Studieplan for Erfaringsbasert master i etterforskning (2022–2024)

Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver med uttalte krav om rask oppklaring og høy kvalitet i alle ledd av arbeidet. Det er et fagområde med lange tradisjoner og stadig utvikling av ny kunnskap basert både på systematiserte erfaringer og ulike vitenskaper. Etatens evne til å løse etterforskningsoppgavene er av betydning for befolkningens opplevelse av trygghet og ivaretakelse av rettsikkerhet. Det er derfor av stor viktighet at politiet har høy etterforskerkompetanse, og at denne er forankret i dokumentert kunnskap.

Politihøgskolen tilbyr et erfaringsbasert masterstudium i etterforskning for å møte behovet for praksisnær og kunnskapsbasert faglig fordypning. I tillegg til faglig fordypning, legges det i utdanningen vekt på kritisk refleksjon over faglig praksis, etiske dilemma og roller i etterforskningsarbeidet.

Gjennom økt fenomenforståelse innen fagfeltet og styrket kompetanse i anvendelsen av kunnskapsbaserte etterforskningsmetoder, skal masterutdanningen bidra til videre teoretisk og praktisk utvikling av etterforskningsfaget i politiet som kunnskapsintensiv organisasjon. Masterstudiet har et omfang på 90 studiepoeng.

Formålet med masterutdanningen i etterforskning er å øke evnen til å reflektere kritisk og kunnskapsbasert over etterforskningsfaglige problemstillinger hos etterforskere og etterforskningsledere i politi og påtalemyndighet. Etter fullført utdanning besitter studentene helhetlig og refleksiv kompetanse innen etterforskningsfeltet samt analytisk og evaluerende forståelse innen de generelle etterforskningsmetodene. Studentene vil bli kvalifisert til oppgaver knyttet til analyse og kvalitets- og kunnskapsutvikling innen etterforskningsfeltet.

Studiet kvalifiserer ikke automatisk for opptak til ph.d.-studier

Søkere må ha fullført ett av følgende utdanningsløp:

• Bachelorgrad- eller 3-årig politiutdanning
• 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 60 studiepoeng eller tilsvarende fra studier med relevant fagkrets på universitets- eller høgskolenivå (inkludert videreutdanninger)
• 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 1680 timer etterutdanningskurs
• 2-årig utdanning fra Politiskole og minimum 5 års relevant yrkespraksis utover det formelle kravet om 2 års relevant yrkespraksis
• Bachelorgrad i juridiske fag eller annen relevant bachelorgrad fra universitet eller høgskole

Søkere må også ha:

• Minimum to års relevant yrkespraksis innen etterforsking etter endt grunnutdanning
• Et pågående arbeidsforhold i politi- og lensmannsetaten eller påtalemyndigheten i Norge/Norden

85 % av studieplassene forbeholdes søkere fra Norge.

Inntil 5 studieplasser forbeholdes politiansatte ved Politihøgskolen.

Øvrige studieplasser tildeles på bakgrunn av konkurransepoengsum.

Studentene har etter gjennomført masterutdanning:

• inngående kunnskap om etterforskning som fag og yrkesfelt
• spesialisert innsikt i spesifikke saks- eller metodefelt innen etterforskning
• inngående kunnskap om de kunnskapsformene som etterforskningsfaget er forankret i, både erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og metode
• inngående kunnskap om planlegging, design og gjennomføring av faglige prosjekt- og utviklingsarbeid i etterforskning
• inngående kunnskap om etterforskningens plass og deres betydning i bekjempelse og forebygging av kriminalitet

Studentene kan etter gjennomført masterutdanning:

• reflektere kritisk over gjeldende kunnskap og praksis i etterforskning og etterforskningens rolle i rettsprosessen
• analysere teorier, begreper og metoder som anvendes innen etterforskning
• anvende relevante vitenskapelige metoder i kunnskapsutvikling innen etterforskning
• kritisk analysere ulike kunnskaps- og informasjonskilder
• utvikle og gjennomføre faglige prosjekt-/utviklingsarbeid
• planlegge, gjennomføre og evaluere etterforskningsarbeid

Studentene kan etter gjennomført masterutdanning:

• analysere og vurdere avanserte faglige problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen organisering og ledelse av etterforskningsoppgaver
• formidle selvstendig arbeid og beherske faglige og vitenskapelige uttrykksformer
• kommunisere faglige problemstillinger, analyser, metodisk tilnærming og konklusjoner innenfor et avgrenset kunnskapsområde innen etterforskning
• medvirke konstruktivt og kritisk i innovasjonsprosesser og nytenkning innen etterforskning
• analysere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen

Masterstudiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og har en normert studietid på 3 år. Samlingene kan fordeles over kortere og lengre tid, og være fysiske og/eller nettbaserte.

De to første emnene gjennomføres i løpet av første og andre semester. Emne 3 går i tredje semester, det valgbare emnet, og emne 5 er lagt til fjerde semester. I de to siste semestrene foregår det selvstendige arbeidet med masteroppgaven, emne 6. Studentene får oppnevnt en veileder som bistår i oppgaveprosessen.

Hvert studieår anslås til ca. 840 timers studiearbeid. Totalt er omfanget av studiet beregnet til et omfang av ca 2500 studietimer. Studiet omfatter deltakelse i undervisning, arbeid med oppgaver enkeltvis og i grupper, levering av arbeidskrav, litteraturstudier, eksamener og masteroppgaven.

I undervisningen gjennomføres forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det legges vekt på veiledning gjennom hele studiet, primært knyttet til arbeidskravene og masteroppgaven. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet.

Arbeidskravene i det enkelte emnet må være godkjent før studentene får gå opp til eksamen i emnet. Alle eksamener i de obligatoriske emnene og det valgfrie emnet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

Undervisningsspråket i masterutdanningen er hovedsakelig norsk, men en del av læringsmateriell og undervisning være på engelsk.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Som hovedregel vil emnene gjennomføres med en kombinasjon av fysiske samlinger og nettbasert arbeid.