FORERADEK Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme (Høst 2025)

I regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra 2014 ble ansvaret for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge for første gang forankret i politidistriktene (tiltak 14). I denne forbindelse ble det opprettet såkalte forebyggingskontakter, senere kjent som radikaliseringskontakter, ved relevante politidistrikter. I forbindelse med nærpolitireformen ble det vedtatt at slike radikaliseringskontakter skulle opprettes i samtlige politidistrikt.

Formålet med dette studiet er å utruste politiets radikaliseringskontakter og deres samarbeidspartnere i PST, kommunene og kriminalomsorgen med den kunnskapen som er nødvendig for at oppdraget skal kunne løses så bra som mulig, med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Mer spesifikt innebærer dette oppdatert kunnskap om: (1) de juridiske og etiske rammene for det forebyggende arbeidet, herunder muligheter og begrensninger for informasjonsinnhenting- og deling på tvers av sektorer samt implementering av personrettede forebyggende tiltak; (2) ideologiske og organisatoriske kjennetegn for ulike trusselaktørtyper; (3) teorier om radikalisering og voldelige ekstremisme; (4) ulike forebyggingsstrategier og tiltak som kan inngå i det forebyggende arbeidet; og (5) verktøy og metoder for risiko- og/eller trusselvurdering

Kandidaten

• kjenner til de juridiske og etiske rammene for politiets forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
• kjenner til ideologiene og organiseringen bak sentrale trusselaktørtyper
• kjenner til sentrale teorier om radikalisering og voldelige ekstremisme
• kjenner til ulike forebyggingsstrategier og tiltak som kan inngå i det forebyggende arbeidet
• kjenner til ulike verktøy og metoder for risiko- og/eller trusselvurdering
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet radikalisering og voldelig ekstremisme

Kandidaten

• kan anvende juridisk kunnskap for å vurdere om en bekymring faller inn under politiets ansvarsområde
• kan anvende aktørkunnskap og teorier om radikalisering og voldelig ekstremisme for å identifisere aktuelle tiltak og rette samarbeidspartnere i ulike saker
• kan reflektere over hvilke forebyggingsstrategier og tiltak en selv utøver, og hvorvidt det kan være behov for justeringer
• behersker den sannsynlighetsbaserte tilnærmingen til trusselvurdering

Kandidaten:

• har innsikt i politiets roller og handlingsrom i møte med politisk ekstremisme, så vel voldelig som ikke-voldelig, i liberale demokratier
• kan planlegge og gjennomføre oppgaver og tiltak av relevans for det forebyggende arbeidet, alene og som deltaker i en tverrsektoriell gruppe, i tråd med etiske krav og gjeldende juridiske rammer
• kan formidle oppdatert kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme til kollegaer, ledelse, samarbeidspartnere og sivilsamfunnet
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere både innenfor og utenfor politiet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium, og vil som hovedregel gjennomføres over en periode på 3-4 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 280 timer.

Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av læringsaktiviteter på nett, to samlinger av fire dager, samt individuelt arbeid med mappeinnleveringer i forkant og etterkant av disse samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene som vil benyttes inkluderer individuelt arbeid, litteraturstudier, forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner, og scenarioog case-baserte øvelser

Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samlingene.

En nettbasert læringsplattform (Canvas) benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Studiets vurderingsform er individuell mappevurdering. Mappen består av tre oppgaver som alle må leveres for endelig vurdering:

• En skriftlig oppgave på 3000 ord (+/- 10%) hvor studenten har anledning til å demonstrere kunnskap og ferdigheter innen et bredt spekter av læringsutbyttebeskrivelsene
• En PowerPoint-presentasjon hvor studenten overfor sine medstudenter reflekterer over egen posisjon i fagfeltet
• Et refleksjonsnotat på 800 (+/- 10%) or hvor studenten bes reflektere over et tema fra den anbefalte litteraturen

Ved studiestart blir studentene informert om innleveringene og deres respektive tidsfrister for førsteutkast og endelig versjon av vurderingsmappen. Studentene får tilbakemeldinger på alle førsteutkast fra undervisere og/eller medstudenter før endelig versjon leveres.

Det benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Karakteren settes på grunnlag av mappen i sin helhet.