerkort fra et land utenfor EU eller EØS må du ta kontakt med Statens vegvesen for å få utstedt dokumentasjon på at det er godkjent som førerkort klasse B, og laste opp dette på samordnaopptak.no.

Les mer på statensvegvesen.no

Jeg har dobbelt statsborgerskap - er det godkjent?

Ja, det er godkjent. Så lenge du i Folkeregisteret er registrert med norsk statsborgerskap innen 1. mars det året du søker opptak, kan du også ha et annet statsborgerskap.

Hvordan får jeg uttømmende og utvidet politiattest?

Du må søke om politiattest,

Søknad om politiattest skal sendes via https://attest.politiet.no.

Når du søker om politiattest skal du:

• Logge inn via ID-porten
• Velge kategori "Studenter" og formål "Student - Politihøgskolen".

Vi anbefaler at du søker om politiattest på nett, og så raskt som mulig etter at du har søkt opptak til politiutdanningen.

Søk om politiattest på politiet.no

Jeg har merknad på politiattesten min - betyr det at jeg ikke kan få opptak?

Om du har fått bot, vedtatt forelegg, ubetinget eller betinget fengsel, samfunnsstraff eller andre strafferettslige reaksjoner kommer dette på politiattesten din, og du har i utgangspunktet ikke plettfri vandel. Men alle søkere vurderes individuelt, og du kan etter en konkret vurdering anses å ha plettfri vandel selv om du har merknad på politiattesten din.

Når Politihøgskolen vurderer om du har plettfri vandel selv om du har noe på politiattesten, ser vi blant annet på hva slags lovbrudd det er snakk om, om lovbruddet var alvorlig eller mindre alvorlig, hvilken straffereaksjon som ble ilagt, og hvorvidt lovbruddet skjedde langt tilbake i tid. Et eksempel på et lovbrudd som kan innebære at du likevel anses å ha plettfri vandel kan være dersom du for noen år siden fikk forelegg for å ha kjørt for fort, men ikke mistet førerkortet.

Praksis ved alvorlige lovbrudd

Politihøgskolen har en streng praksis ved vurdering av vandelskravet dersom du har begått alvorlige lovbrudd. Dette gjelder for eksempel kjøring i ruspåvirket tilstand, voldshandlinger eller narkotikaforbrytelser. Søkere med slike og andre alvorlige forhold på politiattesten vil bli vurdert konkret, men vil i de fleste tilfeller ikke oppfylle kravet om plettfri vandel.

Mindre narkotikaovertredelser etter legemiddelloven vil vurderes konkret, og fører ikke automatisk til at en søker ikke dekker kravet om plettfri vandel.

Jeg har en gammel politiattest - kan den brukes?

Nei. Politiattesten du bruker når du søker opptak til politiutdanning skal være utstedt etter 1. februar det året du søker opptak, og den skal ha formålet "Student - Politihøgskolen". Attester som er for gamle eller som har feil formål vil ikke bli godkjent.

Hvor skal jeg sende politiattesten?

Du skal sende politiattesten via Digipost til "Politihøgskolen - opptak".

Politiattesten inneholder sensitive personopplysninger, og skal derfor ikke lastes opp på samordnaopptak.no.

Fristen for å sende inn politiattest er senest 20. mars.

Hvordan dokumenterer jeg de medisinske kravene?

Du dokumenterer at du dekker de medisinske kravene ved å sende inn en fullstendig utfylt utgave av Politihøgskolens legeerklæring. Husk at det kan være behov for tilleggsinformasjon om helsen din dersom du har en sykdom eller diagnose.

Les retningslinjer for medisinske vurdering.

Kan jeg bruke en gammel legeerklæring?

Legeerklæringen din kan ikke være fylt ut for mer enn seks måneder siden når du sender den inn. Dersom legeerklæringen din er fylt ut for mer enn seks måneder siden når du sender den inn, må du dra til legen for å fylle den ut på nytt.

Du må bruke Politihøgskolens egen legeerklæring. Det går fint dersom du har brukt et gammelt skjema (f.eks. skjema merket "Opptak 2022", "Opptak 2023" eller "Opptak 2024"), så lenge det ikke er mer enn seks måneder siden legeerklæringen ble fylt ut.

Hvordan sender jeg inn legeerklæringen?

Legeerklæringen skal sendes via Digipost til "Politihøgskolen - opptak" senest 20. mars.

Jeg er i utlandet - kan en lege her fylle ut legeerklæringen?

Legen du går til må ha autorisasjon til å praktisere i Norge, og det gjøres ikke unntak fra dette kravet. De fleste leger i utlandet har ikke norsk autorisasjon. Dersom du finner en lege i utlandet med norsk autorisasjon kan hun fylle ut legeerklæringen.

Hva betyr det at legen må ha norsk autorisasjon?

For å kunne jobbe som lege i Norge trenger man autorisasjon. At en lege har norsk autorisasjon eller er autorisert betyr altså at hun har lov til å arbeide som lege i Norge.

Kan legen min gjøre alle nødvendige undersøkelser?

Fastlegen din kan sannsynligvis gjøre de fleste av undersøkelsene som må til for å fylle ut legeerklæringen din. Du bør likevel så tidlig som mulig ta kontakt med legen din for å få informasjon om hva hun kan gjøre, og hva du eventuelt må gjøre andre steder.

Det er for eksempel ikke sikkert at du kan ta den nødvendige synstesten hos din lege. Da må du dra til optiker for å få fylt ut delen av legeerklæringen som handler om syn.

Det er heller ikke uvanlig at du må til et annet sted for å få tatt en hørselsundersøkelse. Dette vil legen din kunne informere deg mer om.

Vi anbefaler deg å starte prosessen med å fylle ut legeerklæringen så tidlig som mulig. Husk likevel at legeerklæringen og vedleggene ikke kan være eldre enn seks måneder når du sender dem inn.

Er noen diagnoser diskvalifiserende?

Ja, noen diagnoser gjør at du ikke kan tas opp til politiutdanningen.

Nedenfor kan du se en kort oversikt over noen diagnoser vi ofte får spørsmål om. Noen av diagnosene er diskvalifiserende, mens andre gjør at vi trenger mer informasjon for å kunne vurdere om du dekker de medisinske kravene.

Diagnoser som er diskvalifiserende

• Diabetes type 1
• Epilepsi med anfall og/eller bruk av legemidler mot epilepsi i løpet av de siste 10 år
• Alvorlig grad av kronisk inflammatorisk tarmsykdom (f.eks Crohns eller ulcerøs kolitt)
• Total fargeblindhet (akromatopsi)
• Pågående psykisk lidelse
• Alvorlig sinnslidelse eller psykotisk lidelse som schizofreni eller bipolar affektiv lidelse (type 1)

Diagnoser hvor vi trenger ekstra dokumentasjon

• Allergi med alvorlig straksreaksjon (anafylaksi)
• Astma
• Barneepilepsi eller rolandisk epilepsi
• Tidligere/avdiagnostisert ADHD eller ADD
• Sykdomshistorie med psykisk lidelse som angstlidelse, depressiv lidelse, traumelidelse eller spiseforstyrrelse
• Bipolar affektiv lidelse type 2
• Milde former for kronisk inflammatorisk tarmsykdom
• Milde former for leddsykdom
• Søvnapné

Husk at disse listene ikke er uttømmende.

Les våre retningslinjer for medisinsk vurdering.

Hvordan vurderes dokumentasjonen min?

Dersom du har en sykdom eller diagnose må du sende inn dokumentasjon i tillegg til legeerklæringen. Dokumentasjonen må du skaffe fra legen din, eller fra spesialisthelsetjenesten.

Dersom vi etter å ha lest legeerklæringen din og/eller tilleggsdokumentasjonen din fremdeles mener noe mangler for å avgjøre om du dekker de medisinske kravene, får du et mangelbrev fra oss. I mangelbrevet vil det stå akkurat hva vi trenger fra deg. Du får da også en frist på å sende inn den dokumentasjonen som mangler. Dersom du ikke sender inn dokumentasjonen vi har etterspurt innen fristen i mangelbrevet, kan du ikke være med videre i opptaket.

Må legeerklæringen fylles ut for hånd?

Politihøgskolens legeerklæring er et PDF-skjema som du og legen din kan fylle ut digitalt dersom dere ønsker. Men, skjemaet skal signeres til slutt, og det må gjøres på papir.

Viktig: Både du og legen er nødt å signere legeerklæringen for at den skal kunne behandles.

Må jeg gjennomføre spirometriundersøkelse?

Kun søkere som har eller har hatt astma (eller annen lungesykdom) må sende inn resultater fra spirometriundersøkelse. Dersom du aldri har hatt astma eller annen lungesykdom trenger du ikke ta spirometriundersøkelse.

Når og hvor er de fysiske testene?

Fysiske tester vil gjennomføres i Oslo, fra midten av mai til helt i starten av juni. 

Hvem blir innkalt til fysiske tester?

For å være med i konkurransen om plass på fysiske tester må du dekke opptakskravene, og ha gjennomført både digitale tester og videointervju.

Politihøgskolen kan regulere antallet søkere som kalles inn til fysiske tester, dersom det er behov for det. Basert på erfaringer fra tidligere år, gjøres det en vurdering av hvor mange vi må innkalle til fysiske tester for å fylle studieplassene. Er det flere søkere som dekker kravene for å bli innkalt enn hva Politihøgskolen har planlagt å innkalle, blir det konkurranse om plass.

Konkurranse om plass på fysiske tester foregår slik: Alle søkere som dekker opptakskravene og har gjennomført både digitale tester og videointervju rangeres etter den konkurransepoengsummen de har oppnådd pr. 1. mars. Så kalles et visst antall av de øverst rangerte søkerne inn. Poengsummen til den siste søkeren som får innkalling blir poenggrensen for å komme med på fysiske tester. Vi vet ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få innkalling.

Når får jeg innkalling til fysiske tester?

Vi sender ut innkalling til fysiske tester helt i starten av mai. Innkalling sendes til de søkerne som har konkurrert seg til plass på fysiske tester. Søkere som eventuelt ikke når opp i konkurransen om plass på fysiske tester får beskjed om dette samme dag.

Hvordan melder jeg meg på til fysiske tester?

Du vil få all informasjon om hvordan du melder deg på i innkallingen. Innkallingen er en e-post, og sendes ut helt i starten av mai.

I e-posten vil det være en lenke til et nettsted hvor du melder deg på ved å velge dato og klokkeslett for fysiske tester. Nettstedet åpner på det tidspunktet som blir oppgitt i e-posten, og du kan ikke melde deg på før nettstedet åpner. Du kan kun velge mellom de tidspunktene som er tilgjengelige, og du må selv logge inn og melde deg på.

På fysiske tester er det plass til alle som har fått innkalling. Men, om du har behov for bestemt dato eller klokkeslett, anbefaler vi at du melder deg på så raskt som mulig. Påmelding skjer etter et «førstemann til mølla»-prinsipp med tanke på valg av tid.

Kan jeg ta testene på mobil?

Du velger selv om du vil svare på mobil eller PC, begge deler fungerer like godt.

Hva betyr personvernerklæring og samtykket i starten?

Det første du møter er et samtykke til at vi kan oppbevare testdataene dine. Denne må du krysse av på at du har lest og forstått, før du kan gå videre.

Det neste er et spørsmål om vi kan bruke data fra opptaket, for å kunne sammenligne dette med resultater for de som kommer inn på politiutdanningen og fullfører praksisåret. Slik kan vi i fremtiden forbedre opptaket ytterligere. Du må krysse av for om du ønsker å delta, eller ikke. Det er helt frivillig å delta, og svaret ditt gir ingen konsekvenser for mulighetene dine for opptak.

Bør jeg ta testene i en bestemt rekkefølge?

Du kan ta testene og videointervjuet i den rekkefølgen du ønsker. Det kan være lurt å starte med testene, slik at du tar dem når du er mest opplagt.

Hvor lang tid tar testene og videointervjuet?

Det tar vanligvis ca. halvannen time å fullføre testene og videointervjuet. Hvor lang tid man bruker varierer en del, så sørg for at du setter av godt med tid.

Må jeg ta alle testene rett etter hverandre?

Nei, du kan ta testene på ulike tidspunkt eller med pause i mellom. Men når du har startet en test, må du fullføre den. Testene kan ikke gjennomføres mer enn én gang.

Trenger jeg gi beskjed om at jeg har tatt testene?

Nei, du skal ikke gi oss beskjed når du har tatt testene. Dette blir automatisk registrert.

Kan jeg ha noen andre i rommet når jeg tar tester og videointervju?

Nei, du skal være alene i rommet når du tar tester og videointervju. Vår klare erfaring er at resultatet på testene blir svakere for dem som har noen andre i rommet, enn for dem som gjennomfører testene alene.

Jeg er i et område med dårlig internett hele testperioden - hva gjør jeg?

Testene laster seg ned i sin helhet før de starter, så dersom du klarer å starte testen så går det som regel veldig fint. Dersom testen låser seg eller du får andre problemer underveis må du kontakte AON Assessment, som er leverandør av testene. Ta gjerne skjermbilde av det som skjedde.

Kontakt AON Assessment på kontakt@aon-assessment.com.

Dersom testene ikke er tilgjengelige for deg overhodet, må du ta kontakt med Opptakskontoret ved Politihøgskolen på opptak@phs.no eller 23 19 99 00.

Kontrollerer dere for juks i testene?

Ja. Du kan bli plukket ut til å ta testene om igjen ved "stikkprøve-kontroll". Dette vil være basert på et tilfeldig utvalg. Dersom du plukkes ut vil du få beskjed om det, med nærmere informasjon.

Hva skjer om jeg ikke fullfører i tide?

Både testene og videointervjuet er obligatorisk å gjennomføre. Dersom du ikke fullfører testene og videointervjuet innen fristen, kan du ikke være med videre i årets opptak til Politihøgskolen. Du vil da få avslag på søknaden din.

Hvordan fungerer personlighetstesten ADEPT-15?

Når du kommer til testen, vil du få noen eksempeloppgaver du kan trene på før selve testen starter. Du blir bedt om å velge mellom to påstander, og finne den du føler beskriver deg best. Det kan være at du opplever at begge påstandene stemmer godt for deg, eller at ingen av påstandene stemmer noe særlig for deg - dette er helt normalt. Det er ikke slik at alle påstandene du velger skal stemme helt for deg. Prøv å vurdere påstandene mot hverandre og se om én av dem passer litt bedre enn den andre.

Hvorfor er personlighetstesten laget slik?

I personlighetstesten ADEPT-15 må du ta valget mellom ulike par av ønskelige og mindre ønskelige egenskaper. Det gjør at det er lite å tjene på å fremstille seg selv på en annen måte enn man er. Selv om det noen ganger kan oppleves vanskelig å ta testen, tror vi det gir en bedre og mer rettferdig prosess for alle.

Hva er et videointervju?

I et videointervju får du skriftlige spørsmål på skjermen. Du får så noen minutter til å forberede deg på å svare på spørsmålet, før du spiller inn en liten video av deg selv når du svarer. Du får til sammen fem spørsmål.

Testene var vanskelige!

Vanskelighetsgraden på testene tilpasses deg utfra dine svar, så alle vil oppleve testene som litt vanskelige. Dersom du synes testen var vanskelige betyr det ikke at du har gjort det dårlig på testene.

Noe gikk galt med testen min, og nå står det hengelås på den - hva gjør jeg?

Kontakt Aon Assessment på kontakt@aon-assessment.com.

E-posten er betjent mellom 09:00 og 16:00 på hverdager.

Jeg har andre spørsmål om testene

Ved spørsmål om selve testene eller videointervjuet, eller for teknisk hjelp - ta kontakt Aon Assessment på kontakt@aon-assessment.com eller telefon 22 36 10 35. Denne supporttjenesten er tilgjengelig på hverdager mellom 09:00 og 16:00.

For spørsmål om egnethetsvurderingen eller opptaket generelt, kontakt Opptakskontoret på opptak@phs.no eller 23 19 99 00.

Hva er grunnvurdering?

Grunnvurdering er når opptaksnemnda vurderer resultatene dine på de digitale testene og videointervjuet, samt eventuelle opplysninger om deg i politiets registre. I grunnvurderingen kan opptaksnemnda enten finne deg egnet, eller bestemme at de trenger et utvidet intervju med deg.

Hva er utvidet intervju?

Dersom nemnda er usikker på om du er egnet – enten basert på testresultatene dine, videointervjuet ditt, eller informasjonen om deg i politiets registre, gis du anledning til å gjennomføre et utvidet intervju via Teams. 

Et utvidet intervju gjennomføres på Teams av et medlem i opptaksnemnda. Intervjuet tar ca. 45 minutter og gjennomføres etter en standardisert intervjumal, slik at alle søkere behandles så likt som mulig.

Etter utvidet intervju gjør opptaksnemnda en samlet vurdering av om du er egnet for opptak til politiutdanningen.

Når får jeg vite om jeg må til utvidet intervju?

Dersom du kalles inn til utvidet intervju vil du få beskjed om dette senest i midten av juni. Da vil du få informasjon om hvordan du booker deg tid for utvidet intervju. Dersom du blir innkalt til utvidet intervju må du booke det et avtaletidspunkt så snart som mulig.

Dersom du besto fysiske tester, men ikke har fått innkalling til utvidet intervju innen midten av juni betyr det at du har blitt funnet egnet for opptak til politiutdanningen. Da er du med i konkurransen om studieplass, og får svar på søknaden din i hovedopptaket 20. juli.

Når får jeg vite om jeg besto egnethetsvurderingen?

Søkere som blir funnet egnet får ikke egen beskjed om dette. Svaret får man da i hovedopptaket 20. juli, hvor man enten får tilbud om studieplass eller tilbud om ventelisteplass.

Søkere som ikke ble funnet egnet får tilsendt avslag på søknaden sin i løpet av første uke av juli.

Jeg har bestått egnethetsvurderingen før, må jeg ta den på nytt?

Ja. Søkere må gjennomføre og bestå egnethetsvurdering det året de søker opptak. Det eneste unntaket er søkere har fått innvilget reservasjon av studieplassen sin fra i fjor eller forfjor - disse trenger ikke ta egnethetsvurderingen på nytt.

Når er søknadsfrist til politiutdanningen?

Søknadsfristen er 1. mars hvert år.

Hvorfor må jeg sende følgebrev, legeerklæring og politiattest via Digipost?

Både følgebrev, legeerklæring og politiattest inneholder sensitive personopplysninger, og denne typen informasjon kan du ikke laste opp hos samordnaopptak.no. Dersom du laster opp denne type informasjon på samordnaopptak.no vil den bli slettet. Det skal derfor sendes via Digipost, til "Politihøgskolen - opptak".

Når får jeg svar på søknaden min?

Svar på søknaden din får du i hovedopptaket den 20.juli. Du finner svaret ved å logge inn på samordnaopptak.no.

Hva er poenggrensen for opptak?

Poenggrensen varierer fra år til år, og blir ikke fastsatt av Politihøgskolen. Poenggrensene bestemmes av poengsummene til søkerne i hvert enkelt opptak.

Konkurranse om studieplass

For å få opptak til politiutdanningen må du dekke alle opptakskravene, inkludert å bestå opptaksprøvene. Dersom du gjør det er du en kvalifisert søker, og er med i konkurransen om studieplass. Konkurransen foregår ved at alle kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoengsum. Så tilbys det studieplasser fra toppen av lista og nedover frem til alle studieplassene er fylt opp. Poengsummen til den siste søkeren som får tilbud om studieplass blir poenggrensen for opptak.

Dersom du har høyere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om studieplass. Dersom du har lavere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om å stå på venteliste.

Her kan du regne ut konkurransepoengsummen din.

Poenggrensene i 2026
Oslo: 52,3
Stavern: 51,1
Bodø: 49,4
Alta (nordnorsk kvote): 43,7

Poenggrensene i 2025
Oslo: 52,6
Stavern: 50,8
Bodø: 47,7
Alta (nordnorsk kvote): 44,6

Poenggrensene i 2024
Oslo: 52,1
Stavern: 50,7
Bodø: 46,1

Hva er aldersgrensen for å få studieplass?

Det er verken nedre eller øvre aldersgrense for opptak til politiutdanningen, så lenge man dekker alle opptakskravene.

Fordi man som hovedregel fullfører videregående det året man fyller 19 år, og det er krav om generell studiekompetanse innen 1. mars det året man søker, vil det for de aller fleste i praksis bety at man først kan søke det året man fyller 20 år.

Kan jeg søke andre utdanninger samtidig som jeg søker politiutdanningen?

Ja. Til sammen er det mulig å føre opp 10 studieønsker i søknaden din på samordnaopptak.no

Må jeg ha avtjent verneplikt/vært i førstegangstjenesten?

Nei. Det er ikke krav om at du må ha vært inne til førstegangstjeneste, men førstegangstjeneste gir tilleggspoeng.

Førstegangstjeneste, siviltjeneste, folkehøgskole, fagskole eller 60 studiepoeng annen høyere utdanning gir alle to tilleggspoeng i opptaket. Det gis maksimalt to tilleggspoeng. Det vil si at dersom du har gjennomført både førstegangstjeneste og folkehøgskole får du bare to tilleggspoeng totalt.

Kommende endringer

Det vil komme nye regler for opptak til høyere utdanning, som blant annet gjelder rangering. De nye reglene blir gradvis innført fra 2027. De største endringene vil komme for deg som søker opptak i 2028.

Les mer om endringene (samordnaopptak.no)

Er det noen annen utdanning som gir meg en fordel i opptaket?

Nei, det er ingen bestemte utdanninger som vil påvirke sjansen din for å få studieplass på politiutdanningen.

Men, høyere utdanning på 60 studiepoeng eller mer vil gi to tilleggspoeng i opptaket. 30 - 59 studiepoeng gir ett tilleggspoeng. Alle kvalifiserte søkere konkurrerer om studieplass på bakgrunn av konkurransepoengsum, og jo høyere poengsum du har, jo bedre stiller du i konkurransen.

Dersom du skal ta annen utdanning før politiutdanningen, kan det for din egen del være lurt å studere fag som kan gi deg kunnskaper eller nyttige perspektiver inn i politiutdanningen. Det kan for eksempel være utdanning innen psykologi, sosiologi, statsvitenskap, kriminologi, idrett eller juridiske fag.

Kommende endringer

Det vil komme nye regler for opptak til høyere utdanning, som blant annet gjelder rangering. De nye reglene blir gradvis innført fra 2027. De største endringene vil komme for deg som søker opptak i 2028.

Les mer om endringene (samordnaopptak.no)

Jeg dekker alle opptakskravene - betyr det at jeg får studieplass?

Forhåpentligvis! Dersom du dekker alle opptakskrav - inkludert å ha bestått opptaksprøvene - er du en kvalifisert søker og er med i konkurransen om studieplass.

Konkurransen foregår ved at alle kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoengsum. Så tilbys det studieplasser fra toppen av lista og nedover frem til alle studieplassene er fylt opp. Poengsummen til den siste søkeren som får tilbud om studieplass er poenggrensen for opptak.

Dersom du har høyere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om studieplass. Dersom du har lavere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om å stå på venteliste. 

Når og hvordan dokumenterer jeg karakterforbedring eller tilleggspoeng?

Et lurt tips er å sende inn dokumentasjon på karakterforbedringer og tilleggspoeng så tidlig du kan.

Dokumentasjon før opptaksprøver

Det kan bli konkurranse om plass på fysiske tester. I denne konkurransen brukes den konkurransepoengsummen du har dokumentert at du har oppnådd pr. 1. mars. Derfor er det viktig at du sender inn all dokumentasjon du har på tilleggspoeng og karakterforbedringer tidlig, slik at poengsummen din blir så høy som mulig. Dokumentasjonsfristen her er 20. mars.

Dokumentasjon etter opptaksprøver

Dersom du blir kalt inn til opptaksprøver og består disse, skal du konkurrere om studieplass. Da kan du ettersende dokumentasjon på karakterforbedringer eller tilleggspoeng helt frem til 1. juli. I konkurransen om studieplass bruker vi den poengsummen du har dokumentert at du har oppnådd pr. 1. juli.

Les om hvordan du dokumenterer karakterforbedringer og nye fag

Les om hvordan du dokumenterer tilleggspoeng

Her kan du regne ut konkurransepoengsummen din

Kommende endringer

Det vil komme nye regler for opptak til høyere utdanning, som blant annet gjelder rangering. De nye reglene blir gradvis innført fra 2027. De største endringene vil komme for deg som søker opptak i 2028.

Les mer om endringene (samordnaopptak.no)

Er det mulig å få utsatt søknadsfristen?

Nei. Du må ha levert søknad gjennom samordnaopptak.no senest 1. mars.

Jeg står på venteliste - hva skjer videre?

Dersom du ikke når opp i konkurransen om studieplass i hovedopptaket, får du tilbud om å stå på venteliste. Dersom du ønsker å stå på venteliste må du takke ja til det innen fristen som står i tilbudsbrevet ditt. Tilbudsbrevet finner du på samordnaopptak.no.

Etter at svarfristen i hovedopptaket er passert vil det gjennomføres et suppleringsopptak. Det betyr at det sendes ut nye tilbud om studieplass, dersom noen har takket nei til tilbud.

I det første suppleringsopptaket vil søkere som står på venteliste og får nytt tilbud miste det gamle tilbudet sitt. Det betyr at dersom du fikk et tilbud i hovedopptaket, men får nytt tilbud i suppleringsopptaket, så mister du tilbudet fra hovedopptaket. Du må svare på det nye tilbudet innen fristen som står i tilbudsbrevet ditt.

Noen ganger er det behov for flere suppleringsopptak. I de påfølgende suppleringsopptakene vil du ikke miste tidligere tilbud før du eventuelt takker ja til et nytt. Takker du ja til det nye tilbudet, så mister du det gamle. Du kan altså ikke være registrert med mer enn ett Ja-svar hos på samordnaopptak.no.

Jeg har ikke fått studieplass - kan jeg møte opp likevel?

Ledige studieplasser vil bli fylt opp utelukkende basert på ventelisten. Det har derfor ingen hensikt å møte til skolestart dersom du ikke har fått studieplass. Vi ber om at du ikke møter opp dersom du ikke har fått studieplass. 

Kan jeg få jobb i politiet uten å ha politiutdanning?

Det er mange stillinger i politietaten som ikke krever politiutdanning. Forskjellen er at man da blir ansatt i en såkalt "sivil stilling", og at man ikke er polititjenesteperson.

Det finnes mennesker i politiet som er jurister, psykologer, samfunnsvitere, som har utdanning innen HR, IT, økonomi, regnskap, kommunikasjon eller ledelse - for å nevne noe. Disse har gjerne ikke det man ofte tenker på som "klassiske politioppgaver", men det er også mange med bakgrunn innen for eksempel økonomi eller IT som jobber med etterforskning av økonomisk kriminalitet eller datakriminalitet.

For informasjon om hvilken utdannings- eller hvilken erfaringsbakgrunn som kreves i ulike sivile stillinger i politietaten, må du ta kontakt med et politidistrikt eller det særorganet hvor du har lyst å jobbe. Du kan også lese på stillingsannonser, hvor det beskrives hvilken bakgrunn man ser etter.

Gå til kontaktinformasjon til politidistrikt

Må man sikkerhetsklareres for å komme inn på politiutdanningen?

Man trenger ikke sikkerhetsklarering for å kunne tas opp som student ved Bachelor – politiutdanning. Det blir heller ikke gjennomført sikkerhetsklarering i løpet av utdanningen. Det betyr at man kan gjennomføre politiutdanningen uten å være bekymret for sikkerhetsklarering i løpet av studietiden.

Det er imidlertid slik at for noen stillinger eller funksjoner i politiet, så kreves det sikkerhetsklarering. Dette gjelder de færreste stillinger i politiet. Det betyr at man kan ta utgangspunkt i å gjennomføre politiutdanningen, for så å jobbe i patrulje, som forebygger eller etterforsker uten å trenge sikkerhetsklarering. 

Det er likevel viktig å være klar over at man kan bli ekskludert fra enkelte stillinger eller funksjoner i politiet dersom man er fra, eller har tilknytning til, utvalgte land, jf. PST sin årlige trusselvurdering og øvrig informasjon fra PST. Tilknytning kan gjelde for eksempel samboer, kjæreste eller andre nærstående personer. Sikkerhetsklarering vurderes individuelt av Sivil klareringsmyndighet. Landbakgrunn kan altså ha betydning for om man kan få enkelte stillinger som krever sikkerhetsklaring, etter at man er ferdigutdannet.

Les mer om sikkerhetsklarering hos Sivil klareringsmyndighet

Er det vanskelig å få jobb i politiet?

Etter noen år der det tok lengre tid å få jobb etter endt politiutdanning, ser det nå mye lysere ut. Flere nyutdannede får jobb raskt, og mange får også fast jobb tidligere enn før.

Tall fra Politidirektoratet høsten 2025 viser at over 90 % av de som var ferdige med utdanningen samme sommer, hadde fått jobb bare litt over to måneder etter at de var ferdige. Over en tredjedel av disse hadde allerede fått fast jobb. Det samme gjelder for tidligere kull – mange er i jobb, og flere får faste stillinger raskere. Ventetiden er altså blitt mye kortere.

Politihøgskolen tilbyr en treårig bachelorutdanning som gjør deg kvalifisert til å jobbe i politiet. Det er ingen garanti for jobb etterpå, så du må søke selv – over hele landet. Som i mange andre yrker starter man ofte med vikariater før man får fast jobb.

Jeg har politiutdanning fra et annet land - kan jeg jobbe som politi i Norge?

I dialog med Politidirektoratet vil Politihøgskolen kunne tilby personer med utenlandsk politiutdanning en skriftlig prøve for å tilegne seg dokumentert tilfredsstillende kunnskap innen lovgivning og annet regelverk som anses å være av særlig betydning for politiyrket i Norge.

Denne ordningen tilsvarer ikke en godkjenning eller autorisasjonsordning, men er et tilbud for å øke egen kompetanse. Det vil deretter være opp til den enkelte politimester å avgjøre om du kvalifiserer til politijobb.

Les mer om "Prøve i norsk lovgivning og annet regelverk"

Kan man ha tatoveringer eller piercinger?

Tatoveringer er i dag ganske vanlig. Politidirektoratet er opptatt av at politiuniformens symbolikk, verdighet og fremtoning ikke forringes som følge av tatoveringer eller piercinger. Det er viktig at fremtoningen ved bruk av politiuniform er forenelig med det å være politi i uniform. Tatoveringer i ansiktet eller på hodet er ikke tillatt. Synlige tatoveringer med for eksempel politiske, religiøse, seksuelle eller voldsomme symboler kan virke forstyrrende og dermed utgjøre et problem ved utførelsen av politioppgaver. Det samme gjelder piercinger, som kan etterlate et inntrykk som ikke er forenelig med det å bære politiuniform.

Har du flere spørsmål om dette kan du ta kontakt med Opptakskontoret.