SKJULT-2E Grunneleggende informantbehandling - emne 2e (Høst 2025)

Politiet jobber med et bredt spekter av saker. I saker hvor det vurderes at Informasjon fra kilde eller informant kan være av betydning for å løse politiets oppgaver, har informantbehandleren som hovedoppgave å ha direkte kontakt med informanten. Informantbehandling regnes som en skjult etterforskningsmetode. Informasjonen politiet henter inn, må være anvendelig og pålitelig. Kontakten med informanter skal være innenfor rammene, som hovedsakelig er beskrevet i rundskriv og instruks fra Politidirektoratet. Alle ledd i politiets metodebruk må av hensyn til grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, kunne etterprøves.

Metoden bygger i stor grad på relasjoner mellom tjenestepersoner og informanter. Informanter er ofte personer som ferdes i kriminelle miljøer. Politidirektoratet stiller særlig høye krav til yrkesetisk standard hos de som har kontakt med informanter, deriblant informantbehandler. Det stilles formelle krav til en struktur med særskilt utpekte informantbehandlere og –veiledere i hvert politidistrikt og særorgan, med godkjent utdanning for sine henholdsvise roller.

Formålet med utdanningen er å sette politiet i stand til å gjennomføre informantbehandling med god kvalitet i henhold til gjeldende rammeverk og oppdatert forskning.

Kandidaten

• har kunnskap om kommunikasjons- og relasjonsteorier, og samtalemetodikk
• har kunnskap om politioperative og juridiske temaer, rammeverk og problemstillinger som omfatter informantbehandling
• har kunnskap om informantfagets egenart og relasjon til de øvrige, skjulte etterforskningsmetodene

Kandidaten

• kan anvende det rettslige grunnlaget og regelsettet innenfor informantbehandling på praktiske problemstillinger
• kan beherske kommunikasjonsteknikker i informantbehandling
• kan reflektere over egen utførelse som informantbehandler og justere denne under veiledning

Kandidaten

• har innsikt i juridiske og etiske problemstillinger i informantbehandling, herunder viktigheten av notoritet
• kan formidle informasjon innhentet gjennom informanter
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere informantbehandling innenfor politioperative prinsipper, og i tråd med juridiske og etiske krav og retningslinjer

Studiet er organisert som et intensivt deltidsstudium over én samling og egenstudier i forkant. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. I dette ligger praktiske og teoretiske øvelser, og individuelt arbeid. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis.

Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 210 timer.

Studiesamlingen gjennomføres samtidig med samlingen for informantveilederstudiet da det legges opp til noen felles læringsaktiviteter hvor studentgruppene skal samhandle i praksis. Det vil bli lagt stor vekt på samspillet mellom veiledere og behandlere. Det er krav til obligatorisk deltakelse på samlingen.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• Refleksjonsnotat i forkant av fysisk samling (inntil 1500 ord)
• Teoretiske og praktiske prøver i: fremgangsmåter, taktikk og teknikk innen informantbehandling

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav og oppgaver, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Det er av stor betydning at det ikke kan stilles spørsmål ved informantbehandlerens integritet eller habilitet. Studentenes egnethet vil bli vurdert gjennom hele utdanningsperioden. Studenten må vurderes som egnet for å kunne gå opp til eksamen, og vil bli vurdert gjennom arbeidskrav, oppgaver og i samhandling med andre. Studenten kan bli vurdert som ikke egnet på ethvert tidspunkt av studiet, og må da avslutte studiet.

Det vil i tillegg til kriterier forankret i beskrivelsen av læringsutbytte og arbeidskrav, bli lagt vekt på at studentene viser egnethet gjennom:

• Forståelse av egen rolle
• Evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og troverdig kommunikasjon
• Evne til å vurdere og håndtere risiko
• Evne til selvinnsikt og selvregulering

Videreutdanningen avsluttes med en individuell, muntlig todelt eksamen; én teoretisk kunnskapsdel og én praktisk case. Det benyttes vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått.