KIFS890 Konflikthåndtering i et mangfoldig samfunn (Vår 2024)

Norge er et mangfoldig samfunn. Det kan være både synlig og usynlig mangfold som kan omfatte variasjoner i henhold til etniske opprinnelse, kulturell tilhørighet, religiøs bakgrunn, alder, kjønn, seksuelle orientering, funksjonsnedsettelser, sosial bakgrunn, interesser osv. Dette mangfoldet medfører møter mellom individer, grupper og kulturer med ulike erfaringer, bakgrunn og utgangspunkt som kan ha ulike grunnleggende virkelighetsforståelser og verdier. Dette er ofte positivt, men kan også resultere i konflikter som kan være vanskelig å håndtere. Selv om konflikter er ulike, og skjer i forskjellige kontekster, kan de ha noen felles kjennetegn. Konflikter kan oppstå, og utvikler seg gjennom, menneskelig samhandling enten på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå. Samtidig har en rekke hendelser som involverer minoriteter og politi internasjonalt økt fokuset på politiets adferd og kommunikasjon i situasjoner der beslutninger må fattes hurtig og situasjonen er uklar. Samfunnet stiller, og bør stille, store krav til hvordan politiet møter ulike samfunnsgrupper.

For å kunne utføre sitt samfunnsmandat på en profesjonell og tillitsfull måte er det viktig for politiet å ha kunnskap om, forstå erfaringer og bakgrunn om, de svært ulike utgangspunktene befolkningen har. Dette fremheves i den nye handlingsplanen «Mangfold, tillit og dialog» - 2022 – 2025, utarbeidet av Politidirektoratet, hvor det settes søkelys på tillit og dialog som viktige satsningsområder for å styrke politiets arbeid med mangfold. Handlingsplanen sier:

«Politiet er avhengig av tillit i befolkningen. Det er derfor avgjørende at politiets virksomhet bidrar til nærhet, dialog og trygghet. Politiet skal ha god kompetanse og kunnskap om mangfold, være åpent og inkluderende, kommunisere rettferdig og respektfullt, og bygge gode relasjoner til alle grupper av innbyggere». (Politidirektoratet, 2022, s. 26).

Politiet, og mange andre offentlig tjenesteutøvere, må videre ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter til å forstå, forebygge og håndtere konflikter av mer eller mindre alvorlig karakter. Å forstå konflikters dynamikk, ha kunnskap om forskjellige konflikthåndterings- og meklingsstrategier, ha kunnskap om eskaleringsrisiko og å ha et kultursensitivt perspektiv, blir viktig. Særlig politiet må kunne gi alle borgere tillit til at det er likhet for loven og at den makten som anvendes er forholdsmessig. Det er derfor viktig at tjenestepersonene har høy bevissthet om egen yrkesutøvelse og hvordan bevisste og ubevisste holdninger påvirker denne.

Politihøgskolen vil bidra til dette gjennom å tilby videreutdanningen «Konflikthåndering i et mangfoldig samfunn». Formålet med videreutdanningen er å videreutvikle deltakernes forståelse for det mangfoldige samfunnet og gjøre dem bedre rustet til å forebygge og håndtere konflikter de kan stå overfor, på en tillitsvekkende, respektfull og likeverdig måte.

Videreutdanningen er bygget opp som et selvstendig løp, med en unik profil som er tydelig knyttet til politiets rolle og yrkesutøvelse. Det gis derfor ikke faglig godkjenning eller fritak fra deler av utdanningen selv om liknende utdanninger er gjennomført ved andre utdanningsinstitusjoner.

Videreutdanning i konflikthåndtering i et mangfoldig samfunn kan innpasses i Politihøgskolens masterutdanning i politivitenskap, ut fra en vurdering av nivået på læringsutbyttebeskrivelsene.

Studentene har etter gjennomført videreutdanning utdypet kunnskap om

• Konfliktdynamikker

  • Hva er en konflikt
  • Hva bidrar til å etablere, vedlikeholde og eskalere konflikt
  • Hva bidrar til å deskalere konflikt
  • verdier og polarisering

• Konfliktkontekster og lokale og globale konfliktsammenhenger

  • globalisering og migrasjon
  • menneskehandel, slaveri radikalisering/ekstremisme
  • hatkriminalitet

• Faktorer som påvirker konflikter

  • politikk
  • religion og livssyn
  • familiekultur
  • kjønn
  • sosial status og klasse
  • sosioøkonomiske forskjeller
  • diskriminering, rasisme og fremmedgjøring
  • fremmedfrykt
  • eksiltilværelse (asyl og flyktning) og psykisk helse
  • ydmykelse og krenkelser
  • identitet og tilhørighet
• Hensiktsmessige dialogmetoder ved konflikter
• Gjenopprettende praksiser
• Megling
• Tillit og relasjonsbygging
• Metoder for å forebygge ulike former for konflikter
• Mental forberedelse og debrief knyttet til konfliktsituasjoner
• Empowerment og resilience
• Empatisk og relasjonell tilnærming
• Etisk refleksjon og tilnærming
• Maktpyramiden og myndighetsutøvelse
• Politiets ansvar og rolle i å skape tillit og trygghet i et mangfoldig samfunn
• Tverretatlig og faglig samarbeid
• Hvordan politiet i andre land arbeider med konflikthåndtering i et mangfoldsperspektiv

Studentene kan etter gjennomført videreutdanning

• Analysere konfliktsituasjoner, og drøfte mulige bakgrunnsvariabler for konflikt og konflikteskalering
• Drøfte hvordan konflikter eskaleres og vedlikeholdes, og kan deskaleres, i en gitt kontekst
• Vurdere, og sette inn tiltak for å redusere, skadepotensiale av konflikter
• Fasilitere dialog med individer og grupper med ulik bakgrunn i ulike konfliktsituasjoner
• Forebygge konfliktsituasjoner og bidra til å skape tillit
• Vise forståelse for at ulike aktører ser ulikt på konflikter og konflikthåndtering
• Reflektere over og analysere egen rolle- og oppgaveutførelse
• Tilnærme seg ulike konfliktsituasjoner på en helhetlig måte
• Samarbeide med andre aktuelle, både interne og eksterne, aktører i konfliktarbeid

Studentene kan etter gjennomført videreutdanning:

• Fremstå med innsikt, åpenhet og etisk bevissthet i konflikthåndtering
• Vise innsikt i hva yrkesrollen innebærer i et komplekst og mangfoldig samfunn
• Reflektere over handlingsvalg og håndtere konflikter i et mangfoldig samfunn på en profesjonell måte
• Forstå betydningen av å vise empati for mennesker i konflikt
• Anerkjenne betydningen av å samarbeide med andre tverretatlige- og faglige samarbeidsinstanser for å forebygge og arbeide med konflikter på en effektiv og sikker måte
• Anvende mangfoldskompetanse med bevissthet om hvilke faktorer som åpner eller lukker mulighetene for kommunikasjon og konflikthåndtering

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 6-8 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 560 timer.

Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter i og utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og kan være helt eller delvis nettbasert. En av samlingene inkluderer en studietur. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til å gi studentene et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Videreutdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i arbeid knyttet til konflikthåndtering i mangfoldige samfunn, som kobles til relevant teori.

Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter forelesninger, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling, rollespill, individuelle refleksjoner og gruppeoppgaver. Arbeid med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisning og i arbeid med oppgaver. Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene har fra eget praksisfelt. Det er vesentlig å finne frem til eksempler som krever tverrfaglig samarbeid.

Det vil legges vekt på læringsaktiviteter som fokuserer på kommunikasjonsferdigheter. Gjennom samlingene vil studentene opparbeide seg både teoretisk forståelse og praktisk anvendelse i kommunikasjon- og dialogverktøy.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• En gruppeoppgave knyttet til studieturen. Arbeidet skal belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Omfanget skal være ca. 2000 ord (+/- 10 %).
• En refleksjonsoppgave knyttet til en valgt skjønnlitterær bok eller film som kan belyse konflikthåndtering i et mangfoldig samfunn. Omfanget skal være ca. 1000 ord (+/- 10 %). Refleksjonene skal presenteres i plenum for medstudentene.
• Et avsluttende refleksjonsnotat om egen læring gjennom hele utdanningen. Omfanget skal være ca. 1500 ord (+/- 10 %).

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Videreutdanningen avsluttes med innlevering av en individuell fagoppgave med et omfang på 4000 ord ((+/- 10 %).

Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.