KRIFO-IND Kriminalitet og kriminalitetsforebygging på individ- og gruppenivå (Vår 2024)

Forebygging er i kjernen av politiets samfunnsoppdrag. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig (jf. Politiloven § 1). I ethvert tilfelle gjør politiet størst nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser (jf. Politiinstruksen § 2-1).

Forebygging er politiets hovedstrategi. Dette betyr at politiet må møte fremtidens kriminalitetsutfordringer ved i størst mulig grad avverge, forhindre og forebygge kriminalitet. For å få til dette må alle fagmiljøer og nivåer i politiet se forebygging av kriminalitet som viktig for sitt arbeid. Forebygging skal ligge til grunn for politiets tankesett uavhengig av hvor i organisasjonen en arbeider og uavhengig av hvilke arbeidsoppgaver en har ansvar for.

Det kriminalitetsforebyggende politiarbeidet retter seg mot kriminalitet på individ- , gruppe- og samfunnsnivå. Politihøgskolen tilbyr to videreutdanninger innen kriminalitetsforebyggende politiarbeid, som samlet sett gir kunnskap om hvordan politiets forebyggende virksomhet kan og bør organiseres på disse tre nivåene. Utdanningene gir også kunnskaper om hvordan vurdere og evaluere politiets forebyggende virksomhet.

Politiet er som andre myndighetsutøvere pålagt å samarbeide med andre aktører i det forebyggende arbeidet. Politisk og faglig er det stor grad av enighet om at kriminalitetsforebygging ikke er politiets ansvar alene. Politihøgskolens videreutdanninger i kriminalitetsforebyggende politiarbeid vektlegger derfor også å fremme polititjenestepersoners samhandlingskompetanse og samarbeidsformer med profesjonelle fra andre etater samt frivillige aktører.

Videreutdanningen beskrevet i denne studieplanen retter seg mot den personorienterte kriminalitetsforebyggingen. Den personorienterte kriminalitetsforebyggingen handler om å avdekke og analysere årsaker til kriminalitet for å redusere risikoen for lovbrudd hos individer og grupper. Politiet har en viktig rolle i å identifisere individer og grupper som står i fare for å begå kriminalitet og henvise til rette hjelpeinstans.

Videreutdanningen innen personorientert kriminalitetsforebygging skal bidra til å høyne den forebyggende kompetansen hos ansatte i politiet og deres samarbeidspartnere. Videreutdanningen skal også bidra til å fremme en proaktiv og trygghetsskapende kriminalitetsforebyggende praksis. Studiet skal bidra til å gi faglig fordypning i kriminalitetsforebyggende politiarbeid og å skape en samarbeidspraksis som fremmer dette målet.

Det kriminalitetsforebyggende politiarbeidet retter seg mot kriminalitet på individ- , gruppe- og samfunnsnivå. Politihøgskolen tilbyr to videreutdanninger innen kriminalitetsforebyggende politiarbeid, som samlet sett gir kunnskap om hvordan politiets forebyggende virksomhet kan og bør organiseres på disse tre nivåene, samt verktøy til å vurdere hvorvidt det er oppnådd.

Den ene videreutdanningen konsentrerer seg om den personorienterte kriminalitetsforebyggingen, mens den andre handler om den lokalorienterte kriminalitetsforebyggingen. Hver av videreutdanningene er en selvstendig kvalifikasjon, men ved å gjennomføre begge utdanninger vil man få en mer helhetlig forståelse av politiets kriminalitetsforebyggende arbeid.

Læringsutbyttebeskrivelsene i videreutdanningene er utformet i tråd med nivå 7 i kvalifikasjonsrammeverket.

Studentene har etter gjennomført utdanning inngående kunnskap om:

• ulike forståelser av kriminalitets- og forebyggingsbegrepet
• ulike forklaringsmodeller til kriminalitet på individ- og gruppenivå
• kriminalitetsbildet, kriminalitetsutviklingen og –trender, og ulike metoder for å analysere dette
• risiko- og beskyttelsesfaktorer
• ulike kriminalitetsforebyggende tilnærminger og perspektiver rettet mot individer og grupper
• ulike former for kriminalitetsforebyggende samarbeid og relevante aktører

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

• kritisk vurdere eksisterende praksis og forståelser, og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor det kriminalitetsforebyggende arbeidet rettet mot personer og grupper
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og etablere tillitsskapende kriminalitetsforebyggende praksiser
• forklare lovbrudd og vurdere konsekvenser av ulike forebyggende tilnærminger
• anvende ulike kunnskapskilder for å forebygge kriminalitet
• planlegge, gjennomføre og evaluere kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging rettet mot individer og grupper, sammen med andre aktører

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

• på en selvstendig måte forvalte og videreutvikle det kriminalitetsforebyggende arbeidet knyttet til personer og grupper som står i risiko for å begå, har begått og/eller berøres av kriminalitet
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det kriminalitetsforebyggende arbeidet knyttet til personer og grupper, både med spesialister og til allmennheten
• identifisere og vurdere etiske dilemma i politiets forebyggende arbeid rettet mot individer og grupper som står i risiko for å begå, har begått og/eller berøres av kriminalitet
• vurdere tiltak, egen rolle og praksis som forebygger

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 5 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 420 timer. Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 105 timer, som kan fordeles over kortere og lengre tid og kan være helt eller delvis nettbasert. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på at disse er fleksible, varierte og med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, som kobles til relevant teori.

Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for studentene får avlegge eksamen:

• En populærvitenskapelig artikkel (eksempelvis en drøftende kronikk) der studentene reflekterer over et sentralt tema i studiet som knyttes til egen praksis. Tema og problemstilling skal godkjennes av fagsvarlig. Artikkelen (på inntil 1000 ord) skal være publiserbar og klar for innsendelse til fagtidsskrift eller aviser.
• Delta i gruppearbeid, hvor man tar utgangpunkt i en utfordring, og drøfter ulike forebyggende tilnærminger til denne. Arbeidskravet skal leveres som en videopresentasjon.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Videreutdanningen avsluttes med en muntlig eksamen, hvor studentene skal drøfte og reflektere over egen forebyggende praksis ved hjelp av teori/pensum.

Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.