OKA-INTRO Operativ kriminalanalyse nivå 1 (Vår 2024)

Samfunnet blir stadig mer komplekst og er preget av globalisering, urbanisering og digitalisering. Det påvirker kriminalitetsutviklingen og stiller nye krav til politiets oppgaveløsning. Et stadig mer uoversiktlig kriminalitetsbilde gir behov for økt spesialisering innen etterforskning, og for økt og utvidet analysekompetanse (Meld. St. 29 (2019-2020); Politidirektoratet, 2017; Politihøgskolen, 2017) . Politiet trenger kompetanse innen metodikk og i å håndtere kompleksiteten i straffesaksarbeidet, slik at etterforskninger kan utføres i tråd med kravene til kvalitet og rettssikkerhet.

I norsk politi er det i hovedsak tre analyseretninger: Etterretningsanalyse, strategisk analyse og operativ kriminalanalyse. Samtidig som disse har ulike formål, er det også metodiske likheter mellom dem. Operativ kriminalanalyse er en metode som benyttes i etterforskning som innebærer å redusere kompleksitet i innsamlet informasjon for å tydeliggjøre og tilgjengeliggjøre dens betydning. Det gjøres blant annet ved å dele opp, strukturere og etablere forbindelser i informasjonen, samt visualisere, fortolke og evaluere den. Metoden kan brukes i de fleste saker og skal bidra til oversikt, kontroll og beslutningsstøtte i etterforskningen.

Kunnskap om hva operativ kriminalanalyse er og analysens funksjon i straffesaksarbeid, er nødvendig for å kunne utnytte potensialet i komplekse informasjonsgrunnlag.

Formålet med utdanningen er å øke den grunnleggende forståelsen for operativ kriminalanalyses funksjon og potensial i etterforskning, og dermed bidra til kvalitet og rettssikkerhet.

Studentene har etter gjennomført videreutdanning kunnskap om:

• ulike retninger innen analyse i norsk politi og operativ kriminalanalyses utvikling, tradisjon og egenart
• sentrale begreper og prinsipper innenfor operativ kriminalanalyse
• etterforskningsprosessen og hvordan analyse kan benyttes i etterforskning og bevisbedømmelse
• grunnleggende analysemetodikk, prosesser, teknikker, verktøy og produkter
• analytikerens rolle og funksjon, analysestrategier samt organisering og samarbeid nasjonalt og internasjonalt
• straffeprosess og etikk i analysearbeid
• relevante lover, forskrifter og instrukser
• potensielle feilkilder i analysearbeid

Studentene kan etter gjennomført videreutdanning:

• planlegge og gjennomføre enklere analyser ved bruk av ulike metoder, teknikker og verktøy
• forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• utarbeide og formidle analyseprodukter
• vurdere behov for analysebistand i sak og kunne konkretisere hva bistanden skal omfatte

Studentene kan etter gjennomført videreutdanning:

• forstå grunnleggende analysemetodikk og se muligheter og begrensninger i bruk av operativ kriminalanalyse
• identifisere og vurdere etiske og juridiske dilemma i arbeidsutførelsen
• forstå hvordan kvalitet i informasjonsbehandling har betydning for kvalitet i etterforskning

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 3 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 210 timer.

Studiet er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 21 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og vil være helt nettbaserte. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Videreutdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i analysearbeid, som kobles til relevant teori.Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter blant annet individuelt

arbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, praktiske øvelser, digitale læringsressurser, forelesning og case.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• Individuell, skriftlig oppgave (1600 ord +/- 10%)
• Medstudentrespons på en annens oppgave

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Studiet avsluttes med en digital test.

Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått.